Strikkes ovenfra og ned Og noen oppskrifter er laget slik at en må sitte og tenke en halv dag…. som jeg gjorde med denne, før jeg fikk en Aha-opplevelse og satte i gang. Strikke ovenfra og ned…. jeg liker det…. når jeg har kommet i gang 😀
Når etterforskeren Kat Donovan matcher med forloveden som forsvant flere år tidligere, på en datingapp, lærer hun at noen hemmeligheter er det best å la ligge kopiert fra nettet
alt låg til rette muligheitene var så mange du skulle både det eine og det andre og det tredje du gleda deg måla som var satt og du skal det fortsatt, glede deg, og nå mål alt ligger der enno det tek berre litt lenger tid før du kan benytte deg av det, akkurat no
tid du føler på at du ikkje kan vente tida går i frå deg og alle planar og ynskjer du har men ein ting er sikkert du kjem ingen vei utan å ta det langsomt ei stund tida må til for å kome på rette spore så er du der brått igjen og kan ta til på alt som har ligge der og venta eit skritt av gangen ein dag av gangen og av og til er det timane, minutta og sekunda som tek deg vidare i sakte tempo mot dine mål
Nede ved sjøen langs bølgeskvulp og båthus bor en familie, som har tatt oss alle med storm Det er Trollbarna det er snakk om, trolleri trollera Denne familien er bare så kjekk og grei Trolleri – trollera – kaste stein – hoppsan hei
De heter Trollbarna – fordi de en gang var barn av troll Det er det de sier, når de forteller sin historie At de har vært trollete kan så være, men varmere trollbarn skal en lete lenge etter Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei
På oppdagelse og sommer-utflukt – ned til sjøen vi hadde planlagt Og blant tang og tare, og bølgeskvulp, med store smil og “hei hvem er dere” blei vi møtt av Trollbarn-familiens nysgjerrige blikk Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei
De har blitt våre gode venner, trolleri trollera Langs elvens bredder har de ennå ikke vært men de er hjertelig velkommen, det er sikkert og det er visst Vi er som en stor familie, vi er enige om akkurat det Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei
Pinni smaker på ordene i sangen, mens hun gynger sakte i gyngestolen Det må bli en melodi til den etter hvert… Først må teksten og orda stemme over ens, og hun nikker enig med seg selv
September har seget på Og med september kom flere varme sommerdager Det er litt rart det, når sommeren kommer i september Så sent på året Men det er godt også – for da blir høsten og vinteren litt kortere Ja, det blir slik, kortere, tenker hun videre og sovner der hun sitter og gynger trolleri trollera hoppsan hei…..
Pinni våkner med et rykk Nei, her kan hun da ikke ligge – å sove bort dagen slik Hun stavrer seg ut av gyngestolen og setter på vann til en kopp te Ikke har Pinni spist frukost en gang, og klokka er snart midt på dagen Jaja, det er vel lov av og til, og bare gjøre “ingenting”, tenker Pinni med seg selv Hun har da kommet på en ny sang – det er ikke lite det Artig om den kan være noe å fremføre for de nye vennene ved en anledning – kanskje til neste sommer – tenker Pinni Ja, det må bli slik Hun sukker litt og rører rundt i teen Tar litt honning i den, og setter seg rett og slett i gyngestolen igjen Hun varmer et rundstykke i ovnen Etter en stund kvepper Pinni til – hun har rett og slett duppet av igjen, og kjenner matlukt Åh hjelpe meg, det er rundstykket mitt! Pinni jumper ut av gyngestolen og strener mot ovnen – og det gode rundstykket står der og skinner svart i mot henne Åh nei – roper Pinni Men lykka var at hun oppdaget det i tide Tenk om hun ikke hadde våknet igjen da
Dette forstår hun mindre av – for hva er det – er det høstslapphet som har seget over henne Sovner i tide og utide Kanskje hun ikke må sette seg i den gode gyngestolen hele tiden – hehehe for hun gynges rett og slett litt i søvn kanskje, tenker Pinni og rister litt på hodet Jaja et nytt rundstykke får prøve seg – og nå sitter hun klar ved kjøkkenbordet og venter En ny kopp te har kommet til, og rundstykket blir akkurat som det skal være, og med litt smør og syltetøy på – av det hjemmelagede blåbersøyltetøyet – så nyter Pinni frukosten Ah – nå er hun klar for resten av dagen.
Folk er folk, og vi har alle vårt Noe vises på utsiden, mens annet ligger på innsiden Man kan av og til se det i ansiktet – at noe er på gang Når smerten jager eller noe er galt, da vises det i ansiktet En bekymringsrynke, grimasje eller en tåre, kanskje Vi har alle vårt, det er helt sikkert Det er bare det at ikke alle ytrer det Så blir du overrasket over historien som kommer, for det var så uventet Hvem skulle tro at DU hadde slike plager, det skulle en ikke tro Det skjer i det stille, hos mange Hvorfor rope det ut Hvorfor fortelle i det hele tatt Det er ikke alt en trenger si Men det er greit å vite, ikke sant Det er greit å dele med noen, om ikke hele verden Noen roper det ut Andre forteller aldri Folk er folk – så forskjellige som dagene er ulike Og er det slik da, at dagene er så ulike Når noen dager føles som de går igjen dag ut og dag inn Folk er folk på godt og vondt og da er vi kanskje ikke så ulike allikevel Bare litt
Bevegelse Den sørens isjiasen gir ikke slipp og det er ikke godt å bøye seg eller gå langt igjen Men en tur langs Larsstien må det bli Det er opp og ned med formen og ryggen – noen dager er bedre enn andre
Det har pøset ned med regn – men i det jeg startet å gå – kom sola frem – og blei skinende på himmelen resten av dagen, så langt Jeg blir møkk lei smerter – men må leve med de – og det er bare å gønne på…. Det blir ikke bedre av å sitte inne Men det jeg kjenner, er at turen i dag ikke var så god for ryggen som jeg håpte La gå….! Trening og aktivitet må til! Og fotografering – som jeg elsker å gjøre 😀
Naturens kunst malt i sand Naturens kunst sånn over det hele
det var det du skulle hugse ja, du kom på det der og då, og hadde så nær glemt det hake ut etter kvart alt som er gjort er gjort alltid noko på tapetet rekk ikkje alt, så noko må gjerast ein annan dag hugse på det i dag i morga må det gjerast notere ned også må du ikkje gløyme det huff det hadde du gløymt skal gjere det no med ein gong også må du hugse det du skal hente kva var det no igjen du skulle hugse fyrst av alt