I skogens ro – når alle stier er islagt og umulig å gå på for øyeblikket
Kongler er fine
Utsikt mot Hasundhornet i det fjerne – midt i bildet
Nesten så hjertet er i halsen på denne snømannen
avstand
Når du er usikker på nokon, då tek du avstand
Ikkje sant?
Forsiktigheit,
og lite tilnærming den retning
Skeptisk rett og slett?
Kanskje litt redd også?
Men brått kan ting forandre seg totalt,
og alt er snudd på hodet
Den du var usikker på, er slett ikkje som du trudde
Kvifor var du så usikker?
Var vedkomande så ulik deg?
Eller var dere for like?
Og av den grunn, avstand,
tilbaketrekking?
Men ulikheiter er ikkje negativt
Ulikheiter kan fylle ut kvarandre,
og gi positiv energi
Berre det å gi det sjansen
Det er lov å være usikker – det er lov å trekke seg tilbake
Det er lov å ta avstand,
men det er også lov å snu om på hælen
Av og til kan du ta så vanvittig feil
Og det gode er at du innser det
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
4. desember 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
pinni
Oj!
En kule ruller avgårde, og hvem andre enn lille Nøste er det som leker
Pinni rister på hodet og smiler – men tar forsiktig opp kula
Det er tid for å rydde bort all julepynt
Jula er over og det nye året har entret også i Pinni sin lille hule
Kulene kan lett knuses – så det er best å pakke de med en gang
Lille Nøste får et garnnøste å leke med – men synes det er mer interessant å følge med hva Pinni styrer med
Nøste hopper og spretter og de små klørne fester seg i klærne til Pinni
“Nå må du ta det litt rolig her”, sier Pinni med litt streng stemme
Nøste rygger bakover og gjemmer seg under gyngestolen
Men ikke lenge ligger Nøste der, for halen virrer fra side til side og jaktinstinktet er på plass
Alt som beveger seg, er noe å jakte på,
og brått er Nøste i løse luften, og prøver fange noe pynt som Pinni har tatt ned fra vinduet
Jaja, sånn er det med katt, tenker Pinni for seg selv
Morro og mye selskap er det uansett
Og snart kan lille Nøste prøve seg ute – men ikke akkurat nå i den værste kulda
Pinni skal vente til snøen smelter, og da er det tid for Nøste å bli kjent med nabolaget
Sånn,,,, der er kransen nede fra døra inn til hula, og alt er lagt i en liten kasse som plasseres i skap
Jula er ferdig, og det nye året er godt i gang
Pinni setter seg i gyngestolen med Nøste på fanget
Tenk så fort alt har gått… Pinni smiler for seg selv, mest av takknemlighet
At lille Nøste kom til hennes hule, er det beste som har skjedd på lenge, er Pinni enig med seg selv om
Det er kaldt for tiden
Mange minusgrader og is over alt
Lett snø har det kommet også – lett fordi det er så kaldt ute
Men uansett – snøen som daler ned – legger seg på bakken og det blir litt lunere rundt omkring
Det banker på døra til Pinni, og lille Nøste hopper høyt i fanget til Pinni
Pinni lar Nøste ligge i gyngestolen og går og åpner opp
Ute står en nabo og hutrer og fryser
“du har ikke noe god urtete å låne bort”
Det er det naboen lurer på
Naboen er syk av influensa og har gått tom for urtete – og vet at Pinni bruker ha en så god en som varmer i bringa
Joda, sier Pinni – bare et øyeblikk – så skal jeg hente til deg
Naboen får urteteen og takker og bukker – og Pinni ønsker god bedring og lukker døren
Setter seg i gyngestolen igjen, og tenker med seg selv at denne influensaen håper hun at går henne hus forbi
Etter en stund føler hun det er noe som mangler, men hva….
Helt til hun forskrekket fyker opp av gyngestolen
NØSTE!
Nøøøøøste – hvor er du?!
Ingen Nøste noen steder
Nøøøøøste pus pus pus nå må du komme frem da…..
Ingen reaksjon
Åh nei!
Kanskje Nøste har sneket seg ut mens naboen stod i døra og venta
Pinni skynder seg på med klærne og fyker ut døra
Nøøøøøste roper hun av full hals
Nøøøøøste nå må du komme da pusen min
Hvor er du?!
Hva er det som er på ferde, lurer noen på – og Pinni forklarer at lille Nøste mest sannsynlig har kommet seg ut, og er for liten til å klare seg alene i kulden
Nøste har jo ikke vært ut for døren her ennå – og er ikke kjent med lukter
Pinni løper mot naboen som nettopp var hos henne, og løper seg rett på en rød sko som ligger utenfor døren til naboen
Og der ligger lille Nøste og titter opp på Pinni
Nøste!
Der er du lille gullet mitt!
Pinni får tårer i øynene og løfter forsiktig opp lille Nøste
Åh så kald du er
Nå skal vi hjem igjen, inn i varmen og kose oss
Du skal ikke ut før til våren, lille venn – det er helt sikkert – sier Pinni ned i pelsen til Nøste
Nøste forstår ingenting – bare ligger der og nyter varmen fra hendene til Pinni
Et lite eventyr – men du verden så kaldt det var der ute i alt det hvite….
Nøste sovner i fanget til Pinni – der de sitter i gyngestolen
Pinni med en kopp te –
og et pledd godt rundt lille pus
dagen er heilt åpen
Du tek ein sup av kaffekoppen
Og det slår deg brått; ingen planar for dagen
Dagen er heilt åpen
Du kan gjere kva du vil
Du set frå deg koppen og sukkar litt
Det er alltids noko å gjere uansett, og planane kjem til etter kvart
Berre å nyte den gode og ferske kaffen før morgonen sig over til dag
Så ringer telefonen
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. desember 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
juice
Bruker juice-maskinen stadig vekk
Nå var det noen rester fra jul som gikk i maskina
ingefærrot
noen få rødbeter
2 gulrøtter
2 gule epler
1 rødt eple
1 sitron
Det blei god drikke for både meg og Mr C
Og et glass til dagen etter – til meg
som dagene og gradene går
Overåsanden søndag formiddag
Det blei ikke noe bad denne dagen 😀
Vakkert lys!
Masdalskloven i det fjerne – til venstre i bildet
En tur mens kuldegradene ennå var gode 4 minus
Den veien?
Nix….
Mandag
og
Osnessanden
Trenings- og bade-dag med flotte damer
Plussgradene har seget litt på….. men ikke så mange akkurat 😀
Herlig!
6 pluss-grader i sjøen!
Det er nok på det kaldeste nå – i sjøen…. kan vippe ned mot 4 pluss – men ikke noe mer enn det…
Så dette er bare lekkert!
Tusen takk for badet, gode damer 🙂
Lag deg en god dag der du er!
paint
Lykka er ei blomstereng akkurat slik, i lag med deg, mi vakre
Eg tenkjer det same, min vakre
Eg og du i blomsterenga, i all eve
Dei høyrer ein traktor surrer og går i bakgrunnen
Kva er det som skjer, seier den eine vakre til den andre
Brått var blomsterenga jevna med jorda, og dei vakre gjekk på bås
verdiene – ingenting er svart hvitt
du føler verdiene faller fra hverandre
verdiene du tok med fra ditt liv og har gitt videre
nå står de i stampe
hva er en verdi og hvordan forvalte den
det er ikke som før lenger
ingenting er som før
og du kan ikke henge i fortiden
framtiden er her og nå
verdiene er ikke som de en gang var
er det i det hele tatt verdier igjen
må du holde de for deg selv
ingen skal presses på noe de ikke føler de har noe forhold til
verdiene faller fra hverandre
du ser fremover
ingenting er svart hvitt
ingenting er bare farger
det er noe midt imellom
og du må finne plass der
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Flø i går – utetid og grille pølser
F L Ø
minus 4 grader
Der er vi i gang!
Gløgg i koppen 🙂
Det er veldig fint å gjøre slike aktiviteter sammen med min kjære – og i går passa det seg slik
K V A L I T E T S T I D
Så er det på tide å tenke på returen
Det er minusgrader – og sitte stille slik i fjøra blir nok litt kaldt etter hvert
På veien hjemover måtte vi stoppe flere ganger – og snu en liten tur også
Flere spekkhoggere kom sigende langs Fløstranda
Noe så vakkert
Fikk ikke gode bilder – men manga hadde filmet og tatt bilder ute ved moloen på Flø
Vi bor midt i et eventyrland liksom 🙂
Naturens rikdom og opplevelser
hva er det vi driver med – du har ikke noe svar – hvordan blir framtiden
Når skal kreftene komme tilbake
Det er ikke så lenge siden du klarte så mye
Nå klarer du litt og litt og litt….
Så må kropp og sinn pause
Det må soves og hviles
Hente ny energi
Hvorfor eldes vi
Hvorfor
For å gi plass til nye
Stadig nye
Vandringen på jorda tar aldri slutt
Vi kommer og går hele tiden
Kreftene kommer og går – energien like så
Det du en gang klarte, ser du tilbake på som din beste tid
Nå har du nok med å samle krefter
Sove og stå opp, klare dagen så godt som mulig, for så å hvile natten igjennom, på nytt og på nytt og på nytt
Noen kommer og noen går, hele tiden
De som kommer etter, klarer ikke det vi har klart
De skal klare noe annet
Hvem er det vi utvikler jorda for
Hva er det vi driver med
Jager og jager i utviklingens univers
Det du en gang klarte, trengs ikke lærdom for lenger
Du klarer så vidt å holde tritt med dagens læring
Det må soves og hviles og trenes
Teknologien tar over mer og mer
Ett tastetrykk fra
Snart er det ikke nødvendig med fysisk berøring
Hvordan har du det?
Tast ja eller nei, om du har det bra
Ensomheten øker der ute, og du trenger din søvn og hvile
Det tar på – du eldes – og yngre krefter siger på
Når skal kreftene komme tilbake
Det er ikke så lenge siden du klarte så mye
Kroppen sier ifra
Den klarer ikke lenger det den en gang klarte
Styrken er borte, harddisken er full av erfaring og kunnskap
Det er stadig plass til noe nytt, men det tar lenger tid å ta inn
Det går i sakte fart
Musklene gir sakte pass
Noen står klar og tar over
Når kreftene ikke lenger klarer kampen
Du har ikke gitt opp, bare gitt stafettpinnen videre
Til hvem, til hva, og til hvilket formål
Hva er det vi går mot
Hva er det vi jobber mot
Hvordan blir framtiden
Du har ikke noe svar
Sliten og trøtt sovner du
Mette Josteinsdatter Kvalsviik
29. november 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt