Og i og med dette blei siste turen, arrangert av revmatikarlaget, tok dei fleste med noko godt å bite i og god drikke.
Unni
Søstrene sisters 🙂 Wenche og Berit
Berit, hunden Cliff og Liv Hilde
Karin
Liv Hilde og Elisabet
Tja, ka dokke seie då damer……….. Elisabet
Unni og Karin
Liv
Elisabet og Liv
Wenche
Wenche, Mette, Karin og Liv Hilde
Liv Hilde og hunden Cliff
Flotte gjengen koser seg 🙂
Vi har hatt ei lodd-bok der vi har skrevet navnet vårt i kvar gong vi har vore på tur, og fått sponsa gevinst fre Hud-salong i Fosnavåg – og den heldige vinner var Berit!
Hunden Cliff lurer sikkert på kva vi styrer med 😀
Utsikt til Fosnavåg sentrum og mot havet der båtane drar ut.
Liv
Så går vi ein ny sti på returen
Takk for turen og alle dei andre turane vi har hatt i lag i året 2019!
Mellom nattevakter og man føler seg som et murmeldyr 😀
Hehehehe
På vei til jobb i går kveld slo tanken meg plutselig………….. Gud så heldige vi er! Ja, pga dette fantastiske været som vedvarer og vedvarer. Det gjør hverdagen så lys for de fleste. Selv er jeg hverken vær-syk eller negativt innstillt til mørketiden eller noe. Jeg tar det som kommer og lever i det – og nyter hver måned med sine utspring.
Været er fantastisk stabilt og når man drar hjem fra jobb fredag morgen til fantastiske farger i en begynnende soloppgang………… Et så vakkert lys! Da er det bare lekkert rett og slett 🙂
Da kan man ikke bli lei seg over å måtte gå og legge seg heller – i slik fint ver. For jeg har hatt anledning å nyte mange slike dager før jobbehelg og mange vakter nærmet seg.
Når vi kommer til Mulevika og ned på sandstranda, blir jeg akkurat for sen til å hverken ta bilder eller filme en oter som har ligget ved en haug tare. Hunden får nærkontakt og det eneste jeg ser for meg er et angrep fra oteren – som heller stakk av ut i havet.
Så er det hjem til badekaret og skylle av all sanden 😀
Så vart det en tur til fjells i dag. Denne gang uten hund.
Når man ikke tar SKYLIFT til topps – da må man bruke føttene. Og det var ikke VIA FERRATA vi gjekk, men grusveien (den svakeste stipla linja som er inntegna har vi gått, fra Oppheim) som blir brukt til akebakke vinterstid.
12 kilometer totalt tur og retur!
Og oppover det går!
Herlig følelse å komme til topps!
Og mat må man ha – og maten i restauranten er nyyyydelig!
Mye folk og mange som paraglida i dag.
Ut forbi vinduene i restauranten, svever paraglidere forbi.
Men det blir fort mørkt og vi må ut og ta noen bilder før nedturen igjen 😀
Det er bare helt fantastisk å være her oppe på Hoven.
Skjermen her inneholder hele fjellkjeden man ser fra venstre til høyre. Fantastisk tillaget!
Det er jo så greit når man knyter fjellskoa og går ut døra og har fjellet innen gangavstand 😀
Kulda har lagt is både her og der – og man må gå med forsiktighet.
Videre mot Barmen, kommer vi enda litt høyere, og da blir det fort litt snø under beina 😀
Snø er ikke å forakte – og heller ikke alt det vakre i naturen. Jeg elsker å gå i stillheten og bare se på alt det vakre. Lyset og fargene. Noe nytt hver dag!