Ikkje sjå i auge!
utenforskap
utenforskap eller innenforskap
stå igjen som den siste som blir valgt
ingen trenger deg, gå dit du vil
følelsen av nederlag
hvorfor er du mindre populær enn andre
hva har du sagt eller gjort for å bli valgt sist
ingen ser ut til å bry seg
så blei du sist da, igjen
det gjør ingenting
du kommer med oss du
som plaster på såret
utenforskap
innenforskap
vennskap
tilhørighet
mange ting å forholde seg til
ta tak i og lengte etter
der noen bestemmer hvem som er med eller ikke
du er ikke med
utenforskapet lyser lang vei
hvorfor
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
9. desember 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
gullrekka
GULLREKKA I KVALSVIKA
MULETUA
BARMEN
BØRA
OKLA
GOLLENESET FYR
I går, på lørdag, bestemte jeg meg for å gå en lengre fjelltur
Alene eller sammen med noen?
Det blei sammen med kjekkaste Susann og hunden Sanna
Opp fra Golleneset fyr og ned fra Muletua og tilbake
En fantastisk tur!
Det er lenge siden jeg har gått denne turen, og savner fjella der ute til tider – så det er godt å komme ut til bygda og kjenne på energien fra naturen
Det er bare fantastisk
For meg er all natur viktig på hver sin måte
Her ute i havgapet er jeg født og oppvokst og naturen her er spektakulær på sin måte
Det er bare så vakkert!
Innlegg fra turer til og over gullrekka i Kvalsvika,
finn du under her:
Gullrekka 1. juni 2019 i godt lag med hunden Leia
Og mange flere turer i dette vakre fjellet
I går blei turen til igjen – og det var fantastisk!
Det er litt is igjen her og der… men det smelter unna – og vi bare lar være å gå der 😀
Her nærmer vi oss Golleneset fyr –
og starter på oppstigningen mot Okla
Vakre hunden Sanna
Hun minner meg om hunden min, Leia…. savn
Der ligger fuglefjellet Runde og dupper i hav-skorpa
Vakkert!
Vi er oppe ved Okla
wow
Jeg er så stolt og glad for turen i dag
Susann blei sekretær i dag – skrive navna våre i bøkene fra topp til topp 🙂
Vi ser mot Børa og Muletua
Sanna er klar for å gå videre
Vi er på Barmen
Vakker utsikt innover mot sunnmørsalpane
Så er det siste etappe – fra Barmen til Muletua
Det er mye folk i fjellet her i dag – og mange med hunder 🙂
Muletua ligger der og venter
Vi er fremme ved Muletua – og kan nyte stunden – sola – medbrakt mat og drikke –
og naturen
Utsikt ut mot Skorpa
Vakre hunden Sanna
Aniskringle og varm gløgg
Susann hadde med kjeks fra Lom bakeri
og ikke minst, en søt og god appelsin på deling
Jeg er bare så stolt og super-fornøyd med tur-valget i dag!
Dette er mestring!
Det er lenge siden jeg har kunnet tenke tanken på å ta alle toppene i en jafs
Selv om vi ikke bruker så lang tid – så skal de gåes både opp og ned – hver og en topp
Dette var bare lekkert og tipp topp lolipopp!
Tusen takk for turen,
Susann og hunden Sanna!
vel verdt å dele igjen – dikt fra bloggeren ENKER
Dette diktet fanget jeg opp hos bloggeren “Enker” 12 desember 2024
Takk til solen slik den titter ned på meg.
Takk for smilene som jeg har fått av deg,
fylt med varme i ditt blikk
i alle dagene som gikk.
Natten blir ikke så veldig lang og kald
når vi sitter sammen her i solnedfall
og vi deler drømmene
på dette fine sted i fred.
Her er havet, her er landet,
her er livet som jeg elsker.
Her er sjøen, her er vannet,
her er stedet hvor jeg strandet.
Her er vinden og dens krefter.
La meg ri på havets bølger,
på de tusen hvite hester
med den motstand som jeg mestrer.
Når vi nyter øyeblikket med et smil
får vi krefter til å kjempe uten tvil
hver gang sol går ned som om det er det siste
og jeg roper: jeg har ingen her å miste!
Men det underbare, det er her i dag
slik det fanger stunden fra vårt indre jag
og tørker tårer fra mitt kinn
med sol og vann og vind.
Helt fra fjellet høyt der oppe,
langt til havet vil den renne,
vannets lille, våte dråpe-
gir oss livet, gir oss håpet.
Og når solens stråler varmer,
vekkes liv i våre hjerter.
Det er ingen ting jeg savner.
Jeg er trygg i dine armer.
Liv
helgeutfordring
Dette er også vinter…
sier bloggeren Margrethe – Utifriluft
Så forskjellig kan være vinter….
Og hvordan løse helgens utfordring?
Dette blei min løsning
Bilder som forteller om forskjellige aktiviteter gjennom en variert vinter
Så, dette er også vinter 🙂
Tusen takk igjen, Margrethe, for helgeutfordring!
Og ellers,
lag deg en god dag der du er –
og takk for at du er innom bloggen og leser/ser
Stå deg vel!
overraskelse – du sa rosa
Tusen takk, Solfrid-Frodith!
Jeg lurer på en ting…
“du sa rosa”
Også heklet hun en….
Blei til en flott lue som kom min vei 🙂
ting skjer
Saker og ting skjer, rundt deg
Du ser og hører, for du er verken døv eller blind
Men du gjør ikke mye ut av din informasjon heller
Og er det slik at du burde det
Stå på barrieren og vifte med flagg
Rød fare, hvit for fred – overgivelse,
sort for skrekk og gru
Du ser og hører, lukker øyne og ører og lar det være med det
Det er ikke din sak, ikke din kamp, ikke ditt område
Du er der du er, med ditt,
og føler det er nok
Du klarer ikke ta opp noens kamp
Eller burde du
Det spørs vel egentlig hva det gjelder
Hva er saken
Det beste er å stå litt i utkanten, på sidelinja
Det er bare det at det da kanskje ikke skjer noen ting
Ikke fra din side i alle fall
Ikke før bobla sprekker
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
8. desember 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
repost mine dikt – kalde auge
KALDE AUGE
Du møter blikket.
Det er kaldt som is.
Du ser hat og hån i augene.
Du krympar deg.
Kven fortjenar vel slike auge på seg?
Om blikk kunne drepe, ja då hadde du ligget der no, tenkjer du.
For det er ikkje noka glede i desse augene.
Iskalde og fulle av sinne.
Du kjenner dei i ryggen, og får frysningar.
Nokon har det slik.
Dei viser det vonde i seg gjennom augene.
Dei trur det, at dei viser deg styrke.
Men det kan da ikkje være styrke bak slike auge.
Augene fortel om sårheit og av sinne.
Brennande hat og ondskap.
Nei, kanskje mest av såra stoltheit.
Augene speglar det indre i deg.
Du tenkjer; om du møter dette blikket med same mynt, får du hevda deg då?
Nei.
Du smiler så vidt, med augene og munnen, og går ein annan veg.
mk
første gang delt 9. januar 2016
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#etdiktomdagen #minedikt #repostminedikt #tankerblirtilord
paint
Det er mørketid enno, ja
Men dokke, det går sakte men sikkert mot lysare tider
Berre sjå kor det glitrar rundt oss
Som om mørket vil fortelje oss noko
Hjarte på vår veg… kva betyr no det?
Er me på kjærleiksstien dokke?
Særlig!
Det må være nordlyset som spelar oss eit puss
La oss gå heim før det er for seint
ta deg sammen da
Denne kloden vår
Er det plass til oss alle
Hvor skal dette ende
Kom deg hjem dit du hører til
Hvor er det da
Hvor hører du til
Uten hjem
Uten land
Uten grenser
Stenge ned
Lukke portene
Du får ikke plass
Du hører ikke til
Du passer ikke inn
Ta deg sammen da menneske
Gjør noe
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
desember 2025
dette blei skrevet og delt i et innlegg “tankespinn – hekkans Norge – egoistisk”
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt