Dette med å tenke tilbake
Og hun kommer stadig tilbake til båtferden de hadde – hun og vennene hun blei kjent med langs med, for lenge siden nå
Vennene som hun til dags dato har, og kan besøke når som helst, i nærheten

Hun tenker på ideen de hadde med å reise ned elva med båten, ut på det store havet, og hjelpe der det trengtes
Og at det ikke gikk så bra – fordi båten forliste med mannskapet – men heldigvis – alle klarte seg

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men dette med å hjelpe
Pinni tygger på tankene som svirrer i hodet
De hjelper hverandre de som bor her ved elva
Det er bare så fantastisk, dette samholdet de har
Og når nye kommer til, gjør de alt de kan for at de skal finne et egnet sted, som er trygt
De ønsker alle velkomne, som trenger det

De som blei igjen da “den store reisen” startet – passet på langs stien,
og hjalp de som trengte det, da også,
og ønsket Pinni og venner velkommen hjem,
da de trengte det, etter forliset og tiden som hadde gått siden da
Tenk å ha slike venner!

Det å hjelpe gir en så god følelse
Og det å hilse på alle Pinni møter, er bare blitt naturlig
Et hei eller et smil eller et nikk
Slik du viser at du har sett vedkommende
De fleste hilser tilbake
Noen mener kanskje at det ikke er “vanlig” å hilse på fremmede – men det er jo egentlig litt fint, tenker Pinni Konglefrø, å hilse – og kanskje de kommer i prat
Det har jo skjedd opp til flere ganger

Pinni glemmer helt at hun har laget seg en kopp te – og setter seg opp i gyngestolen, og smaker på en lunken men god te
Gyngestolen er gull verdt, og det er alltid der Pinni finner roen, og som oftest faller i søvn

Men nå er dagen i startgropa
Gradestokken har falt betraktelig, etter hetebølga som var her i sommer, og høsten har tatt en liten bit inn på teppet
September er like rundt hjørnet, og bladene har sakte men sikkert begynt falle til bakken
En ny tid – høsttid
Og den er vakker, tenker Pinni, og nikker for seg selv
Alle de vakre fargene som popper frem

Teen var god den, selv om den var lunken
Det ser ut til å bli en strålende dag med sol fra klar blå himmel
Det er godt det, etter alt regnet som har falt siden hetebølgen
Heldigvis holdt vannstanden seg innen for så det ikke ble oversvømmmelser rundt omkring

Pinni har gjort seg klar for den nye dagen
Tidlig oppe som hun er
I dag skal nabolaget møtes ved stranda – ved fjøresteinene der de møtte Trollbarna
Om de skal bade er en annen sak
Det er nok varmt i sjøen ennå, tenker Pinni med seg selv
Hun pakker nistekurv og rusler ut i sola

Der ute står de andre allerede
De trodde Pinni Konglefrø hadde forsovet seg eller noe annet var galt,
ja fordi hun ikke var av de første som var kommet til møteplassen
Pinni må le, og sier at hun har vært oppe lenge, men har hatt en hel stund i gyngestolen, og mimret – og glemte hele tiden
Alle må le litt
Den gyngestolen er gull verdt, sier de

Trollbarna-familien er på plass – og det blir mye artig gjennom en strålende dag, for alle som møtte opp
Det blei ikke bading på noen
Dette fordi det var en del rusk i sjøen, og brennmaneter vil ingen treffe på
Fint ved fjøresteinene, kjenne den friske luften og spise god mat i godt lag

De har en konkurranse gående en stund – der det er om å gjøre få en stein til å hoppe flest ganger på sjøen
Det er havblikk – så det er enkelt å se om en stein klarer noen hopp
Dette er vanskelig for mange, og Trollbarna tar raskt ledelsen
Men, det lure er å finne en flat nok liten stein – kanskje stor også – bare den er flat – og justere kaste-teknikken
De fleste klarer et hopp eller tre – og Trollbarna lærer villig vekk
De blir enige om at ingen vinnere kåres – og at alle fikk det til
Selv Pinni Konglefrø klarte et par hopp med en stein mot slutten
Veldig artig aktivitet – og stein var det jo nok av der på stranda

En fra Trollbarna-familiien holder en tale:

Vi takker våre venner fra elvenes bredder
Som tok i mot oss og ble våre venner
Vi er Trollbarn fra fjøresteinane – og fjøra er vårt sted
Blant naust og tang og tare – der er vårt vakre hjemsted

Trolleri trollera dere har blitt våre gode venner
Elvebreddens folk har knyttet sterke vennskapsbånd
En hjelpende hånd når vi trenger det som mest
Ikke nei i deres munn – bare glede og dugnadsånd
Trolleri trollera – dere er våre godeste venner

Pinni og de andre klapper i hendene og roper tusen takk for talen
Og de er så enige – at dette vennskapet er godt og verdifullt
De har det så morsomt sammen

Dagen er fortsatt lys når kvelden siger på, og det er på tide å komme seg hjemover
til elven og husene der
De takker for seg og tar til på veien
Fuglene kvitrer langs stien og graset er nyklippet her og der
Er det andre eller tredje gang de har klipt gresset nå skal tro
Og gule blomster titter frem over alt
Sensommer, tenker Pinni Konglefrø og smiler for seg selv
Det er sensommer, og snart er det tidlig høst
trolleri trollera…..

Både Pinni og flere av de andre i nabolaget nynner på disse orda i forskjellige toner, mens de rusler lenger og lenger vekk fra Trollbarna, og nærmer seg elveleiet og stien der
trolleri trollera …
kanskje blir det en ny sang, Pinni, var det en av naboene som sa,
med et smil

Pinni lukker døren bak seg, og faller ned i gyngestolen
Noe ligger og trykker på ene siden, og når Pinni kjenner etter, ligger det en flat liten stein i lomma
Pinni smiler for seg selv, og legger steinen på bordet
For en dag!
Takknemligheten siger innover henne, og hun faller i søvn
trolleri – trollera – kaste stein – hoppsan hei