D`er haust,
det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og vilde gjerne inn.
Men under omnen god
der ligg på sekkje-pute
han gamle Mons i ro.

Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verda gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt i kring.

Fra diktet Veslemøy ved rokken av Arne Garborg
kopiert fra nettet

fine Mr Sniff som ikkje er her lengre

Diktet ovanfor vart nevnt og sitert, her om dagen –
og eg har aldri høyrt det før
Kanskje var det noko vi las høgt på barneskulen?
Kan du hugse dette diktet?
Morosamt å ta opp igjen slike dikt,
og dele, synes eg