desember – den magiske tida…. ventetida?

 

Velkommen desember!

No er den her igjen, ventetida
Men kva er det vi ventar slik pÄ
Vi har liksom rusla inn i mĂžrket og mĂžrketida, og det er den tida Ă„ setje ut lyslenker over alt,
sÄ det lysnar litt
Lys i vindaug og lys ute ved dĂžra
Det varmar i den mĂžrkaste tida, og vi ventar
Ventar pÄ at desember skal kome
At fyrste helga i advent skal kome
For kva skjer dÄ, nÄr det brÄtt er den tida
DÄ Äpnar det seg ei lys atmosfÊre og mange blir glade og lykkelige

Det er adventstid –
kalendertid –
julebordtid –
julemessetid
og andre tider inn i ventetida
Vi ventar, ogsÄ er det i gang,
med julebaksten og julegavehandelen
Dette vi gledar oss til
Og er det dette vi ventar pÄ
Julebaksten,
julegavehandelen,
julevasken,
julemiddagar og julefestar
Er det ikkje det dÄ

HÞgdepunktet pÄ Äret er desember
Har du tenkt noko over det
Den siste mÄnaden i Äret, er den som er lysast pÄ sÄ mange mÄtar
Spenninga er til Ä ta og fÞle pÄ
Julegavene

 ynskjelistene florerar
FÄr du det du ynskjer deg
Adventskalendere – kva skjuler seg bak neste luke
Alle julefilmar og juleseriar
Blir det ei kvit jul?
Det er noko magisk over denne desembermÄnaden
Denne desembermĂ„naden som eigentleg har eit budskap i seg – som sĂ„ mange ser ut til Ă„ ha glĂžymt

Du har hÞyrt om vandringa til Jerusalem i alle dei Är,
Maria og Josef, dei tre vise menn, engelen Gabriel og Jesusbarnet i stallen

Men det er ikkje slik heime hjÄ deg lenger?
Fokuset er pÄ alt anna enn historie frÄ bibelen
Det er kva type pinnekjÞtt som skal i hus, dampa mÄr og alt anna godt
Handlelista er lang
Berre du har rÄa til alt som skal til for at ventetida og jula og desember skal bli sÄ bra som overhodet mogleg
Denne tida inn mot desember og forbi – ventetida og gleda og spenninga
Forventningane
Innfrir dei for deg
Sit du igjen med ein god fÞlelse nÄr nyttÄret ringast inn
For dĂ„ er ventetida over – den var over allereide pĂ„ sjĂžlvaste julafta

Denne tida som er elska av sÄ mange
Men det er kanskje like mange som ikkje elskar den – og som gruar seg til akkurat denne desembermĂ„naden
For det kostar skjorta for mange, og mange har ikkje rÄa til skjorta ein gong
Og mange har aldri hatt ei fredeleg jul Ă„ minnast
SĂ„ kanskje det er lurt Ă„ kike seg litt rundt
SjÄ pÄ medmenneska rundt deg, om dei ser lykkelige ut, eller spring rundt med stress-dyret pÄ skulderen
MÄ ha det og mÄ ha det,
ikkje glĂžyme det og i allefall kjĂžpe det
Den elska og forhatte ventetida
Ja for den er ikkje til glede for alle
Du veit det kostar, og du gruar deg
Å overleve desembermĂ„naden mĂ„ du berre

Det er vakkert bÄde inne og ute
Stjerna har vorte tent i vindauget
Ute lyser lenkene rundt hekk og trĂŠr
Det er noko magisk over det, er det ikkje vel
Det duftar av julekaker og varm glĂžgg i stova

Du hugsar godt korleis det var for lenge sidan
DĂ„ du var barn og hadde adventskalender med figurar i
Du berre elska det
Tida fþr – forventningane og gleda – spenninga
NĂ„r julegardinene kom opp pĂ„ lisje julafta – og treet og heile stova var pynta neste morgon,
pÄ sjÞlvaste julafta

Du verden for ei glede i eit lite barnesinn
Og godt var det vel at du ikkje visste kva det kosta dei vaksne Ă„ lage til slik

SĂ„ har du vakse opp og laga dine eigne tradisjonar
Dei har sklidd heilt vekk frÄ det som var
Men du gledar deg, for dette er den beste mÄnaden i heile Äret
Desember – forventningar – spenning – snþ og jul
Du veit ogsÄ at det ikkje er alle som kan feire jul, eller som ikkje feirar i det heile tatt
Vi er alle forskjellige
Men desember er ventetida og juletida sin mĂ„nad – og lys tendast og hĂ„p tendast
Om det er i eit lite barnesinn eller i eit vaksent sinn – sĂ„ stĂ„r hĂ„pet og gleda der – skinner sĂ„ fint gjennom mĂžrket der ute
Lyset og hÄpet
Trua pÄ at desember leverar
Og det som er heilt sikkert, i desember, er at sola snur og det gÄr mot lysare tider

Kanskje fÄr du eit julekort med gode ynskjer
Kanskje sender du eit julekort, med gode ynskjer, tru og hÄp
For vi trur og hÄpar, og lyset viser vegen
Men, julekorta har vi vel slutta med, har vi ikkje
Nei, nokon er der ute enno, og sender helsingar
Skulle kanskje vorte flinkar sjÞl ogsÄ

Det er vel dette som er mitt julekort til deg

 

God fþrjulstid til deg der ute 🎄

 

 

stranger things

 

 

Har du fulgt denne gjengen?
Disse familiene?

Sesong 5 er godt i gang og 4 episoder er ute!
Spennende!

Resten kommer i romjula  🙂

 

”””””””””””


Stranger Things er en amerikansk grĂžsser– og science fictionserie som har gĂ„tt pÄ Netflix siden 2016. Serien er skrevet og regissert av brĂždrene Matt og Ross Duffer.

NÄr en ung gutt forsvinner, avdekker en liten by et mysterium som involverer hemmelige eksperimenter, skremmende, overnaturlige krefter, samt ei merkverdig, lita jente. 

 

Handlingen i seriens fÞrste sesong er lagt til en smÄby i Indiana i 1983. En tolv Är gammel gutt forsvinner pÄ mystisk vis. Den lokale politisjefen iverksetter etterforskning, mens guttens kompiser begynner Ä lete pÄ egen hÄnd. Neste dag finner kompisene en psykokinetisk pike, som vet hvor den forsvunne gutten befinner seg. Samtidig som de jakter pÄ sannheten forsÞker et skummelt regjeringsorgan Ä dekke den til, men en mer lumsk kraft lurer ogsÄ.

 

Netflix kra­sja: «Stranger Things» gir 80-talet renessanse

I natt kom aller siste sesong. Sidan 2016 har serien gitt musikk frÄ 80-talet nytt liv.

– Det er sĂ„ utruleg mykje 80-talsnostalgi her, som gjer at serien appellerer til sĂ„ utruleg mange.

 

Serien er den mest sette engelsksprÄklege serien pÄ Netflix nokon gong.

Den blir omtalt som eit langt kjĂŠrleiksbrev til 1980-talet.

Mykje pÄ grunn av alle lÄtane som blir brukte i serien, meiner programleiar og musikkjournalist Sandeep Singh.

– Sesong etter sesong fĂ„r serien ein gammal hit opp pĂ„ listene igjen.

Songane «Should I stay or should I go» av bandet The Clash og «Never ending story» av artisten Limahl er to av songane som blei populÊre etter «Stranger Things».

– Men det var nĂ„r songen «Running Up That Hill» av Kate Bush blei spelt i sesong fire at det eksploderte, seier Singh.

LÄten gjekk nemleg rett inn pÄ fÞrsteplass pÄ dei globale hitlistene. 37 Är etter han kom ut for fÞrste gong.

All informasjon her er kopiert fra nettet

 

 

Petrine skogmus luke nr 8

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjĂžre?
Petrine skogmus piler inn i fÞrste og beste vei-valg og piler rett pÄ noe blÞtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjĂžr du her?
Petrine skogmus fĂžler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hþrer hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
SĂ„ svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der stÄr det to litt stÞrre mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gĂ„tt meg vill

 

 

 

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du mĂ„ ikke gĂ„ der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr – og lynet herjet vilt
Alle lþp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tÄrer triller ned pÄ et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjþre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet!
Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grÄ veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grÄter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun hÄper det, og tar noen skritt inn
Det er sÄÄÄÄ mÞrkt
ÅÄÄÄ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„
Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger –  det gĂ„r uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hĂžrer lyder
ÅÄÄÄ nĂŠrmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brÄtt
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer
Hun hĂžrer menneske-stemmer!
Åh nei Ă„h nei Ă„h nei
Hvor er hun pÄ vei nÄ?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler sĂ„ fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom
Hva er dette?!
SÄ er hun plutselig nede pÄ det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sÄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pÄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for Ä se bedre, gnir seg i Þynene, og virkelig studerer tingen inngÄende
Hun sperrer opp Ăžynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier pĂ„ – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke mĂ„ komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun,
sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Ăžrene:

du mĂ„ ikke gĂ„ der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei
Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – hþyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er sÄ sliten at hun rett og slett faller i sÞvn
DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur
Petrine skogmus vÄkner med et rykk
Hun hĂžrer grafsing

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjĂžre?
Petrine skogmus piler inn i fÞrste og beste vei-valg og piler rett pÄ noe blÞtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjĂžr du her?
Petrine skogmus fĂžler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hþrer hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
SĂ„ svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der stÄr det to litt stÞrre mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gĂ„tt meg vill

 

 

andre sĂžndag i advent

 

 

SĂ„ tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Det stÄr og skinner for seg selv og oss som er tilstede

SĂ„ tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

 

SÄ tenner vi to lys i kveld, to lys for hÄp og glede

De stÄr og skinner for seg selv og oss som er tilstede

SÄ tenner vi to lys i kveld, to lys for hÄp og glede

Inger Hagerup

 

En tur langs
Heid tursti
i godt lag med tantejentene –
det er vakkert lys ute – og stjerna lyser sĂ„ fint




Enda en vakker dag siger pÄ

 

“Julemanna” er i boks 🙂
Jeg tenker det holder med smÄkakebaking til jul nÄ
😀

i gĂ„r – running up that hill – SkagetĂ„a – mestring

 

I dag ( altsÄ i gÄr),
mÄtte jeg utfordre meg selv
Det er lenge siden jeg har gĂ„tt turen til SKAGETÅ pĂ„ NerlandsĂžya
Det er bratt oppover – helt til du kommer til flata og har fantastisk sti helt til toppen – men, det fþrste partiet er utfordrende
Jeg har gĂ„tt der mange ganger – og har ikke hatt problemer med hĂžyden – men det er pga tilvenning den gang da
Har man gĂ„tt mange nok ganger – er man trygg
I alle fall jeg – og har gĂ„tt der som en lek for et par Ă„r tilbake

Men, ja, lenge siden – og hĂžydeskrekken tok meg – og jeg krabbet meg oppover – lettere redd og engstelig – og fant pĂ„ en mĂ„te ikke balansen i kroppen
Men sĂ„ sĂ„ jeg noe rĂždt der oppe i stien –
og jaggu meg ga det meg mer energi og pĂ„gangsmot –
det rÞde som har ligget der under snÞen og klart seg gjennom den fÞrste vinteren som har vÊrt pÄ disse kanter


Litt slik at jeg ikke husket det var “sĂ„ ille” – men det er det ikke heller – det er som sagt tilvenning
Og det er en stund siden jeg har gÄtt slike turer
SĂ„ – derfor i dag – en utfordring!
Og jeg elsker disse turene – opp opp opp!

Kjenne mestringsfĂžlelsen og takknemligheten som siger inn
Det er en enorm fĂžlelse


Vel oppe fra bratta –
og det er ren autostrade resten av turen,
mot mÄlet
SunnmĂžrsalpene ligger og skinner hvite og vakre,
der i det fjerne

Det var mange hjerter pĂ„ stien i gĂ„r – og det betyr –
for min del –
i mine tanker –
at det var rett valg i gĂ„r –
Ă„ gĂ„ akkurat DEN turen 🙂

Det ER sÄ vakkert!
TÄrene kommer opp i Þyekroken, men blir liggende der
Lettere rĂžrt og takknemlig for Ă„ klare slike turer
Det krever sitt – og det koster – men viljen hopper bukk over smerten – og lar den ligge litt – helt bakerst i kþen
Helt fremst ligger gleden og opplevelsen – her og nĂ„

S K O R P A

Og da er jeg oppe ved MITT mÄl
Nemlig SkagetÄa  og utsikten rett mot Þya, Skorpa

Superglad!

 

Tenne lys –
drikke litt glþgg –
fotografere litt –
nyte stillheten –
kjenne pĂ„ mestringsfĂžlelsen –
ogsĂ„ gĂ„ videre –
retur pÄ litt annen sti

Takk for denne gangen,
vakre SkagetÄ!

Bestemte meg for Ă„ stoppe nede ved vannet – fĂžr jeg gĂ„r bratta ned igjen –
tenne lys og tenne bÄl

Denne figuren er ny-investert – og blei med rett fra butikken
Dette da jeg var innom og kjþpte krans til bestemor og bestefar sin grav –
som jeg passerer pĂ„ veien, i bil – mot parkering – fĂžr fjellturen
Og da fikk denne lille figuren vĂŠre med ut av butikken, tur-klar som den sĂ„ ut til Ă„ vĂŠre – og videre pĂ„ tur i sekken min –
sÄ plasseres den et sted hjemme etter lufteturen

Det er noe med det – Ă„ brenne bĂ„l pĂ„ tur
Hþre knitringen fra veden – lukta og flammene


Det er helt stille

 

Nedturen gÄr som en lek egentlig
Bratta er forsert og jeg fĂžler meg trygg

 

 

Petrine skogmus luke nr 7

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei
Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – hþyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er sÄ sliten at hun rett og slett faller i sÞvn
DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur
Petrine skogmus vÄkner med et rykk
Hun hĂžrer grafsing

 

 

 

 

 

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du mĂ„ ikke gĂ„ der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr – og lynet herjet vilt
Alle lþp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tÄrer triller ned pÄ et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjþre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet!
Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grÄ veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grÄter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun hÄper det, og tar noen skritt inn
Det er sÄÄÄÄ mÞrkt
ÅÄÄÄ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„
Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger –  det gĂ„r uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hĂžrer lyder
ÅÄÄÄ nĂŠrmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brÄtt
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer
Hun hĂžrer menneske-stemmer!
Åh nei Ă„h nei Ă„h nei
Hvor er hun pÄ vei nÄ?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler sĂ„ fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom
Hva er dette?!
SÄ er hun plutselig nede pÄ det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sÄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pÄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for Ä se bedre, gnir seg i Þynene, og virkelig studerer tingen inngÄende
Hun sperrer opp Ăžynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier pĂ„ – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke mĂ„ komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun,
sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Ăžrene:

du mĂ„ ikke gĂ„ der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei
Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – hþyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er sÄ sliten at hun rett og slett faller i sÞvn
DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur
Petrine skogmus vÄkner med et rykk
Hun hĂžrer grafsing

Petrine skogmus luke nr 6

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? 
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun,
sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Ăžrene:

du mĂ„ ikke gĂ„ der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du mĂ„ ikke gĂ„ der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr – og lynet herjet vilt
Alle lþp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tÄrer triller ned pÄ et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjþre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet!
Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grÄ veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grÄter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun hÄper det, og tar noen skritt inn
Det er sÄÄÄÄ mÞrkt
ÅÄÄÄ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„
Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger –  det gĂ„r uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hĂžrer lyder
ÅÄÄÄ nĂŠrmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brÄtt
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer
Hun hĂžrer menneske-stemmer!
Åh nei Ă„h nei Ă„h nei
Hvor er hun pÄ vei nÄ?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler sĂ„ fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom
Hva er dette?!
SÄ er hun plutselig nede pÄ det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sÄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pÄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for Ä se bedre, gnir seg i Þynene, og virkelig studerer tingen inngÄende
Hun sperrer opp Ăžynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier pĂ„ – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke mĂ„ komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun,
sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Ăžrene:

du mĂ„ ikke gĂ„ der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft

Helgeutfordring denne gang:

NOE MYKT


Garn er mykt og kan strikkes myke plagg av

 

 


Sand er mykt under fĂžttene

 

 


Et hjerte av stoff er mykt der det henger i naturen

 

 

Eg saknar den mjuke pelsen
Å legge nasa inn ved þyre, og snuse inn lukta
Den mjuke snuten og dei mjuke Ăžyrene
Heile deg var mjuk
Mjuk som ein ball
Med det stĂžrste hjarte og dei mest tillitsfulle auge
Øyre pÄ stilk og ein hale ivrig veivande frÄ side til side
Eg saknar mjukheita og tilliten
Gleda og kjĂŠrleiken
Meistringa i lag – legge kinne inntil og berre vére

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
6. desember 2025

 

 

Hunden Leia
og
katten
Mr Sniff

 

paint – himmelbro

Er det trygt?
Over stjernebro – snþdekt bro – himmelbro
Med forsiktighet og god tro – er det bare Ă„ gĂ„ pĂ„
Du kommer frem

Petrine skogmus luke nr 5

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? 
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sÄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pÄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for Ä se bedre, gnir seg i Þynene, og virkelig studerer tingen inngÄende
Hun sperrer opp Ăžynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier pĂ„ – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke mĂ„ komme i – for da er det over

 

 

 

 

 

luke nr 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du mĂ„ ikke gĂ„ der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr – og lynet herjet vilt
Alle lþp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tÄrer triller ned pÄ et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjþre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet!
Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grÄ veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grÄter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun hÄper det, og tar noen skritt inn
Det er sÄÄÄÄ mÞrkt
ÅÄÄÄ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„
Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger –  det gĂ„r uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hĂžrer lyder
ÅÄÄÄ nĂŠrmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brÄtt
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer
Hun hĂžrer menneske-stemmer!
Åh nei Ă„h nei Ă„h nei
Hvor er hun pÄ vei nÄ?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler sĂ„ fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom
Hva er dette?!
SÄ er hun plutselig nede pÄ det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sÄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pÄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for Ä se bedre, gnir seg i Þynene, og virkelig studerer tingen inngÄende
Hun sperrer opp Ăžynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier pĂ„ – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke mĂ„ komme i – for da er det over