du hugsar det du gikk ofte forbi og kika inn vindauget var det noko nytt i utstillinga du måtte innom og sjå kanskje høyre litt også du peika på plakaten og den bak disken nikka leita fram og kobla til og der stod du med øyreklokker på og høyrde på den ferskaste songen lp-plata du ønska deg var komen i butikken du fekk høyre heile skiva og kunne bestemme om du ville kjøpe eller ikkje jau denne ville du ha og nikka til butikk-eigaren eller det var fleire fristande lp-plater å studere i blade i lada frå a til å høyre på litt fleire så gjekk du derifrå utan noko du hadde fått høyre det du ville skulle ynskje deg kassetten istaden for lp-plata tenkte du for deg sjølv kika litt meir gjennom vindauget den plakaten hadde du på veggen ein Elvis-plakat alle visste kven Elvis var då du stod i butikken, kjøpte nokon Lillebjørn Nilsen kven var det då, ein norsk musikar nei, det måtte være Elvis eller noko anna utanlandsk det var den gong då lp-plater og kassettar når kassettspelaren “åt” bandet og du måtte hale og dra og “rulle inn” ved bruk av ein blyant eller noko anna hjelpemiddel eller hakk i plata – då var den øydelagt då, lp-plata
du kjenner hvordan det renner fra hodet og ned til føttene renselse det er så deilig å bare stå der nesten som i en hypnose strømmen av vann strålene som pisker mot huden du er ren
eg elskar deg akkurat som du er kva meiner du “akkurat som eg er” ja, akkurat som du er ja, men kva kunne vore annerledes da ingenting kvifor seier du “akkurat som du er” da fordi det er det eg meinar; akkurat som DU er så ikkje legg meir i det vær så snill eg elskar deg, akkurat som du er ja men noko er det no må du gi deg javel
Nøkkelen til “ta det rolig” rommet, hvor er den? For det er den du skulle hatt nå Ikke gapt over for mye på en gang Når effekten siger på og du har tusen ting du brått har lyst å gjøre Målene utvides og strikken strekkes “En god dag” rommer alt mellom himmel og jord og du strekker deg etter alt imellom Ikke bruk opp alt på en gang Ikke tøm energikrukken Lær deg å ta det med ro
Men det er jo det du akkurat har gjort i en evighet, tenker du Og nå ligger muligheten rett foran deg Alt skal skje Du klarer det akkurat nå Det du glemmer i iverens hete, er fallet Det kan være stort, mindre eller en bagatell Men det kommer Og du må være forberedt på det Finn nøkkelen til “ta det rolig og far varsomt frem” Så går det så mye bedre Må finne den…
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik første gang delt 29. juli 2022
eg er glad i deg eit ord det er enkelt å seie eller er det ikkje så enkelt alt etter kva du er van med kanskje men det er viktig å seie det det er viktig å vise at du er glad i og sjølvsagt er det monge måtar å vise det på at du er glad i nokon ved å gi ei gave ein blomsterbukett ein klem eit smil men å seie det, varmar i hjarte kanskje det ikkje er berre å “kaste” det ut eg er glad i deg kan kanskje misforståast nei eg er glad i deg er såpass kvardagslig og det er noko du kan tåle å høyre det er større det med å seie eg elskar deg
Når du våkner og drømmen er så virkelig Du står opp og kjenner sorgen i ditt hjerte, og du er på gråten Er det virkelig eller… Det kunne vært virkelig Du kjenner det kryper under huden en liten stund Sannhet som kommer deg i møte, bare at det er i drømme Eller er det i virkelighet Din underbevissthet har stått på høygir gjennom morgentimene Du ser tomt ut i luften og tenker det kunne vært reelt Det kunne være, og du analyserer deler av det du har drømt For du kjenner hver tomme av drømmen, nesten Og den følger deg inn i morgentimen og siger sakte av, mens kaffen varmer på innsiden Den kunne vært reell, bare det at du bestemmer, og bestemmer at den ikke er Bare en drøm
å være akkurat morosam nok heilt til det ikkje er morosamt lenger den usynlige streken den du ikkje såg brått var den tråkka over og stemninga snudde brått ei usynlig linje du ikkje visste kvar var nokon hadde satt standarden og du steig over
“hva mener du” “forstår du ikke hva jeg mener” sukk stemmen sier en ting ordene noe annet kroppen noe annet igjen ingenting stemmer hva mener du forstår du meg ikke sårheten i stemmen oppgittheten prøver igjen ah var det dèt du mente ett ord kan bli til tusen forskjellige ting i alle fall kan ordet bli mye mer enn først tenkt øynene er sinte og oppgitte munnen stram og smal stemmen i fistel hendene veiver hit og dit ro ned slapp av hva var det du sa kommunikasjon og du tør ikke spørre en gang til bare nikker og sier åhja hva mener du med det nei jeg mener åhja og… forstod ikke allikevel hvorfor sier du åhja da neeeei husker ikke hva spørsmålet var sukk åpent sinn
