Det stÄr og skinner for seg selv og oss som er tilstede
SĂ„ tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Â
SÄ tenner vi to lys i kveld, to lys for hÄp og glede
De stÄr og skinner for seg selv og oss som er tilstede
SÄ tenner vi to lys i kveld, to lys for hÄp og glede
Â
SÄ tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, hÄp og glede
De stÄr og skinner for seg selv og oss som er tilstede
SÄ tenner vi tre lys i kveld for lengsel, hÄp og glede
Inger Hagerup
Â
Det er tid for kaffekos tidlig morgen Oppe og hopper selv om det blei sent i natt Vi var i 60Ă„rs feiring til en kompis â og var jo litt utover natta kan man si Men, det er godt Ă„ legge seg og godt Ă„ stĂ„ opp igjen đ
Â
Â
Rotarystien đ¶ââïžđâšïž
Godt med en luftetur i vakkert desember-lys og 9 plussgrader đ
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
De stĂ„r plutselig foran et hull De har kommet over gulvhĂžyde, det har Petrine skogmus forstĂ„tt De er oppe pĂ„ veggen bak en hylle Store planker gĂ„r pĂ„ kryss og tvers â og det er ganske fint Ă„ stĂ„ der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det fĂžrste hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper HyyyyysjâŠ. vi mĂ„ ikke lage en lyd, for da hĂžrer katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt SĂ„ vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nĂ„ har katten kommet ganske nĂŠrt veggen der de stĂ„r Hva er det GullhĂ„r, spĂžr menneske der inne bak veggen Hva er det pus â kom og fĂ„ deg litt flĂžte med mor GullhĂ„r, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prĂžver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstĂ„r ikke katten, og lĂžfter den opp og gir en varm klem Kom nĂ„ GullhĂ„r, Ă„ fĂ„ litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut â og ser pĂ„ Petrine skogmus Vi mĂ„ vĂŠre veldig stille nĂ„r vi gĂ„r i veggene her, for katten hĂžrer alt
Â
Â
Â
Â
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr â og lynet herjet vilt Alle lĂžp til alle kanter â og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting â og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂ„rer triller ned pĂ„ et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjĂžre â hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet! Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grĂ„ veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂ„ter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun hĂ„per det, og tar noen skritt inn Det er sĂ„Ă„Ă„Ă„ mĂžrkt Ă Ă„Ă„Ă„ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„ Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger â det gĂ„r uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hĂžrer lyder Ă Ă„Ă„Ă„ nĂŠrmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂ„tt Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer Hun hĂžrer menneske-stemmer! Ă h nei Ă„h nei Ă„h nei Hvor er hun pĂ„ vei nĂ„? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler sĂ„ fort hun bare kan â og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom Hva er dette?! SĂ„ er hun plutselig nede pĂ„ det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen, sĂ„ oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander pĂ„ noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene Noe metall stikker ut â og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for Ă„ se bedre, gnir seg i Ăžynene, og virkelig studerer tingen inngĂ„ende Hun sperrer opp Ăžynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier pĂ„ â en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke mĂ„ komme i â for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun, sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Þrene:
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge â og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss â hĂžyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede â over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er sĂ„ sliten at hun rett og slett faller i sĂžvn DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem â og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur Petrine skogmus vĂ„kner med et rykk Hun hĂžrer grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjĂžre? Petrine skogmus piler inn i fĂžrste og beste vei-valg og piler rett pĂ„ noe blĂžtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjĂžr du her? Petrine skogmus fĂžler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus â hĂžrer hun de sier Enda en mus â hvor kommer du fra? SĂ„ svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der stĂ„r det to litt stĂžrre mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus â sier Petrine skogmus, og jeg har gĂ„tt meg vill
Â
Â
luke nr. 9
JassĂ„, sĂ„ du heter Petrine skogmus du ja De to ser pĂ„ henne med smale Ăžyne Du gikk deg ikke pĂ„ musefella nei Du var heldig der jaâŠ. Hva gjĂžr du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser pĂ„ de og prĂžver pĂ„ et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvĂŠr, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma â og vi mistet hverandre Og nĂ„ prĂžver jeg Ă„ finne veien ut igjen, og jeg er sikker pĂ„ at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre Huff da â du hĂžrer ikke hjemme her du da, nei Du fĂ„r fĂžlge med oss, fĂ„ deg litt hvile og mat, sĂ„ fĂ„r vi hjelpe deg med Ă„ finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe gĂ„r foran og viser vei De gĂ„r til hĂžyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det gĂ„r i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til Ă„ finne veien ut, pĂ„ egen hĂ„nd Alfe og Elfe stopper plutselig â og de stĂ„r foran en rĂžd dĂžr Her bor vi, sier de i kor De Ă„pner dĂžren og sier at gjesten fĂ„r gĂ„ inn fĂžrst Petrine skogmus er litt redd fĂžrst, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nĂ„ Men tar det i seg, og stikker nesten inn fĂžrst og deretter piler hun inn gjennom den rĂžde dĂžren Hun blir helt mĂ„llĂžs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vĂ„rt rede, Petrine skogmus! NĂ„ skal du fĂ„ mat og drikke
Â
Â
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel trĂ„d-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet pĂ„ hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer pĂ„ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer Ă„ unngĂ„ musefella Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre, og de blir bittelitt triste et Ăžyeblikk, fĂžr de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg pĂ„ en slik musefelle som Petrine skogmus mĂžtte pĂ„ Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂ„ da begge foreldre brĂ„tt var revet bort Og denne hulen var noen andre sin â for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde fĂžr, ganske sĂ„ nĂŠrme kjĂžkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og Ă„pnet noen fjĂžler i gulvet sĂ„ katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne â og musepappa lĂžp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂ„tte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt â og ble deres nye hjem
Â
Â
Â
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store Þyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det gÄr rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nÄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette gÄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pÄ hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, gÄr det bra skal du se Vi skal passe pÄ deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Â
Â
luke nr. 13
Petrine skogmus vÄkner med et rykk Hun forstÄr ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp pÄ alle fire og ser seg rundt, og forstÄr Hun er hos Alfe og Elfe, og pÄ en mÄte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus GÄr det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trÞtt og sliten av dagens hendelser, sÄ vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil vÊre med pÄ et lite eventyr, og de ser pÄ hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se pÄ menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vÊrt der lenge fÞr vÄr tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, sÄ skal du fÄ se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi mÞtte pÄ deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller pÄ vÄr vei, for det vet vi
Â
Â
luke nr. 14
De stĂ„r plutselig foran et hull De har kommet over gulvhĂžyde, det har Petrine skogmus forstĂ„tt De er oppe pĂ„ veggen bak en hylle Store planker gĂ„r pĂ„ kryss og tvers â og det er ganske fint Ă„ stĂ„ der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det fĂžrste hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper HyyyyysjâŠ. vi mĂ„ ikke lage en lyd, for da hĂžrer katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt SĂ„ vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nĂ„ har katten kommet ganske nĂŠrt veggen der de stĂ„r Hva er det GullhĂ„r, spĂžr menneske der inne bak veggen Hva er det pus â kom og fĂ„ deg litt flĂžte med mor GullhĂ„r, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prĂžver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstĂ„r ikke katten, og lĂžfter den opp og gir en varm klem Kom nĂ„ GullhĂ„r, Ă„ fĂ„ litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut â og ser pĂ„ Petrine skogmus Vi mĂ„ vĂŠre veldig stille nĂ„r vi gĂ„r i veggene her, for katten hĂžrer alt
Gikk en tur i gĂ„r â runden forbi folkehĂžgskolen og bak ved Gamleeidet Nesten som om en ugle dukket opp i vannet der? Kan du se at det kanskje er en ugle? Det vakre lyset denne dagen i gĂ„r Fredagen som sakte ruslet sin gang â time for time gjennom dagen Desemberlys inn mot Lucianatten
Godt med en luftetur fĂžr noen timer pĂ„ Norli â sesongarbeider er helt ok det đ
Utsikt mot Hareid
Den populÊre og vakre tre-rekka pÄ grensa mellom Ulsteinvik og Hareid
NÄr mÞrket er som mÞrkest og ingen klokke slÄr, da virker det som natten har vart i hundre Är.
NÄr alt er stille ute og solen har gÄtt ned, da kommer vi langs veien i lyset vi har med.
Santa Lucia, Santa Lucia. NÄr natten er sort, sÄ tenner vi lys og drar mÞrket bort.
NÄr alle stjerner lyser og himmelen er sort, og ingen kan bli vant til at dagen gÄr sÄ fort.
Da kommer vi og synger med glad og vennlig rÞst. Et lys er tent i natten og gir deg hÄp og trÞst.
Santa Lucia, Santa Lucia. NÄr natten er sort, sÄ tenner vi lys og drar mÞrket bort.
Â
Kjetil Indregard Magnus Wold Jenssen Atle Knudsen Vibeke FĂŒrst haugen
kopiert fra nettet
Â
Luciadagen er minnedagen for helgenen Lucia. Den markeres 13. desember. IfÞlge legender var Lucia en ung, kristen kvinne som ble drept under kristendomsforfÞlgelsene i Romerriket tidlig pÄ 300-tallet. Hun feires som helgen i Den katolske kirke. I Norden er luciafeiringen blandet sammen med en gammel norrÞn tradisjon om den kvinnelige vetten Lussi.
Over hele Norden begynte juleperioden med lussinatt. Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele Äret, og med lussinatten Äpnet man dÞren for Ärets skumleste tid. Lussinatten har flere likhetstrekk med forestillingene om ÄsgÄrdsreia (eller julereia).
kopiert fra nettet
Â
SĂ„ har natten senket seg, og vart noen timer â for sĂ„ Ă„ komme over i en ny dag
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Petrine skogmus vÄkner med et rykk Hun forstÄr ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp pÄ alle fire og ser seg rundt, og forstÄr Hun er hos Alfe og Elfe, og pÄ en mÄte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus GÄr det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trÞtt og sliten av dagens hendelser, sÄ vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil vÊre med pÄ et lite eventyr, og de ser pÄ hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se pÄ menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vÊrt der lenge fÞr vÄr tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, sÄ skal du fÄ se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi mÞtte pÄ deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller pÄ vÄr vei, for det vet vi
Â
Â
Â
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr â og lynet herjet vilt Alle lĂžp til alle kanter â og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting â og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂ„rer triller ned pĂ„ et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjĂžre â hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet! Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grĂ„ veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂ„ter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun hĂ„per det, og tar noen skritt inn Det er sĂ„Ă„Ă„Ă„ mĂžrkt Ă Ă„Ă„Ă„ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„ Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger â det gĂ„r uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hĂžrer lyder Ă Ă„Ă„Ă„ nĂŠrmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂ„tt Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer Hun hĂžrer menneske-stemmer! Ă h nei Ă„h nei Ă„h nei Hvor er hun pĂ„ vei nĂ„? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler sĂ„ fort hun bare kan â og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom Hva er dette?! SĂ„ er hun plutselig nede pĂ„ det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen, sĂ„ oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander pĂ„ noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene Noe metall stikker ut â og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for Ă„ se bedre, gnir seg i Ăžynene, og virkelig studerer tingen inngĂ„ende Hun sperrer opp Ăžynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier pĂ„ â en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke mĂ„ komme i â for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun, sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Þrene:
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge â og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss â hĂžyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede â over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er sĂ„ sliten at hun rett og slett faller i sĂžvn DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem â og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur Petrine skogmus vĂ„kner med et rykk Hun hĂžrer grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjĂžre? Petrine skogmus piler inn i fĂžrste og beste vei-valg og piler rett pĂ„ noe blĂžtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjĂžr du her? Petrine skogmus fĂžler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus â hĂžrer hun de sier Enda en mus â hvor kommer du fra? SĂ„ svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der stĂ„r det to litt stĂžrre mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus â sier Petrine skogmus, og jeg har gĂ„tt meg vill
Â
Â
luke nr. 9
JassĂ„, sĂ„ du heter Petrine skogmus du ja De to ser pĂ„ henne med smale Ăžyne Du gikk deg ikke pĂ„ musefella nei Du var heldig der jaâŠ. Hva gjĂžr du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser pĂ„ de og prĂžver pĂ„ et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvĂŠr, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma â og vi mistet hverandre Og nĂ„ prĂžver jeg Ă„ finne veien ut igjen, og jeg er sikker pĂ„ at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre Huff da â du hĂžrer ikke hjemme her du da, nei Du fĂ„r fĂžlge med oss, fĂ„ deg litt hvile og mat, sĂ„ fĂ„r vi hjelpe deg med Ă„ finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe gĂ„r foran og viser vei De gĂ„r til hĂžyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det gĂ„r i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til Ă„ finne veien ut, pĂ„ egen hĂ„nd Alfe og Elfe stopper plutselig â og de stĂ„r foran en rĂžd dĂžr Her bor vi, sier de i kor De Ă„pner dĂžren og sier at gjesten fĂ„r gĂ„ inn fĂžrst Petrine skogmus er litt redd fĂžrst, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nĂ„ Men tar det i seg, og stikker nesten inn fĂžrst og deretter piler hun inn gjennom den rĂžde dĂžren Hun blir helt mĂ„llĂžs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vĂ„rt rede, Petrine skogmus! NĂ„ skal du fĂ„ mat og drikke
Â
Â
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel trĂ„d-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet pĂ„ hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer pĂ„ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer Ă„ unngĂ„ musefella Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre, og de blir bittelitt triste et Ăžyeblikk, fĂžr de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg pĂ„ en slik musefelle som Petrine skogmus mĂžtte pĂ„ Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂ„ da begge foreldre brĂ„tt var revet bort Og denne hulen var noen andre sin â for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde fĂžr, ganske sĂ„ nĂŠrme kjĂžkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og Ă„pnet noen fjĂžler i gulvet sĂ„ katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne â og musepappa lĂžp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂ„tte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt â og ble deres nye hjem
Â
Â
Â
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store Þyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det gÄr rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nÄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette gÄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pÄ hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, gÄr det bra skal du se Vi skal passe pÄ deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus, alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Â
Â
luke nr. 13
Petrine skogmus vÄkner med et rykk Hun forstÄr ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp pÄ alle fire og ser seg rundt, og forstÄr Hun er hos Alfe og Elfe, og pÄ en mÄte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus GÄr det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trÞtt og sliten av dagens hendelser, sÄ vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil vÊre med pÄ et lite eventyr, og de ser pÄ hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se pÄ menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vÊrt der lenge fÞr vÄr tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, sÄ skal du fÄ se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi mÞtte pÄ deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller pÄ vÄr vei, for det vet vi
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Petrine skogmus sitter med store Þyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det gÄr rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nÄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette gÄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pÄ hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, gÄr det bra skal du se Vi skal passe pÄ deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Â
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr â og lynet herjet vilt Alle lĂžp til alle kanter â og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting â og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂ„rer triller ned pĂ„ et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjĂžre â hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet! Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grĂ„ veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂ„ter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun hĂ„per det, og tar noen skritt inn Det er sĂ„Ă„Ă„Ă„ mĂžrkt Ă Ă„Ă„Ă„ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„ Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger â det gĂ„r uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hĂžrer lyder Ă Ă„Ă„Ă„ nĂŠrmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂ„tt Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer Hun hĂžrer menneske-stemmer! Ă h nei Ă„h nei Ă„h nei Hvor er hun pĂ„ vei nĂ„? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler sĂ„ fort hun bare kan â og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom Hva er dette?! SĂ„ er hun plutselig nede pĂ„ det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen, sĂ„ oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander pĂ„ noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene Noe metall stikker ut â og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for Ă„ se bedre, gnir seg i Ăžynene, og virkelig studerer tingen inngĂ„ende Hun sperrer opp Ăžynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier pĂ„ â en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke mĂ„ komme i â for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun, sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Þrene:
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge â og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss â hĂžyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede â over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er sĂ„ sliten at hun rett og slett faller i sĂžvn DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem â og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur Petrine skogmus vĂ„kner med et rykk Hun hĂžrer grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjĂžre? Petrine skogmus piler inn i fĂžrste og beste vei-valg og piler rett pĂ„ noe blĂžtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjĂžr du her? Petrine skogmus fĂžler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus â hĂžrer hun de sier Enda en mus â hvor kommer du fra? SĂ„ svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der stĂ„r det to litt stĂžrre mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus â sier Petrine skogmus, og jeg har gĂ„tt meg vill
Â
Â
luke nr. 9
JassĂ„, sĂ„ du heter Petrine skogmus du ja De to ser pĂ„ henne med smale Ăžyne Du gikk deg ikke pĂ„ musefella nei Du var heldig der jaâŠ. Hva gjĂžr du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser pĂ„ de og prĂžver pĂ„ et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvĂŠr, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma â og vi mistet hverandre Og nĂ„ prĂžver jeg Ă„ finne veien ut igjen, og jeg er sikker pĂ„ at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre Huff da â du hĂžrer ikke hjemme her du da, nei Du fĂ„r fĂžlge med oss, fĂ„ deg litt hvile og mat, sĂ„ fĂ„r vi hjelpe deg med Ă„ finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe gĂ„r foran og viser vei De gĂ„r til hĂžyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det gĂ„r i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til Ă„ finne veien ut, pĂ„ egen hĂ„nd Alfe og Elfe stopper plutselig â og de stĂ„r foran en rĂžd dĂžr Her bor vi, sier de i kor De Ă„pner dĂžren og sier at gjesten fĂ„r gĂ„ inn fĂžrst Petrine skogmus er litt redd fĂžrst, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nĂ„ Men tar det i seg, og stikker nesten inn fĂžrst og deretter piler hun inn gjennom den rĂžde dĂžren Hun blir helt mĂ„llĂžs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vĂ„rt rede, Petrine skogmus! NĂ„ skal du fĂ„ mat og drikke
Â
Â
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel trĂ„d-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet pĂ„ hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer pĂ„ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer Ă„ unngĂ„ musefella Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre, og de blir bittelitt triste et Ăžyeblikk, fĂžr de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg pĂ„ en slik musefelle som Petrine skogmus mĂžtte pĂ„ Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂ„ da begge foreldre brĂ„tt var revet bort Og denne hulen var noen andre sin â for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde fĂžr, ganske sĂ„ nĂŠrme kjĂžkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og Ă„pnet noen fjĂžler i gulvet sĂ„ katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne â og musepappa lĂžp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂ„tte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt â og ble deres nye hjem
Â
Â
Â
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store Þyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det gÄr rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nÄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette gÄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pÄ hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, gÄr det bra skal du se Vi skal passe pÄ deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel trĂ„d-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet pĂ„ hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer pĂ„ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer Ă„ unngĂ„ musefella Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre, og de blir bittelitt triste et Ăžyeblikk, fĂžr de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg pĂ„ en slik musefelle som Petrine skogmus mĂžtte pĂ„ Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂ„ da begge foreldre brĂ„tt var revet bort Og denne hulen var noen andre sin â for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde fĂžr, ganske sĂ„ nĂŠrme kjĂžkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og Ă„pnet noen fjĂžler i gulvet sĂ„ katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne â og musepappa lĂžp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂ„tte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt â og ble deres nye hjem
Â
Â
Â
Â
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr â og lynet herjet vilt Alle lĂžp til alle kanter â og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting â og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂ„rer triller ned pĂ„ et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjĂžre â hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet! Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grĂ„ veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂ„ter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun hĂ„per det, og tar noen skritt inn Det er sĂ„Ă„Ă„Ă„ mĂžrkt Ă Ă„Ă„Ă„ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„ Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger â det gĂ„r uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hĂžrer lyder Ă Ă„Ă„Ă„ nĂŠrmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂ„tt Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer Hun hĂžrer menneske-stemmer! Ă h nei Ă„h nei Ă„h nei Hvor er hun pĂ„ vei nĂ„? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler sĂ„ fort hun bare kan â og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom Hva er dette?! SĂ„ er hun plutselig nede pĂ„ det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen, sĂ„ oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander pĂ„ noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene Noe metall stikker ut â og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for Ă„ se bedre, gnir seg i Ăžynene, og virkelig studerer tingen inngĂ„ende Hun sperrer opp Ăžynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier pĂ„ â en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke mĂ„ komme i â for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun, sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Þrene:
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge â og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss â hĂžyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede â over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er sĂ„ sliten at hun rett og slett faller i sĂžvn DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem â og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur Petrine skogmus vĂ„kner med et rykk Hun hĂžrer grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjĂžre? Petrine skogmus piler inn i fĂžrste og beste vei-valg og piler rett pĂ„ noe blĂžtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjĂžr du her? Petrine skogmus fĂžler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus â hĂžrer hun de sier Enda en mus â hvor kommer du fra? SĂ„ svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der stĂ„r det to litt stĂžrre mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus â sier Petrine skogmus, og jeg har gĂ„tt meg vill
Â
Â
luke nr. 9
JassĂ„, sĂ„ du heter Petrine skogmus du ja De to ser pĂ„ henne med smale Ăžyne Du gikk deg ikke pĂ„ musefella nei Du var heldig der jaâŠ. Hva gjĂžr du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser pĂ„ de og prĂžver pĂ„ et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvĂŠr, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma â og vi mistet hverandre Og nĂ„ prĂžver jeg Ă„ finne veien ut igjen, og jeg er sikker pĂ„ at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre Huff da â du hĂžrer ikke hjemme her du da, nei Du fĂ„r fĂžlge med oss, fĂ„ deg litt hvile og mat, sĂ„ fĂ„r vi hjelpe deg med Ă„ finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe gĂ„r foran og viser vei De gĂ„r til hĂžyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det gĂ„r i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til Ă„ finne veien ut, pĂ„ egen hĂ„nd Alfe og Elfe stopper plutselig â og de stĂ„r foran en rĂžd dĂžr Her bor vi, sier de i kor De Ă„pner dĂžren og sier at gjesten fĂ„r gĂ„ inn fĂžrst Petrine skogmus er litt redd fĂžrst, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nĂ„ Men tar det i seg, og stikker nesten inn fĂžrst og deretter piler hun inn gjennom den rĂžde dĂžren Hun blir helt mĂ„llĂžs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vĂ„rt rede, Petrine skogmus! NĂ„ skal du fĂ„ mat og drikke
Â
Â
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel trĂ„d-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet pĂ„ hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer pĂ„ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer Ă„ unngĂ„ musefella Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre, og de blir bittelitt triste et Ăžyeblikk, fĂžr de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg pĂ„ en slik musefelle som Petrine skogmus mĂžtte pĂ„ Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂ„ da begge foreldre brĂ„tt var revet bort Og denne hulen var noen andre sin â for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde fĂžr, ganske sĂ„ nĂŠrme kjĂžkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og Ă„pnet noen fjĂžler i gulvet sĂ„ katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne â og musepappa lĂžp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂ„tte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt â og ble deres nye hjem
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe gĂ„r foran og viser vei De gĂ„r til hĂžyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det gĂ„r i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til Ă„ finne veien ut, pĂ„ egen hĂ„nd Alfe og Elfe stopper plutselig â og de stĂ„r foran en rĂžd dĂžr Her bor vi, sier de i kor De Ă„pner dĂžren og sier at gjesten fĂ„r gĂ„ inn fĂžrst Petrine skogmus er litt redd fĂžrst, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nĂ„ Men tar det i seg, og stikker nesten inn fĂžrst og deretter piler hun inn gjennom den rĂžde dĂžren Hun blir helt mĂ„llĂžs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vĂ„rt rede, Petrine skogmus! NĂ„ skal du fĂ„ mat og drikke
Â
Â
Â
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr â og lynet herjet vilt Alle lĂžp til alle kanter â og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting â og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂ„rer triller ned pĂ„ et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjĂžre â hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet! Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grĂ„ veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂ„ter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun hĂ„per det, og tar noen skritt inn Det er sĂ„Ă„Ă„Ă„ mĂžrkt Ă Ă„Ă„Ă„ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„ Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger â det gĂ„r uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hĂžrer lyder Ă Ă„Ă„Ă„ nĂŠrmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂ„tt Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer Hun hĂžrer menneske-stemmer! Ă h nei Ă„h nei Ă„h nei Hvor er hun pĂ„ vei nĂ„? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler sĂ„ fort hun bare kan â og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom Hva er dette?! SĂ„ er hun plutselig nede pĂ„ det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen, sĂ„ oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander pĂ„ noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene Noe metall stikker ut â og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for Ă„ se bedre, gnir seg i Ăžynene, og virkelig studerer tingen inngĂ„ende Hun sperrer opp Ăžynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier pĂ„ â en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke mĂ„ komme i â for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun, sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Þrene:
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge â og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss â hĂžyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede â over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er sĂ„ sliten at hun rett og slett faller i sĂžvn DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem â og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur Petrine skogmus vĂ„kner med et rykk Hun hĂžrer grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjĂžre? Petrine skogmus piler inn i fĂžrste og beste vei-valg og piler rett pĂ„ noe blĂžtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjĂžr du her? Petrine skogmus fĂžler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus â hĂžrer hun de sier Enda en mus â hvor kommer du fra? SĂ„ svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der stĂ„r det to litt stĂžrre mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus â sier Petrine skogmus, og jeg har gĂ„tt meg vill
Â
Â
luke nr. 9
JassĂ„, sĂ„ du heter Petrine skogmus du ja De to ser pĂ„ henne med smale Ăžyne Du gikk deg ikke pĂ„ musefella nei Du var heldig der jaâŠ. Hva gjĂžr du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser pĂ„ de og prĂžver pĂ„ et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvĂŠr, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma â og vi mistet hverandre Og nĂ„ prĂžver jeg Ă„ finne veien ut igjen, og jeg er sikker pĂ„ at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre Huff da â du hĂžrer ikke hjemme her du da, nei Du fĂ„r fĂžlge med oss, fĂ„ deg litt hvile og mat, sĂ„ fĂ„r vi hjelpe deg med Ă„ finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe gĂ„r foran og viser vei De gĂ„r til hĂžyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det gĂ„r i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til Ă„ finne veien ut, pĂ„ egen hĂ„nd Alfe og Elfe stopper plutselig â og de stĂ„r foran en rĂžd dĂžr Her bor vi, sier de i kor De Ă„pner dĂžren og sier at gjesten fĂ„r gĂ„ inn fĂžrst Petrine skogmus er litt redd fĂžrst, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nĂ„ Men tar det i seg, og stikker nesten inn fĂžrst og deretter piler hun inn gjennom den rĂžde dĂžren Hun blir helt mĂ„llĂžs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vĂ„rt rede, Petrine skogmus! NĂ„ skal du fĂ„ mat og drikke
Her om dagen gikk jeg gjennom et kjÞpesenter fullt av julelys og alt det som hÞrer med. Midt i glitteret sto det et tre pyntet med smÄ engler, og pÄ hver av disse englene sto det et barns Þnske til jul. Noen Þnsket varme klÊr, andre Þnsket en dukke, litt Lego eller en liten bil. Enkle, fine ting. Helt vanlige juleÞnsker.
Og det knyter seg litt i hjerte. Ikke fordi folk gir, for det gjÞr de, og det er nydelig. Men fordi vi i det hele tatt trenger slike trÊr i Norge nÄ i 2025.
Tenk at i rike Norge er det over 115 000 barn som lever i vedvarende lavinntekt. Disse tallene har doblet seg siden midten av 2000- tallet. Nesten hvert annet barn i aleneforelder familier vokser opp med stram Þkonomi. Hjelpeorganisasjoner melder om rekordstor pÄgang, ogsÄ fra familier som aldri fÞr har bedt om hjelp.
NÄr jeg da sto foran et fullt tre av smÄ hÄndskrevne Þnsker er det umulig Ä se dette som statistikk. Det er ekte barn, ekte liv, ekte behov.
Mange skoler har i hĂžst valgt Ă„ be barn om Ă„ ikke snakke om pakkekalendere og gaver. Jeg skjĂžnner intensjonen, de vil skjerme. Men et sted inni meg kjenner jeg at lĂžsningen kanskje ikke ligger der.
Vi kan ikke pakke inn verden for barna. Men vi kan lĂŠre dem hvordan de mĂžter den.
At forskjeller finnes. At noen fÄr mer. At noen fÄr mindre. At dette ikke skal definere verken verdiene vÄr eller fellesskapet vÄrt.
Og kanskje det aller viktigste: At vi kan glede oss pÄ andres vegne. At raushet er styrke. Rett og slett at det Ä unne andre noe godt, er en gave i seg selv.
Dette lĂŠres ikke av forbud, dette lĂŠrer de av voksne.
NÄr et engletre mÄ hjelpe barn med juleÞnske, og skoler mÄ innfÞre forbud for Ä dempe forskjeller, skjÞnner vi at gapet ikke ligger hos barna, men hos oss voksne.
Det er ikke bare Ăžkonomien som skaper av avstand. Noe kommer av forventningene vi selv setter. Av hva vi viser frem. Av tempoet vi holder, sammenligningene vi gjĂžr, ofte uten Ă„ tenke over det.
Og kanskje er det her vi mÄ begynne hvis vi vil tette gapene. Hos oss selv. Hos mÄten vi snakker, deler og forventer.
SÄ nÄr jeg da stÄr foran disse englene, kjenner jeg bÄde varme og frustrasjon. Varme fordi mennesker bryr seg. Frustrasjon fordi dette i det hele tatt mÄ finnes.
For helt ĂŠrlig â hekkans Norge. Vi burde ikke trenge slike ĂžnsketrĂŠr. Ikke her. Ikke nĂ„. Ikke for helt vanlige barn som bare Ăžnsker seg varme klĂŠr og en liten juleglede.
At vi likevel gjÞr det, sier noe om tiden vi lever i. Og kanskje er det nettopp derfor vi mÄ lÞfte blikket litt, puste dypt og minne oss selv pÄ noe:
Dette kan vi gjĂžre bedre.
Men hvordan?
Stavangerinmyheart
Et flott innlegg! Innlegg til ettertanke Et innlegg som gjĂžr at en bĂ„de blir sint og lei seg Hvorfor skal det vĂŠre slik i rike Norge? Tusen spĂžrsmĂ„l som ikke har noe godt svar â ingen god lĂžsning â men vi KAN gjĂžre noe med det â vi KAN gjĂžre det bedre! Men, hvordan? Akkurat det, hvordanâŠ.
Â
Rusproblematikken Ăžker, kriminaliteten Ăžker, fattigdommen Ăžker â krigene fortsetter â fĂŠrre hjelpende hender â fĂŠrre tilbud ved sykehus â sykehjemsplasser legges ned â Þkte skatter og avgifter â en bor seg i hjĂŠl og har ikke penger til mat og vedlikehold av egen helse Hvordan skal det gĂ„? Rike Norge â der noen bare blir rikere og noen bare blir fattigere Er det rart frustrasjonen bobler pĂ„ overflaten
Â
Â
Denne kloden vÄr Er det plass til oss alle Hvor skal dette ende Kom deg hjem dit du hÞrer til Hvor er det da Hvor hÞrer du til Uten hjem Uten land Uten grenser Stenge ned Lukke portene Du fÄr ikke plass Du hÞrer ikke til Du passer ikke inn Ta deg sammen da menneske GjÞr noe
Â
SÄ er det jul snart Hvordan blir dine julegaver? KjÞper du brukt eller nytt? Dyre eller sÄnn passe dyre gaver? Er du egentlig opptatt av gaver?
Jeg er opptatt av gaver â og jeg kjĂžper nye gaver â ogsĂ„ fordi jeg KAN gjĂžre det pĂ„ en mĂ„te Og kanskje burde jeg bli mer bevisst forbruket? Men jeg liker Ă„ kjĂžpe nytt Finner jeg noe brukt â til meg selv â kjĂžper jeg det â hvis jeg liker det Men, jeg er ikke helt inne i det med bruktbutikker, egentlig Hvorfor? Vet ikke helt⊠det bare er sĂ„nn Men jeg gir til bruktbutikkene av ting og klĂŠr jeg ikke trenger selv lenger
Hvordan hadde jeg reagert om jeg fikk en brukt julegave? Jeg har faktisk fĂ„tt en brukt julegaveâŠ. i fjor til jul Fine glass Ă„ samle pĂ„ Det er fĂžrste gang jeg har fĂ„tt ânoe bruktâ i gave Og tanken er fin den Ă gi videre â for det er jo fine ting Men tanken min gikk bittelitt til HVEM som hadde hatt disse glassa FĂR megâŠ. Er jeg bitte litt bortskjemt kanskje â nĂ„r jeg tenker slik Litt egoistisk Hmmmmmm  kanskje Men, det er meg daâŠ.
Og apropo â er det ikke det samme om man arver noe eller kjĂžper noe â brukt â for det er som regel brukt da â nĂ„r det arvesâŠ. klĂŠr fra en venninne eller uansett kjenteâŠ. og jeg har arvet â av andre â sĂ„ jeg bruker litt arvet og brukt
Tallene i âdagens bloggerâ er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da âtankespinnâ ikke var som det har blitt i dag SĂ„ blei det til at jeg bare brukte samme tallene â men hver gang jeg hadde et âtankespinnâ-innlegg, begynte jeg Ă„ gĂ„ ett tall ned for hver plass â og siden har det blitt slik â plasseringen rykker stadig nĂŠrmere bloggtoppen, topp hundre â og forbi đ Derfor er tallene som de er!
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om Ă„ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
JassĂ„, sĂ„ du heter Petrine skogmus du ja De to ser pĂ„ henne med smale Ăžyne Du gikk deg ikke pĂ„ musefella nei Du var heldig der jaâŠ. Hva gjĂžr du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser pĂ„ de og prĂžver pĂ„ et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvĂŠr, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma â og vi mistet hverandre Og nĂ„ prĂžver jeg Ă„ finne veien ut igjen, og jeg er sikker pĂ„ at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre Huff da â du hĂžrer ikke hjemme her du da, nei Du fĂ„r fĂžlge med oss, fĂ„ deg litt hvile og mat, sĂ„ fĂ„r vi hjelpe deg med Ă„ finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uvĂŠret kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var sĂ„ kraftig uvĂŠr â og lynet herjet vilt Alle lĂžp til alle kanter â og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett pÄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer fÞr hun vÄkner i mÞrket, kald og mÞrbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting â og prĂžver sĂ„ godt hun kan Ă„ venne seg til mĂžrket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂ„rer triller ned pĂ„ et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjĂžre â hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der lĂžsningen ligger, Ă„ finne hullet! Hun starter med en gang Ă„ fĂžle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grĂ„ veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂ„ter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun hĂ„per det, og tar noen skritt inn Det er sĂ„Ă„Ă„Ă„ mĂžrkt Ă Ă„Ă„Ă„ hadde bare skogsmus-pappa vĂŠrt her nĂ„ Da hadde ikke Petrine skogmus vĂŠrt i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker Ăžynene og bare velger â det gĂ„r uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hĂžrer lyder Ă Ă„Ă„Ă„ nĂŠrmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂ„tt Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hĂžrer Hun hĂžrer menneske-stemmer! Ă h nei Ă„h nei Ă„h nei Hvor er hun pĂ„ vei nĂ„? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler sĂ„ fort hun bare kan â og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger Ă„ velge mellom Hva er dette?! SĂ„ er hun plutselig nede pĂ„ det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og fĂžler at hun nesten ikke har krefter igjen, sĂ„ oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander pĂ„ noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for Ăžrene Noe metall stikker ut â og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for Ă„ se bedre, gnir seg i Ăžynene, og virkelig studerer tingen inngĂ„ende Hun sperrer opp Ăžynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier pĂ„ â en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke mĂ„ komme i â for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker sÄ hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tÄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tÞrre Ä gÄ videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstÄr hun, sÄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i Þrene:
du mĂ„ ikke gĂ„ der â det er farlig â mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun fĂžler hun ikke kommer noen vei Det er sĂ„ mange veier Ă„ velge â og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss â hĂžyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede â over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er sĂ„ sliten at hun rett og slett faller i sĂžvn DrĂžmmer at skogmus-pappa lĂžfter henne opp og gir henne en varm klem â og at skogmus-mamma har et lite ostestykke pĂ„ lur Petrine skogmus vĂ„kner med et rykk Hun hĂžrer grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjĂžre? Petrine skogmus piler inn i fĂžrste og beste vei-valg og piler rett pĂ„ noe blĂžtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjĂžr du her? Petrine skogmus fĂžler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus â hĂžrer hun de sier Enda en mus â hvor kommer du fra? SĂ„ svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der stĂ„r det to litt stĂžrre mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus â sier Petrine skogmus, og jeg har gĂ„tt meg vill
Â
Â
luke nr. 9
JassĂ„, sĂ„ du heter Petrine skogmus du ja De to ser pĂ„ henne med smale Ăžyne Du gikk deg ikke pĂ„ musefella nei Du var heldig der jaâŠ. Hva gjĂžr du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser pĂ„ de og prĂžver pĂ„ et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvĂŠr, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma â og vi mistet hverandre Og nĂ„ prĂžver jeg Ă„ finne veien ut igjen, og jeg er sikker pĂ„ at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser pĂ„ hverandre Huff da â du hĂžrer ikke hjemme her du da, nei Du fĂ„r fĂžlge med oss, fĂ„ deg litt hvile og mat, sĂ„ fĂ„r vi hjelpe deg med Ă„ finne tilbake der du kom fra etter hvert
No er den her igjen, ventetida Men kva er det vi ventar slik pÄ Vi har liksom rusla inn i mÞrket og mÞrketida, og det er den tida Ä setje ut lyslenker over alt, sÄ det lysnar litt Lys i vindaug og lys ute ved dÞra Det varmar i den mÞrkaste tida, og vi ventar Ventar pÄ at desember skal kome At fyrste helga i advent skal kome For kva skjer dÄ, nÄr det brÄtt er den tida DÄ Äpnar det seg ei lys atmosfÊre og mange blir glade og lykkelige
Det er adventstid â kalendertid â julebordtid â julemessetid og andre tider inn i ventetida Vi ventar, ogsĂ„ er det i gang, med julebaksten og julegavehandelen Dette vi gledar oss til Og er det dette vi ventar pĂ„ Julebaksten, julegavehandelen, julevasken, julemiddagar og julefestar Er det ikkje det dĂ„
HĂžgdepunktet pĂ„ Ă„ret er desember Har du tenkt noko over det Den siste mĂ„naden i Ă„ret, er den som er lysast pĂ„ sĂ„ mange mĂ„tar Spenninga er til Ă„ ta og fĂžle pĂ„ JulegaveneâŠâŠ ynskjelistene florerar FĂ„r du det du ynskjer deg Adventskalendere â kva skjuler seg bak neste luke Alle julefilmar og juleseriar Blir det ei kvit jul? Det er noko magisk over denne desembermĂ„naden Denne desembermĂ„naden som eigentleg har eit budskap i seg â som sĂ„ mange ser ut til Ă„ ha glĂžymt
Du har hĂžyrt om vandringa til Jerusalem i alle dei Ă„r, Maria og Josef, dei tre vise menn, engelen Gabriel og Jesusbarnet i stallen
Men det er ikkje slik heime hjĂ„ deg lenger? Fokuset er pĂ„ alt anna enn historie frĂ„ bibelen Det er kva type pinnekjĂžtt som skal i hus, dampa mĂ„r og alt anna godt Handlelista er lang Berre du har rĂ„a til alt som skal til for at ventetida og jula og desember skal bli sĂ„ bra som overhodet mogleg Denne tida inn mot desember og forbi â ventetida og gleda og spenninga Forventningane Innfrir dei for deg Sit du igjen med ein god fĂžlelse nĂ„r nyttĂ„ret ringast inn For dĂ„ er ventetida over â den var over allereide pĂ„ sjĂžlvaste julafta
Denne tida som er elska av sĂ„ mange Men det er kanskje like mange som ikkje elskar den â og som gruar seg til akkurat denne desembermĂ„naden For det kostar skjorta for mange, og mange har ikkje rĂ„a til skjorta ein gong Og mange har aldri hatt ei fredeleg jul Ă„ minnast SĂ„ kanskje det er lurt Ă„ kike seg litt rundt SjĂ„ pĂ„ medmenneska rundt deg, om dei ser lykkelige ut, eller spring rundt med stress-dyret pĂ„ skulderen MĂ„ ha det og mĂ„ ha det, ikkje glĂžyme det og i allefall kjĂžpe det Den elska og forhatte ventetida Ja for den er ikkje til glede for alle Du veit det kostar, og du gruar deg Ă overleve desembermĂ„naden mĂ„ du berre
Det er vakkert bÄde inne og ute Stjerna har vorte tent i vindauget Ute lyser lenkene rundt hekk og trÊr Det er noko magisk over det, er det ikkje vel Det duftar av julekaker og varm glÞgg i stova
Du hugsar godt korleis det var for lenge sidan DĂ„ du var barn og hadde adventskalender med figurar i Du berre elska det Tida fĂžr â forventningane og gleda â spenninga NĂ„r julegardinene kom opp pĂ„ lisje julafta â og treet og heile stova var pynta neste morgon, pĂ„ sjĂžlvaste julafta Du verden for ei glede i eit lite barnesinn Og godt var det vel at du ikkje visste kva det kosta dei vaksne Ă„ lage til slik
SĂ„ har du vakse opp og laga dine eigne tradisjonar Dei har sklidd heilt vekk frĂ„ det som var Men du gledar deg, for dette er den beste mĂ„naden i heile Ă„ret Desember â forventningar â spenning â snĂž og jul Du veit ogsĂ„ at det ikkje er alle som kan feire jul, eller som ikkje feirar i det heile tatt Vi er alle forskjellige Men desember er ventetida og juletida sin mĂ„nad â og lys tendast og hĂ„p tendast Om det er i eit lite barnesinn eller i eit vaksent sinn â sĂ„ stĂ„r hĂ„pet og gleda der â skinner sĂ„ fint gjennom mĂžrket der ute Lyset og hĂ„pet Trua pĂ„ at desember leverar Og det som er heilt sikkert, i desember, er at sola snur og det gĂ„r mot lysare tider
Kanskje fÄr du eit julekort med gode ynskjer Kanskje sender du eit julekort, med gode ynskjer, tru og hÄp For vi trur og hÄpar, og lyset viser vegen Men, julekorta har vi vel slutta med, har vi ikkje Nei, nokon er der ute enno, og sender helsingar Skulle kanskje vorte flinkar sjÞl ogsÄ
