Det er stille Og jeg har ennå ikke sett en eneste elg passere vinduet For de er her ute på bøgda Jaja jeg har sett de før, så det er ikke så nøye.
Det er fredag og snart helg Laila har fri i helga og det er veldig koselig I dag skal vi en tur til Elverum Besøke yngste datter til Laila, Ingeborg, som går sykepleien der Koselig
Vi er innom Øksna- familiehus til Ingeborg og Margrethe’s pappa 😊 En liten omvisning før vi suser inn til Elverum og studenten Ingeborg
Koselig 🤩
Tenk å være student igjen 😁❤️
Flotte Ingeborg 🩷
Det styrtregner – sola skinner – skyer…. god blanding denne september-dagen 🌧☀️👍
Bladene faller til bakken Det er absolutt ikke høst ennå, men de faller, ett og ett, til bakken En runddans Akkurat slik som det er med oss, menneske Bladene kommer, spirende om våren, menneske fødes hvert sekund Noen blad blir hengende lenge, akkurat som med oss, vi henger lenger, sammen eller hver for oss Noen blad overvintrer og blir sterkere neste vår, akkurat som med oss, vi blir sterkere år for år Men så er det de som faller, før høsten har kommet i gang De skulle ikke falle nå, tenker du med deg selv, men vi kan ikke rå med det De faller når de er klar Det samme med oss, menneske, av og til – så faller vi når vi er klar Det er bare det at vi faller også ganske ofte uten å være klar Hvorfor, kan ikke svares på Menneske kommer og menneske går – blad faller og blad spirer på nytt Folk er folk og blad er blad Litt likt og mye ulikt Hver sin skjebne gjennom årenes løp Noen står seg lenge og andre igjen faller tidlig Det er absolutt ikke høst ennå
Jeg har landet hos storesøs – og vi skal uansett regn eller sol, ha gode dager i lag Gode venninner vi er – fra langt tilbake Av og til bare havner jeg i “memory lane” da vi traff hverandre året 1987 – selv om vi helt sikkert så hverandre høsten 1986 da jeg flyttet til hybelhuset der hun også var Å begynne regne år skal jeg ikke gjøre – men det er laaaaaang tids bekjentskap dette her 🙂 Og et bekjentskap som jeg virkelig setter pris på Takknemlig for vennskapet som har vart alle disse åra Storesøs Laila
Det regner ute – men det gjør ingenting – for jeg sitter inne og koser meg med strikk – tv og forskjellig Laila er på dagvakt – også går hun på fri I ettermiddag kommer datteren hennes, Margrethe og kjæresten på besøk, og vi skal spise middag sammen Veldig koselig!
Det er ikkje enkelt å gå med rak rygg og hodet heva i dagens samfunn. Folk flest har så lett for å døme. Folk flest tek sin rett til å vite på forhånd. Vite, og gi viten vidare til andre.
Folk flest veit av og til meir enn den det gjeld, veit sjølv. Folk flest veit best? Går du med heva hode og rak rygg? Kanskje trur du da at du er noko bedre enn alle andre?
I følge folk flest kan det være noko i det, ja. Men det er berre sunt å gå med rak rygg og hodet heva. Da slepp ein verte lutrygga. Og er ein litt lut i ryggen ein dag, da veit folk flest noko der også.
mette josteinsdatter kvalsvik første gang delt september 2013
En tur inn til byen – rusle rundt – spise noe god mat – ta toget ut til Nordstrand igjen – og deretter suse avgårde mot Aurskog og storesøs Laila
Dagene fyker avsted og vi med dem
Mor og sønn-tur til Oslo sentrum
Varmt og fint med en god bris som rusker oss i håret Nesten for varmt for lang bukse… men september er uforutsigbar 😀 Vi fikk kjølet oss ned i ro, inne på Oliva ved Oslo S Det er alltid koselig å komme inn dit å spise noe godt
Så var det kort vei til toget etterpå Jeg kjente min begrensing pga smerte i foten høgre side – og det pga den lange turen i går Men det var jo bare greit og herlig i går – og greit og herlig med en liten tur sammen med Robert, i dag Slappe av, også er det tut og kjør ut til storesøs 🙂
Vinduer – innsikt og utsikt – likt eller ulikt Noe skjer, eller ingenting Stille, eller bare ensomt Litt pynt i vinduskarmen kan oppmuntre eller stenge for både utsikt og innsikt
du gjør det du kan så lenge du står oppreist så klarer du det, å gjøre det du kan og det du ikke kan det kan noen andre eller du gjør det du ikke kan fordi da lærer du noe nytt om du tør men det enkleste er å gjøre det du kan det du er trygg på så slipper det å bli noen overraskelser som at det du ikke kunne brått så kan du det også du bare gjør det du kan
God morgen fra Nordstrand En hakkespett gjorde sin antre – og jeg fikk endelig et “bra nok” bilde 😀 Det er fint å sitte slik og se utover fjorden og trærne, det kan poppe opp litt av hvert
I dag var planen litt utydelig – helt til jeg så den for meg 😀
Gå fra Nordstrand til Hauketo Opp bakken fra togstasjonen – til Øvre Prinsdalsvei – der jeg bodde som UNG 20 åring Fant ikke huset – muligens revet og bygget nytt – men fant huset til min gamle sjef fra tiden på Legevakta i Oslo – og ringte på døra der – for hun bodde også i Prinsdalsveien En mann kom ut, og jeg spurte etter Lisa – og han sa jeg dessverre kom et halvt år for sent Et helt halvt år for sent…. 🙁 Så trist…. Hun hadde kols, kunne han fortelle – og døde før hun fylte 80 år Lisa var en herlig dame Vi pratet en stund – mannen hennes og jeg —- og da jeg snudde ryggen til døra, og gikk derfra – gikk jeg meg rett på en marihøne Lisa, tenkte jeg….
Så ruslet jeg meg forbi Sloreåsen – på motsatt side av Hauketo stasjon – der vi bodde i to år Minner… Og så ville jeg gå turen jeg gikk så mange ganger med barnevogn – mot Hvervenbukta Og turen var lang den – men jeg kom meg dit – og – ja…. returen gikk langs gamle Mossevei
Fin tursti!
HVERVENBUKTA
For et herlig gammelt tre!
FISKEVOLLBUKTA
KATTEN
Så er jeg ved “Katten” – og er lykkelig over at jeg har kommet meg tilbake via gamle Mossevei – gått raskt gjennom tunnelen og opp trappene til gangveien Full panikk i tunnelen og trappene – smalt og ubehagelig – og alene – og tanker om at noe kunne skje…. man vet da aldri…. Phu! Jeg kom meg hjem til hula på Nordstrand
Dette er det lenge siden jeg har gjort – gått så MYE på en dag Og egentlig skulle jeg ikke heller – fordi jeg skulle ta toget fra Hauketo til Ljan – på returen – ,,, men…. når jeg var på Hvervenbukta – og visste at Katten lå like ved… så var det bedre å gå der, langs gamle Mosseveien – enn tilbake til Hauketo for å ta toget Sliten og vond kropp – men lykkelig egentlig Fordi jeg klarte det, selv om det kostet en del – og det gjorde vondt og kroppen gråt litt La gå! Jeg hadde gode sko!
Nå er det høyt med bena – og min yngste sønn skal lage Lasagne til oss om litt 🙂
Lag resten av dagen din så fin som mulig, og stå deg vel
kvifor stoppar du ikkje å skrive fordi du ikkje er tom for ord du har noko å seie fortelje eller formidle i skriftlig form og så lenge du har det fortsetter du er det ikkje rart vel at brått kan du være tom for ord bokstavane vil ikkje danse lenger pennen og tastaturet er stilt
