Hva betyr det når noen ser stygt på deg Sier noe nedsettende, eller bare snur ryggen til De liker deg ikke Du har gjort noe galt De vil ikke ha noe med deg å gjøre Hvorfor Hva galt har du gjort Og det sårer
Har du gjort noe som fortjener en slik oppførsel, da må du bare ta det til deg Men, har du ikke gjort noe som tilsier at stygge blikk er rettferdig, en kald skulder eller nedsettende ord er innenfor, da er det uforståelig Kanskje noen ikke liker deg, og det bare er slik Alle kan ikke like alle Men respekt kan vel være å forvente
Å bli sett uten å bli tatt inn i varmen, det må bare være slik Men ikke snakk nedsettende, eller se stygt, eller snu ryggen til Si noen ord da i allefall Tilbakemeldinger på en ordentlig måte Sleivspark… Det kan skje… men om man ber om unnskyldning eller forklarer, da kan man gå videre med hevet hode Ikke snakk bak ryggen
Baksnakking, iskalde øyne, hånlige blikk, stygge ord – du vil ikke møte det Helst ikke Men du vet de finnes der ute Hopp bukk over – prøv å unngå – gå omveier Kanskje klarer du det, uten en eneste rift
Det går eit søkk igjennom kroppen Du visste aldeles ikkje at det skulle bli slik Du visste aldri kva du gjekk mot Valga du tok Du visste ikkje Vanskelege valg og lettare valg Alt som er utretta og alt som kunne vore ugjort For ting kunne vore ugjort, det kan du einast om Men du visste ikkje at det ikkje skulle være slik For det var slik det var då, den gongen Når djupdykk inn i fortida kjem med ein smell, og du kjenner ein støng i bringa Men, gjort er gjort Angre seg kan ein gjere resten av livet, om ein vil Eller sjå på det som lærdom Erfaringar rikare og at det ikkje var slik det skulle bli seinare Som vegen verte til og vi med den Og stå slik å sjå tilbake Det er monge år det er snakk om, for nokon Om ikkje alt er med stoltheit å nevne, og ikkje alt er nevnbart, så har det vore livet, heilt opp til no Her og no er det som gjeld Fortida kan gi så mange søkk den vil Den gjelds ikkje lenger
Av og til stoppar pusten langt nede i bringa Den kjem ikkje vidare, og du føler du mistar kontrollen Slik som når du sit og snakkar over bordet, og pusten heng igjen Når du fortel korleis du har det, og vil være sterk Pusten heng igjen, og du blir så sårbar og hjelpelaus Naken
Det at nokon ser deg, og lyttar til det du fortel, hjelper på Du samlar fokuset og pusten sig til igjen, som den skal Hyperventilering og panikk held seg på avstand Det er godt, for det vil du ikkje kjenne på
Om du kan, bestemmer du det, at pusten skal du klare Klompen er ikkje så stor lenger, eine og åleine fordi åpenheita sit rundt bordet Hadde det ikkje vore for den, hadde alt knytt seg til slutt At nokon lyttar, og du lyttar tilbake, gjer så godt, og det varmar rundt i bringa
Knuten slakkar opp etter kvart, og det gjer ikkje så vondt lenger Ikkje føler du deg naken lenger heller Gjensidig åpenheit og tiltru får deg tilbake på sporet Du vil ha full kontroll, og klarar det
lys la det skinne lyse opp din dag og din vei lette ditt hjerte og lette ditt sinn la det skinne om det slukner da tenner du det på nytt om det blafrer i vinden gjør det ingenting det er liv det er lys du er her
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 21. november 2024
Diktet vokste frem fra denne turen og jeg ville dele det igjen
Korleis veit du at din sorg er større enn min? Korleis veit du at di smerte er sterkare enn mi? Korleis kan du seie kva som er rett eller galt i andre sin sorg, smerte eller glede? Korleis er det mulig, å være den som veit korleis ein skal oppføre seg, målt i tid, storleik og smerte? Korleis er det mulig, å gjere det mulige umulig? Korleis klarar du då sjølv å leve ditt tildelte liv, om du er så oppteken av å hindre andre? Korleis
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 2013 reposta og litt endring 30.12.2024
For en tid tilbake kunne du si at noen var barnslig Et barn er gjerne det til tider – det er slik det er det At DU eller den eller de var barnslige i oppveksten, noe helt annet – for det skulle du plutselig IKKE være Ikke voksne nok, eller store nok, og heller ikke barn lenger, bare midt i mellom – ungdom Kanskje ung voksen
Den jenta eller jentungen, når gikk hun fra å være jente til å bli dame, eller ble hun kvinne først Dame, da er du voksen Dame eller kvinne En fin dame eller “bare” en dame som har begynt bli nok så voksen, og bort i det å bli “gammel” Eller bare godt voksen kvinne Dame Da har du kommet til en ny verden Kvinnelig voksen-verden og kan gjøre din greie Dame for din hatt og slikt Da er du også dame for det du står for DU kan gjøre som du vil Vil du gå tur gjør du det, vil du sitte stille inne i stuen, gjør du det, vil du… Ja, hva vil du
Det er bare opp til deg det, som den flotte damen eller kvinnen du har vokst til å bli Ikke for voksen og ikke for gammel, og ikke for ung Akkurat midt på, som en dame i din beste alder Selvstendighet og selvsikkerhet er ingen selvfølge, men som dame eller kvinne, står du godt plantet Eller vagler du litt Stolt dame eller ikke Kvinnen i deg, og du ble plutselig så barnslig at du impulsivt hoppet i en sølepytt Dame for søren, med neglelakk eller ikke Ikke perfekt på noen måte, “bare” dame, fordi du er
En kvinne er et kjønnsmodent eller voksent menneske av hunkjønn.[1] Betegnelsen brukes både om cis- og transkvinner, og omfatter dermed alle voksne mennesker som har en sosial og/eller juridisk identitet og status som kvinner.[2][3] CEDAW-komiteen, som håndhever og tolker FNs kvinnekonvensjon, legger for eksempel til grunn at begrepet kvinne omfatter både cis- og transkvinner og at seksuelle- og kjønnsminoriteter blant kvinner som transkvinner og lesbiske kvinner er omfattet av konvensjonsvernet.[4] Betegnelsen kan også brukes om jenter, for å skille dem fra personer av hankjønn, selv om den primært blir brukt om voksne. I Norge brukes betegnelsen om alle som har den juridiske statusen «kvinne» i Folkeregisteret, uavhengig av alder og om personen er cis- eller transkvinne.
Flertallsordet ‘kvinner’ brukes også om alle mennesker av hunkjønn uavhengig av alder, for eksempel i uttrykk som «kvinners rettigheter» kopiert fra nettet
Dame betegnet opprinnelig en kvinne av fornem herkomst. I dag brukes dame ofte synonymt med kvinne, det vil si om en voksen person av hunkjønn, særlig hvis hun betraktes som dannet og kultivert. kopiert fra nettet
fortiden de vonde minner dukker opp sånn dann og vann hvorfor en påminnelse om det som var var det slik virkelig du setter deg sakte ned og rister på hodet så vondt det gjorde så vondt det var i hjertet og sinnet fortidens bismak forsvinner aldri kommer i bølger og forsvinner med tidevannet ditt liv men bare en brøkdel av det
pang lufta for brått ut av ballongen i rekordfart uforventa eller var det det, uforventa var det berre tida det var venta kva tid som helst utan at det var forventa den pangen var tung satt ut av spel uforventa og nede for telling finne gnisten igjen og la den brenne svakt bluss når det skjer så skjer det uforventa eller ikkje då er det tid for ettertanke, baktanke, framtanke eller sidetanke nei berre tullar men ein tanke blir det
eg er så redd for deg der du sit, som ein liten fugl kvar har det blitt av deg den gode favnen no er det ikkje noko att, nesten jau, det gode smilet og augene, dei er der men dei er langt vekk, på ein måte som ein liten fugl
vàr for alt redd for å være åleine og det skrik innom meg av fortvilelse veks deg sterk igjen lisje fugl røys deg opp ikkje flyg avgårde vær her
kva kan èg gjere utan om å sjå skjule gråten bittelitt dempe frustrasjonen og sinnet som ligg og ulmar dette klarar du mens lyset sakte brenn ut
å grue seg på førehand det er heilt uuthaldeleg rett og slett det øydelegg hode og kropp heilt mørbanka innvendig tonkane går på kryss og tvers totalt utsliten og utmatta tom pulsen går i hundre også var det ikkje noko å grue seg til allikevel men det visste du ikkje då
