Bevegelse innendørs og utendørs, være seg små eller større turer og treningsøkter og treningsformer. En aktiv dag med mestring eller en roligere dag men allikevel med trening som styrkeøvelser eller annet. Yoga! Turene i nærområdet m.m
Turen skulle gå til Åndalsnes og ta bana opp til Nesaksla og gå innover Romsdalseggen
Men mens vi venta på ferga som går så sjelden fra Hareid 🙉⛴️ så oppdaget vi på Yr at det skulle begynne med lett regn rundt 14.00 – og tok sjefsbestemmelse og endrer plan 👍
Så da blei det ny ferge:
Magerholm -Sykkylven
Til Stranda og Sjøholt
FLOFJELLVEGEN
Og det er muligens en god egenskap at jeg ikke husker hvor lang turen er 🙈
Lenger enn langt og tok alle kreftene mine 🙃 men vel verdt hvert skritt 🤸♀️❤️
Fylkesgrensa
Treet har vokst seg inn i gjerdet
Pause 😃
Vakker utsikt mot Stryn og ned til Flo
Så er det returen 😅
Hallo der nede og hallo der oppe 😁
Så begynte det å regne 🙈☔️☺️
En hel gjeng med syklister 🚲☔️
En herlig tur er over – men det kjennes i ryggen og venstre bein 🙃 Nå kan jeg krysse av at jeg og C har vært her 🤩
Selv har jeg vært her to ganger før 👍 og husker altså ikke fra hver gang, hvor lang tur det er. Positivt rett og slett 😅😆☺️
I 2017 gjekk jeg turen i godt lag med hunden Leia ❤️
Og i 2019 gjekk jeg turen sammen med Tove Worren ☺️
Tommelen opp for bevegelse – natur – mestring – gå av seg tanker – svette – fotografere – hilse på møtende trimmere – og bare være til
Av og til er det vondt uansett hva man gjør… sitter, ligger, står eller går… men jeg er overbevist om at bevegelse er ren medisin uansett
Og at naturen for meg er viktig – det er ikke å tvile på en gang
Den gir meg energi!
Tankene flyter utover med skyene 🙂
Og vi ser ut mot Herøy havland
Helt vanlig med lilla røsslyng
Hører til sjeldenheten at jeg går meg på hvit røsslyng
Og disse bladene…
Med all slags mønster i seg 🙂
Naturen rett og slett!
På kveldinga prøver vi fiskelykka
Men det er bare C som haler i land noe
Tre små makrell som slippes ut igjen
Jeg hadde noe som nappet på stangen, men det glapp
Min fiskestang!
Blindpassasjer som fulgte oss på hele turen… sugekopper altså!
Namaste = Namasté er mer enn en hilsen –
det er en respektfull, sjelfull tilnærming til å leve.
Når jeg må fokusere for ikke å rope høyt…
For jeg kunne rope høyt, skrike, gråte eller sove – eller gå derfra…
Hos nevrologisk poliklinikk
Det var det sykepleieren sa før hun begynte gi meg støt gjennom armer og bein
Og vondt var det til tusen… noen steder…
Og fokus pluss avslapning… det blei yogapose med hendene høyt løftet over hodet og balansetrening på en fot – inne i hodet mitt med øynene igjen
Fokus
🙏
Og det hjalp
Så nå er det bare å vente til St Olavs har sett på det og sendt det i retur til de som har henvist
Vel hjemme måtte det bli en tur
Runden min og Leia måtte gåes i dag –
uten Leia 🐕❤️
Jeg ser to barn som holder ballonger…
I allefall to ansikter..
Kan du se noe?
Å rusle på stien der, og se fargene – er bare lekkert
Heldige meg som tar turen ut og nyter av naturens gleder
Trim og velvere for kropp og sjel!
Man lager seg tanker i hodet Når ting ikke går som man vil og drømmer om Ja, når det gjelder helsa vel å merke Man leser og googler og ja….
I dag tok jeg spranget og satsa på en tur jeg har gått mange ganger
Første gang sammen med Marita Pettersen 🙂
Og siden har jeg vært der en del
Det er en vakker og enkel topp og komme opp til
Men, man skal altså komme seg opp de nesten 600 meterne
Stigningen starter lenger nede i lia – så man går ikke opp alle de hundre meterne – men det går svingete oppover til topps
LIDAVETEN
En av de vakrere toppene som ligger i nærheten – ikke langt å kjøre dit – og egentlig ganske rask å bestige
(Gjennom Eiksundtunnelen – ta til venstre når du kommer ut av tunnelen – kjør til du kommer til skiltet Eidheim – ta opp til venstre der og følg veien til du kommer til bom på venstre side. Det koster 30 kroner å parkere – om man vil støtte vedlikehold av veien)
Jeg brukte god tid
Hadde en avtale med meg selv om at om jeg klarte komme opp til platået FØR toppen, så skulle jeg vere fornøyd
Jeg trodde ikke jeg kom dit en gang….
Men, jernvilje og ønsket om å klare det, gjorde at jeg nådde helt opp
Nedturen orket jeg ikke tenke på
Jeg tenkte bare at jeg håper føttene bærer meg ned igjen
For det er der probemet ligger – fra livet og ned…
Men har man kommet seg opp – må man sagtens komme seg ned igjen på en måte også – og det gjekk.
For å være helt ærlig så var dette en knalltøff tur og belastning for kroppen
Men jeg klarte det!
Dette har vært en kortreist og “enkel” tur for meg i alle år
Nå utfordrer den
Men det er vel slik det skal være?
Sjøen som er formet som et hjerte
high five!
Sitteunderlaget jeg fikk av bloggeren Utifriluft for kanskje et par år siden, det har jeg med i sekken 🙂
Kikkerten jeg fikk av pappa for mange år siden, har jeg i ryggsekken – og i dag kikket jeg over til Liadalsnipa som ruver på andre siden. Den turen har jeg ikke gått – og tror ikke jeg kommer til å gå den heller…. med min høydeskrekk og den klatringen som kreves der – nix 🙂
Så fornøyd!!
MESTRING FRIHETSFØLELSE
LYKKE
Utsikt fra toppen, ut mot Herøy og slikt
Sliten og stolt
Og svett som jeg var – tok jeg et bad på stranda ved Ulstein
Helt herlig selv om det blåste litt
Vakrere strender skal man lete lenge etter, egentlig 😀
Det med sand er at den fester seg så godt – må skylle både badetøy og føtter 😀
Det er dette med “no pain no gain”….
det gjelder litt i min verden – når det gjelder trening og slikt Man må kjenne det
Jeg kjenner at jeg lever!
Fjellturene ligger mitt hjerte så nært at jeg har ikke råd til å gi slipp på de
Jeg vil og skal klare turer!
Noen store for å mestre veldig – slik som i dag – og andre igjen som passer meg egentlig bedre…
Så har det med dagsformen å gjøre!
I dag hadde jeg rusk og rask jeg måtte GÅ av meg— også gråte litt for tapet av Leia
Savnet er så stort – det er et gedigent tomrom som skal fylles
Turene blir til uansett, fjellturer og andre turer Det er min medisin!
Så i dag tok jeg turen til Kvalsvik, og ruslet meg opp til Muleta
Den første turen til Leia-mora 🙂
Stille stund i fjellheimen – det gjør godt
Utsikt ned til Mulevika
Muletua
Utsikt til Runde
Skulle ønske jeg kunne gått hele gullrekka til endes – men det får bli en annen gang
Det gjelder å ikke bite over for mye…
Barmen, Børa og Okla får vente til en annen gang
Det som er helt sikkert, nesten i allefall, er at fjellet står der
To ansikt?
❤️🐕🐈❤️
Det gjør vondt, og savnet kommer i bølger allerede
Savnet etter å stikke ansiktet ned i pelsen, lukte Leia-lukt
Minnene er så gode
Både for Kira-hunden, Leia-hunden og Mr Sniff og andre kattene jeg/vi har hatt
Det er bare så trist når de ikke er her lenger
Men sånn er det
Livet går videre – og vi med det
Det er livet som skjer!
Da vi trodde vi var oppe… iallefall jeg hadde et håp 😅🙈 Sliten, og føttene vil ikke så mye mer. Vet at denne turen ville koste, og ville gjennomføre den liksom
Sliten men bestemt
Vi må da snart være framme??? Var nesten villig til å gi opp, men C holdt humøret oppe; dette klarer vi 👍 🤩
Og der er den; Gytrifossen 👏
Vakker!
Er så stolt at kan nesten grine
😊
Stolt ❤️
Så var det nedturen igjen 🙈😅
Og vi fortjente IS 🍦
LOLLIPOP 😃
Og den gav meg “brainfreeze” ooooo rett i hodet – men så godt 😛
Takknemlig og stolt over å mestre denne turen 💪
Det er noe med det, å klare slike litt mer krevende turer, selv om denne egentlig ikke er krevende med “bare” 455 moh 🥰 For meg var dette viktig å klare 😊 Sammen med mine 🥰
Å sykle på grus er en kunst i seg selv…
Har ikke gjort det siden barneår…
Og tøff er jeg ikke lenger…
Så dette kan gå begge veier…
Men, pytsan – vi koser oss på tur!
El-sykkel er tingen når kreftene ikke strekker til
Så kan man blåse så mye som man vil over at det er EL-sykkel… jeg har selv gjort det, blåst over det… hehehe Men nå er det kjekt å ha!
Lisjevatnet
Vakker kveldstur – men ekkelt å sykle på grus med masse store og mindre steiner som rullet under hjula…
Og det måtte selvfølgelig ende med knall og fall for meg….
Balansen er så som så…. og høyre fot er ikke helt som den skal være… og opp i alt, grus og ubehag – og der stupte jeg rett i grøfta
Og litt av grunnen var vel at da jeg stoppet opp litt og skulle starte sykle igjen, hadde jeg ikke skrudd av/ned “gassen” på el-sykkelen, og der føyk jeg ut i sida og mista balansen og stupte rett i grøfta.
🙈
Turfølget var langt avgårde… og der lå jeg… heldigvis hadde jeg hjelm!
Tanken var å ta en selfie der jeg lå… men det blei for domt… nesten som i den reklama på TV
Ingen brudd… men noen skrammer her og der…. og turen trillet videre 😀
Sykler på… men resten av turen på grus – så triller jeg sykkelen ved min side i alle nedoverbakker…. Sånn blei det med den saken…
Jepsipepsi 🤣
Framme ved Mosvatnet!
Litt morsomt her – grensen mellom Ulstein og Hareid
