Mr C fikk melding på telefonen; nordlys
Oj, kan vi ta turen til Flø da?
Og vi kjørte avsted
Fortsatt 9 varmegrader ute
En vakker desemberkveld med måneskinn
Det er altså så fascinerende med nordlys
Det var ikke mye – og det var godt skjult til tider – pga lyset fra månen og skyer…. men vi fikk sett det
Så kjører vi hjemover – og det er vakkert pyntet ved Ulstein marina
Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
luke nr. 4
Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
Juleformene er klare og sjokolade/ris-toppene like så 😀
Ristopper må man ha til jul…. eller?
Jaja jeg har i alle fall laget – og fått i frysen 😀
Oppskrift i bildet over her
Og bittelitt søl –
blir til et bittelite sølehjerte 💜
Onsdag og 9 varmegrader
En formiddagstur til Iverstranda – brenne lys og et lite bål – og opp i alt, blei det impulsivt så fristende med et bad – at jeg så gjorde
Impulsive bad er også gode bad!
Nydelig var det!
Desemberlys
En god kopp med ingefær-te 🙂
Et bad!
En perfekt start på denne dagen
Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
🎄🐀🐁🐀🎄
luke nr 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
En tur til Ålesund i går
Innom sykehuset for rtg av hånd og rygg
Så videre til Moa å møte mi gode venninne, Marita, som jeg har kjent siden vi var små
Hun er som en søster for meg
Praten går, og tida går – men vi koser oss en stund før vi skiller lag for å reise hvert til vårt
Tradisjonen tro – så feirer vi hverandres bursdag nå i desember
Marita dagen før meg 🙂
Vi har møttes på DEVOLD FABRIKKER i Langevågen – noen ganger – men Ålesund er like greit
12. desember 2017 traff vi hverandre for å feire vår runde store dag 🙂
Desember og julepynta
Jeg elsker å se på all pynten som glitrer rundt omkring
Vi går rundt og ser litt i butikker – også er det inn på JORDBÆRPIKENE å spise lunsj
Denne gangen spanderte Marita lunsj på meg – og det var veldig hyggelig
Tusen takk for lunsj og søster-kopp!
Nå er det en ny dag i emning – jeg sitter og nyter nytraktet kaffe fra min nye kopp
Stå deg vel
✨️💜✨️
Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
🎄🐀🐁🐀🎄
luke nr 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
VENTETID
Første advent har passert
Vi er i ventemodus,
trur vi
Vi gjer alt anna enn å site på gjerdet å vente
Vi stressar
Alt som skal gjerast,
alt som skal bakast,
vaskast,
handlast
og hengast fram
Ventetid
Hastetid
Tida spring frå oss
eller meir det at vi spring frå tida?
Dagane og tida kjem oss i møte,
kvar dag
Denne adventstida er ei god tid
Den er ei mørketid der vi set ut lys
og brenner meir lys inne
Og vi favnar om det gode
Senk skuldrane
Ta deg tid til å nyte denne ventetida
Vente –
håpe –
glede
Sjå på alle lysa som er tent rundt om
Gi gode tankar,
gi ei hjelpande hand
Ikkje alle er like velsigna med glede i sine heimar
Ikkje hast forbi,
men sjå deg rundt
Lys i kvart eit vindauge,
i vente og håp mot det som kjem oss i møte
Ventetid mot framtida
Ikkje hast mot den,
den kjem allikevel
Ventetid,
adventstid
og håpets tid
mettekvalsvik
desember 2014
delt første gang 30. november 2015
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #repostminedikt
Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
luke nr 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
