D`er haust,
det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og vilde gjerne inn.
Men under omnen god
der ligg på sekkje-pute
han gamle Mons i ro.
Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verda gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt i kring.
Fra diktet Veslemøy ved rokken av Arne Garborg
kopiert fra nettet
fine Mr Sniff som ikkje er her lengre
Diktet ovanfor vart nevnt og sitert, her om dagen –
og eg har aldri høyrt det før
Kanskje var det noko vi las høgt på barneskulen?
Kan du hugse dette diktet?
Morosamt å ta opp igjen slike dikt,
og dele, synes eg
8 kommentarer
❤️ Så fint…
Ja det var litt morsomt det der. Var C som siterte det her om dagen – noe han mente han hadde lært på barneskolen… rart med slike ting som sitter i minnet og bare popper opp av og til 🙂
Du er selv en “poet”
Ha en fin dag:)
Åååå tusen takk gode du 🙂 Ha en fin dag du også!
Åååå, det diktet er så fint. Jeg pugget det utenat da jeg var liten, og husker mye av det enda. Tenker på det hver høst. Klemsiklem
Sååå artig! Det var Charles som siterte fra det og sa han nok sikkert hadde lært det på skolen… Jeg kan ikke huske det. Jeg tror mye er blokkert av slike ting vi skulle pugge 😀 klems
Dette diktet er barndomsminner for meg….. linjer som mamma alltid sa om høsten! Så – tusentakk for gode minner <3
Så artig! Jeg husker ikke dette – men Charles kunne deler av det – så det var han som fikk meg på tipset av dette diktet 🙂