Her laver det ned med snø igjen,, Kanskje blir det en trugetur-test i løpet av dagen?
Ingenting er “normalt” for tiden.. Verken været eller staten Norge?
Snart tilbake til “normalen”…
Hva er normalen da?
Politikerne knekker snart ryggen på det norske folk…
Vi betaler oss i hjel… Bensin og disel koster både skjorta og underbuksa… Og for ikke å glemme strømmen!!!
AVGIFTER – AVGIFTSNORGE!
Hva i helsike er det de styrer med??
Rike Norge – og herje slik med det norske folket. Vi betaler oss snart ihjel… Dette er en skam! Vi kaver på og holder så vidt hodet over vannet her og det er like før vi drukner… Nå må de skjerpe seg. De sitter der med feite lønninger og forstår ikke den vanlige mann/dame i gata sitt problem.
“Vi skal se på det…” Kanskje gi litt mer i støtte…
BETAL HELE REGNINGEN!
Så privatiseres det litt mer? Hvordan ha råa til å oppsøke lege til slutt da… om det privatiseres.. og fastlegene i det kommunale bare forsvinner…
Når en står og dagdrømmer foran speilet. Ser de herlige fjellturene som ligger der og venter, bobilturene, båtturene, de late dagene med godt lesestoff, på verandaen… Så ser en bittelitt nøyere… Hva i all verden… Flere rynker? Litt slik dvask.. Blek.. Kom sol og brun mitt ansikt! Og da skal solkremen være flittigere i bruk, for akkurat det har vært bitte litt sløvt med i åra før. Bare kroppen holder og klarer noen av disse turene som står på ønskelisten Tankene går til legens ord om å ikke tenke langsiktig Tenke her og nå Senke skuldrene og krava.. Flere rynker? Her og nå… Hvor har tiden blitt av.. Alderen banker på.. Tingene rundt står stille… skifter ut en pute eller en genser – ny jakke… døde ting.. Men alt annet… dvaskheten, rynkene – det er ikke bare å bytte det ut og erstatte med noe bedre Ser ikke så nøye, tar et skritt bak, og i speilet er det ikke så ille lenger. Det blir fint i møte når smilet kommer på Det er selve livet som står og er rynkete og dvaskt Det blir herlig med båttur og bobiltur og fjelltur osv når det er tid for det Akkurat nå er det frukost
Og morgenen slår til med et lyn og torden. Jeg er livredd lyn og torden!
Men det blei forholdsvis rolig ute – og som formiddagen skrider frem – tar hund og menneske turen til GOLLENESET FYR – mens det fortsatt er opplett.
Men ved fyret mørkner det og haglbyger og vind siger på. Det setter det indre maskineriet på høygir. Livredd for at det skal lyne og tordne mens vi er ute… Det får bære eller briste tenker jeg med meg selv – og går på – hjemover. Det gjekk bra – ingen lyn og torden resten av dagen 😀
Dette liker vi ikke – når det begynner hagle ute på turen… Mest redd er jeg her, for at det skal lyne og tordne…
Et lite gløtt på værkartet i TV… Du registerer det nesten ikke. Det samme dag ut og dag inn Regn, sludd, snø, kuling, liten kuling, sterk kuling, storm, full storm og orkan… Likegyldig Sukk Og er det noe vi IKKE kan gjøre noe med, så er det været. Uten om å bare drite i det Overse det så inderlig For hvor mange opplette dager har man hatt på vestlandet og sunnmøre de siste tretti døgn? Akkurat DET kan man telle på EN hånd… Lavtrykkene peiser på og trykker oss ned i dørken
Men tru svarten ikkje det ska ta humøret fra oss!!!
Neida, vi gønner på som før og står i mot med krom rygg. For en dag – ja en dag skinner sola igjen og alt er glemt!
Men akkurat nå pisker haglet mot ruta og vinden suser – og lynet flerrer himlen med etterfølgende tordenskrall…
Drømmer… fortid og nåtid, framtid, drama og grøss, kjærlighet, vennskap og fiender…
Her om natta drømte jeg det merkeligste. Påvirket av media helt klart. Og noen mennesker.
Sosial – inn og ut av sosiale happeninger… selskapeligheter og familie. Akseptert for den jeg er og mine meninger. Glede og latter – mange forskjellige mennesker jeg ikke omgåes til vanlig er i disse sosiale lagene. Høy faktor av luksus og champagne…
Så rusler jeg langs veien i bygda – i morgenkåpe. Det er høy vannstand og jeg er litt forundret over dette. Tenker om jeg skulle tatt et bad… men det er muligens stormflo… Så ser jeg det plutselig To små biler ligger veltet i fjæra Det har skjedd en ulykke? Jeg kommer nærmere, og ser det dogger fra innsiden Det er noen inn i bilene Barn.. ser hender… Jeg roper etter hjelp men ingen er i nærheten Prøver fortvilet å ringe 113 men får det ikke til.. Som vanlig, tenker jeg, når det skjer noe, får jeg ikke til å oppnå kontakt med verken ambulanse eller nettet generelt… Fortvilet prøver jeg å taste inn og søke, men det glipper hele tiden.
Får røsket opp bildøra og mange mennesker ramler ut av begge bilene – barn og voksne Det siver gass ut.. De er ikke norske ser jeg plutselig… De er takknemlige for at jeg har reddet de Og de står der på berget, våte og redde og sinte og sier noen ville drepe de Så blir alt snudd på hodet… ingen vil komme å hjelpe Jeg har reddet taliban..
Neste selskap jeg er i, blir jeg møtt med isfront De som har ledd sammen med meg ler ikke lenger De ser med avsky på meg De er sinte Jeg prøver å rope ut at det var barn i de bilene!!! Skulle jeg la barna dø?? jeg så jo at de var i live… Vi kan jo ikke drepe de… Hva feiler det dere?? barn…
De snur ryggen til meg i avsky – mingler med stettglass og hån Jeg står tom tilbake og lurer på hvorfor Var jeg blitt lurt?
