En tur å sondere terrenget for samme tur ved senere anledning – ja når kroppen er bedre
Flowerpower
Det er turen på traktorvei, opp mot Roppehornet, som skal prøves. Jeg har gått oppover her et par tre ganger før, men snudd ved elva… En gang gjekk vi videre fremover i dalen og til en topp der…. Men videre mot Roppehornet har jeg ikke gått fra denne siden av dalen, og det er fin vei
Toppen av fjellet der fremme, er Roppehornet Jeg så flere som var på vei i fjellsida Neste gang kanskje
Kyrne går fritt her oppe, så det var bare å holde pusten og gå rolig
Et eple i lomma er ikke nok niste for en helt til topps, men akkurat i dag er det nok
Jeg går helt opp til kuene der det flater ut, og snur der. Siste stykket blir en annen gang… Det er ingen skam å snu
Toppene ligger der til en annen gang
Det er dette å lytte til kroppen Det må jeg bare bli flinkere til å gjøre
Fjell er så vakre! Ååå som jeg elsker denne naturen vi har rundt oss
Roppehornet til venstre i bildet – og øyane i Herøy ute i havet Vakkert
Endelig kom denne sommerfuglen min vei!
En nydelig start på dagen, og med bading på Ulstein
Takknemlig
Det er meldt mye regn til i morgen, men noe av det kom akkurat nå Men jeg rakk å komme meg hjem lenge før det
FREDAG Og som den skrider frem, har det blitt bading i Mulevika og tur til Ulstein En vakker sommerfredag rett og slett Og kjole! Det er kjolefredag, som bloggeren frodith har innført Hun har i allefall kjole hver eneste fredag – og jeg prøver å følge hakk i hel
Onsdagen har sege på, med plan frå morgonen av Ut i huset i Kvalsvika og sjekke at alt er bra der, ta ein tur ned til Mulevika – og deretter treffe Siv for tur i Fosnavåg og kaffe/te på Thon hotell
Man lager seg tanker i hodet Når ting ikke går som man vil og drømmer om Ja, når det gjelder helsa vel å merke Man leser og googler og ja….
I dag tok jeg spranget og satsa på en tur jeg har gått mange ganger Første gang sammen med Marita Pettersen Og siden har jeg vært der en del Det er en vakker og enkel topp og komme opp til Men, man skal altså komme seg opp de nesten 600 meterne Stigningen starter lenger nede i lia – så man går ikke opp alle de hundre meterne – men det går svingete oppover til topps
LIDAVETEN En av de vakrere toppene som ligger i nærheten – ikke langt å kjøre dit – og egentlig ganske rask å bestige
(Gjennom Eiksundtunnelen – ta til venstre når du kommer ut av tunnelen – kjør til du kommer til skiltet Eidheim – ta opp til venstre der og følg veien til du kommer til bom på venstre side. Det koster 30 kroner å parkere – om man vil støtte vedlikehold av veien)
Jeg brukte god tid Hadde en avtale med meg selv om at om jeg klarte komme opp til platået FØR toppen, så skulle jeg vere fornøyd Jeg trodde ikke jeg kom dit en gang…. Men, jernvilje og ønsket om å klare det, gjorde at jeg nådde helt opp Nedturen orket jeg ikke tenke på Jeg tenkte bare at jeg håper føttene bærer meg ned igjen For det er der probemet ligger – fra livet og ned… Men har man kommet seg opp – må man sagtens komme seg ned igjen på en måte også – og det gjekk.
For å være helt ærlig så var dette en knalltøff tur og belastning for kroppen Men jeg klarte det! Dette har vært en kortreist og “enkel” tur for meg i alle år Nå utfordrer den Men det er vel slik det skal være?
Sjøen som er formet som et hjerte
high five!
Sitteunderlaget jeg fikk av bloggeren Utifriluft for kanskje et par år siden, det har jeg med i sekken
Kikkerten jeg fikk av pappa for mange år siden, har jeg i ryggsekken – og i dag kikket jeg over til Liadalsnipa som ruver på andre siden. Den turen har jeg ikke gått – og tror ikke jeg kommer til å gå den heller…. med min høydeskrekk og den klatringen som kreves der – nix
Så fornøyd!!
MESTRING FRIHETSFØLELSE LYKKE
Utsikt fra toppen, ut mot Herøy og slikt
Sliten og stolt
Og svett som jeg var – tok jeg et bad på stranda ved Ulstein Helt herlig selv om det blåste litt Vakrere strender skal man lete lenge etter, egentlig
Det med sand er at den fester seg så godt – må skylle både badetøy og føtter
Det er dette med “no pain no gain”…. det gjelder litt i min verden – når det gjelder trening og slikt Man må kjenne det
Jeg kjenner at jeg lever!
Fjellturene ligger mitt hjerte så nært at jeg har ikke råd til å gi slipp på de Jeg vil og skal klare turer! Noen store for å mestre veldig – slik som i dag – og andre igjen som passer meg egentlig bedre… Så har det med dagsformen å gjøre! I dag hadde jeg rusk og rask jeg måtte GÅ av meg— også gråte litt for tapet av Leia Savnet er så stort – det er et gedigent tomrom som skal fylles
sparker i gang en fargeutfordring, og det blir jo bare gøy
Dag 3 = Grønn
Og her er mitt bidrag til det grønne Kjolen er min mamma sin – som jeg har fått – fra 80/90-tallet Virkelig en fargerik og fin sommerkjole i grønt med glade farger i – også denne med små skulderputer
Og jeg måtte bade! Det fristet litt for mye – hehehe
Sommeren er her! Og det er bare lekkert fra enden til annen – med morgentur for hund og menneske – og når det blir for varmt rundt huset, tar vi oss en båttur Jepsipepsi! Og bading står selvfølgelig på programmet til denne dama Hele 16 grader var det i sjøen i går – det er ikke verst! Jeg har jo badet ved hele 4 plussgrader
Neste gang kanskje 
Men jeg rakk å komme meg hjem lenge før det 
Helt til vi oppdaget at Leia var FULL av flått 
Hjeeeelp!!
