Det som betegner en fjelltur – når det går oppover og innover og nedover :-) Fjellet! Mestringen :-)
For en dag
Tantejentebesøk og fjelltur til Hasundhornet
og på ettermiddagen, onsdagsbad
Berre lekkert!
En liten snøflekk fra helgens snøfall,
blei til snømann
Alice Perdy og utsikten til flotte Ulsteinvik
Det blåste på toppen 😀
En fin tur,
som vi avslutta på Valaker,
med noe godt
Osnessanden
Onsdagsbadet i godt lag med Ruth-Linda
17 varme på land og 10 varme i sjøen!
Jepsipepsi!
I dag vil jeg opp til en topp!
Opp PÅ en topp!
Det er min dag i dag, herregud for en herlig daag –
det er min dag…
Og ja – det er ikke “bare” i dag at jeg finner ut at jeg VIL
Jeg vil hver eneste dag jeg – men kroppen sier NEI, og selvfølgelig ser jeg den, og kapitulerer
Sånn er det med den saken – men nok om det – i dag BLIR det fjelltur med stor F
Og jeg vet det vil koste – men jeg betaler det
Savnet etter disse turene er så stort – at nå ofrer jeg litt ekstra – og tar sjansen
Kjenne mestringen ved å sitte på toppen
Kjenne mestringen i kroppens kamp
Jeg vil tilbake til dette – og ikke gi det fra meg – ikke gi det opp
Og da må jeg bare prøve
Og der jeg kunne gape over et helt fjell på noen timer – bruker jeg en hel dag på EN del – en liten men dog stor, topp
Det er alt jeg trenger
Og det er alt som skal til – for at livet skal kjennes – her ute i naturens vakre kirke
Marita P kaller det sin katedral der hun er – fjellene – viddene – naturen
Og det er det for meg også – en kirke eller en katedral – fjellene – viddene – naturen
Eg seier det: eg er bergtatt av naturen.
Den er så mektig at eg mest mistar pusten.
Eg seier det; naturen er mi kyrkje.
Eg er bergtatt og mållaus.
Det er så stort at gråten kjem i halsen.
Ein klump av glede.
Mi kyrkje,
som ynskjer meg velkomen med all sin prakt.
Dei vakre fjella, tindane, fargane havet og fjøra.
Bergtatt.
Den mektige naturen, fargesprakande og visnande,
for atter å kome tilbake i full blomst.
Dømer ingen, men har mektige krefter vi ikkje kan rå med.
Naturen, der eg alltid kan lette mitt hjerte.
Finne roa.
Naturen som romer alle, ynskjer deg velkomen, uansett .
Bergtatt.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
(repost)
Jeg finner min styrke ute i naturen
I dag troppet jeg opp – ga alt jeg hadde – og klarte det
Vi må jo ikke gi opp –
selv om vi har fått noen ekstra utfordringer med på veien
Turen gikk til
Roppehornet –
som jeg har hatt plan om, lenge – og i dag var dagen
Fra midtFlø – skogsvei nesten til toppen 😀
Og turen – den var lekker fra A til Å
Med noen omveier pga kuer… jeg er livredd kuer… og de ville ikke slippe meg forbi…kanskje fordi de forstod jeg var redd…
Men heldigvis, på returen, var de litt lenger unna veien,
og fokusert på andre ting 😀
Og da jeg trodde jeg hadde kommet forbi alle kuene, stod det jaggu meg et par til med en liten kalv, i veien…
Jeg tenkte at nå gir jeg meg ikke… stod og ventet litt – og der gikk de jammen meg inn på jordet og slapp meg forbi… jeg ruslet i raskt rusle-tempo forbi, og sa høyt takk til de
Det var en mening med at jeg skulle klare turen i dag, tror jeg
Så er jeg oppe!
Jeg klarte det!
Takknemligheten suser igjennom kroppen
Aldri om jeg gir fra meg dette….
Det er sååå godt med mat på toppen
Der nede er veien jeg har gått… deler av den i allefall
Jeg er så stolt!
Der oppe på toppen har jeg vært
Takknemlig rett og slett
Åh for en herlig daaag – det er min dag – min dag i dag!
I lenken nedenfor finner du andre innlegg som har inspirert til å dele akkurat dette diktet – med vakre bilder fra natur og tur
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
H A S U N D H O R N E T
Søndagsturene gikk til denne vakre utsiktstoppen
En fin trimtur på gruset vei hele veien opp
En bratt stigning som får pulsen opp, og vi klarer det
Lenge siden sist
Godt å føle at kroppen fungerer
Og DEN utsikta da
Det er ikke noe å si på den
Herfra ser vi helt ut til Kvalsvika
Herøy havland
Vi ser ned til Garnes
Her ser vi mot Ulsteinvik
Og fargene som begynner ta seg opp
Høsten altså!
“behind the scenes”
fotograf C
På bakkenivå igjen er det noe som skjer
Det kjennes ut som noe har blitt kastet på
Hodepine og tett nese
Frostig
Har ikke tid til slikt, men vet jo at mange har det og har hatt det
Så da blei det en kopp ingefær-te og en time på sofaen
Så får vi se
Uansett, tusen takk for turen kjære C
Det er så fint når vi kan ta slike turer sammen
God lørdag til deg der ute
God morgen fra flotte Grande camping 🌞
I går kveld regnet det bittelitt, men nå skinner sola 👍
Når familien møtes = veldig koselig 😊
Vi hadde bestemt oss for å sykle mot Erdalssætra i dag og jeg og C så gjorde 🚲 Varmt ja!
Masse bilder 🙈😃😅
Så er vi fremme.
Virkelig en flott tur 😃
Matpakke,
pause og nytelse
Så vakkert her 🧡
Hjemturen og møte med kuer – ungokser som var for nærgående – og jeg fikk panikk da en ung-,okse kom etter meg 🙈
Men så blei vi venner – på hver vår side av gjerdet 🐄
Søt ja ❤️
Vi syklet til Hjelle og avsluttet turen med kake og kaffe 😃 Pluss et bad 🏊
Tur var dagens prioritering,
og jeg er utslitt – kroppen tåler ikke så mye lenger 🩷
Tjelde-mamma passer på sine to vakre små 😊
Takknemlig 🙏
Om det er blåsbort-dagen, eller ikke….
det spiller ingen rolle for disse to damene
Ut på tur, aldri sur!
OG
“Livet er best ute”
Margrethe har ankommet casa Varleitet – bobilen er parkert, med litt hjelp fra C,
middagen er fortært og første turen er unnagjort
Vi er effektive!
Raspeballen var bløt og god – heldigvis!
Og jeg tror Margrethe likte raspeball 😀
Jordbær fra egen hage og litt is til – sånn etter middagen,
som dessert – var ikke så værst heller
Det måtte bare bli
Hasundhornet
for å få utsikt over havlandet
Og en liten svipptur til vakre Flø,
bare for å se litt
Det er jo vakkert her, selv med vind og skyer
Tjohoooo det blåser og vi fyker avsted med vinden
Herlig god skravletur – og vi er like interessert i fotografering ute i vår natur
Margrethe er like sprudlende som jeg husker henne
Og den humoren hun har da – den er bare lekker 🤩😁
like t-shirt!! hva skjera baghera???!
Myrulla er vakker for tiden
Vant til høyder denne dama!
Det har skjedd ting på FLØ denne helga, som vi ikke har rukket fatt i fordi vi ikke har vært til stedes her – men denne dama rakk vi!
Vinden tar tak, og det blei kaldt mot slutten – vi var fornøyde kan man si, begge damene
Hjem og slappe av etter mye skravl og utetid for oss begge
Tusen takk for turen gode du – og tusen takk for den flotte buketten jeg fikk, da du kom hit
I morgen er det en ny dag med nye turer og muligheter
Når ein og ein halv time verte til tre timar
Ja…. turen i dag… når det er ei tid tilbake sidan eg gjekk der,
då tenkjer eg at det var å ta i, at turen tok ein og ein halv time – då var vi innafor, tidsmessig liksom…
Heldigvis hadde vi ikkje dårleg tid
Og vi naut kvart eit sekund på turen
Oppover og nedover, bortover og til siden – og pauser
🚶♀️🚶♀️➡️
Eg må sei eg ikkje var like rask i lyngen som eg har brukt å være….
Det er ikkje nedtur, men ein forståelse av at eg ikkje er som ein hjort lenger, i kroppen
😅
Glatt var det også, somme plassa
Men vi e no fjellvante så ikkje noko problem det – krype er heilt innafor
Problemet kom mot slutten – etter pausa i lyngen
Då stivna eg litt til, og mista litt kontroll over høgre side
Det vart litt bal somme plassa – men eg kom meg fram – det skal seiast
Sjølv om fjellet ikkje er stort, er det kupert
Og bitte litt klatring kan ein sei at det var der, i allefall for min del
No sit eg her med ein sliten kropp – men fullt i haudet av gode opplevingar
Godt lag med kusine Irene gjorde turen i dag
Tusen takk
⁸❤️💛❤️
Det er så flott utsikt frå Igesund-varden
Yohooo!
Her gjekk vi litt feil kan man seie… men vi henta oss raskt innat
Eg er meir van med å gå motsatt veg, rundt, men la gå – ikkje noko gale i å snu nåkre meter for å kome på rett sti att
Og heldigvis er ikkje fjellet så stort at det å gå feil vart ei krise
Vi er på rett kjøl,
og her er det full utsikt mot Huldal og Fosnavåg sentrum
Siste etappe då… og her er det eit krevjande parti –
i allefall når det er litt isete og kroppen ikkje er hundre prosent….
Men det gjekk heilt fint – med god tid og fokus
Ja det er lettelse å spore i smilet der, trur eg….
Og sola varma!
fotograf Irene HS
Og det er vakker vakker utsikt frå Igesund-hetta!
Så bærst det nedover –
og det var i disse trefser vi fant ro i sjela og berre vart sitjande og nyte stillheita og sola som varma oss
Så er vi nesten nede – og siste parti er der ved vatnet
Det er ei fantastisk utsikt derifrå!
Og vi må leike oss litt…
fotograg her, er Irene HS
🚶♀️➡️🌞🚶♀️
Her er ein tur eg hadde i 2022 i saman med gode turvenen min, hunden Leia
Når sola skin…
Fantastiske minne…. og eg har ikkje gått den turen sidan, før i dag
Då var det på tide – også for å teste korleis eg klarar meg i fjellet – slike turar
Og konklusjonen er at eg klarar det – men ikkje på same måte som før – og det kostar
Det er det eg sit igjen med no – at det kostar å gape over meir enn ein eigentleg klarar
Men eg klarte det!
Meistring på høgt plan og eg er takksam
Og eg må lytte meir til kroppen
Er vel i ein slags læringsprosess med eiga helse
Også er det vaffeldagen❤️
Mmmm med fjorårets heimelaga plommesylte og anna sylte 🤩
UT PÅ TUR OG ALDRI SUR
To damer på tur til kjente trakter
KVALSVIKØY (bygda heitte det då eg vaks opp)
6099 Kvalsvikøy –
og har i moderande tid vorte til 6098 Nerlandsøy
Så,
vi har vore ute i kvalsvika og gått på tur i fjellet der
Vi kjørte opp “brekka” – brekkevegen – og parkerte på parkeringsplass der, og tok turen opp til det gamle vassverket og forbi
Turen gjekk til Barmen og Muletua, som er ein del av det eg har kalla
“Gullrekka” i kvalsvika
Reine gullrekke – innlegg frå 17. juli 2015
18. mai 2020 – Gullrekka – det er i allefall det JEG har døpt turen for!
Ein fantastisk vårdag – og det er tørt og fint å gå
Turen er planlagt og gjennomført i godt lag med Tove Worren
To spreke damer!
Sjølv om eg ikkje følte meg særlig sprek, så er meistringa der
Eg kan samanlikne med alt mogleg – og at eg har klart å gå heile rekka på ein to tre… Og no var det brått meir enn nok med den turen vi hadde i dag
Eg kan ikkje være skuffa – det er ikkje lov – for det er ein fantastisk tur
Men du forstår følelsen?
Den av at kroppen ikkje klarar meir – og herkar på heile returen…
So what??!
Ha den turen i boks, eller ha INGEN tur i boks!
Sånn er det med den saka – og vi meistra den begge damene 😀
Og sola mitt i fleisen (utan solkrem) – solbriller – sekk på ryggen med god mat og drikke – og den vakraste utsikta så langt auge ser….
Ein kan ikkje forlange meir
fotograf: Tove Worren
Nokon tør å stå heilt ute på tuppen mens andre må sitje og dingle med føtene
Ja, vi har mykje å snakke om
Utsikt mot Børa, Okla og nedstigning til Golleneset fyr – og vidare mot fugleøya Runde,
til venstre i bilete
Utsikt frå Barmen og ut mot Skorpa
Utsikt frå Barmen mot Muletua
Vi ruslar vidare mot Muletua som du ser i spissen der
Vi er ved målet der måltidet skal innta`s 😀
Ganske så vindstille – og heilt fantastisk
Glade Tove
Så startar returen
Den er fine, bygda, og øyane rundt
Så var vi nede ved startpunktet igjen
Å sjå mot dalen og forbi,
lagar minne tilbake til barndomen,
sånn er det med den saka
Tusen takk for godt turlag, kjekke og spreke Tove!
Fleire turar kjem etter kvart, det er vi einige om 😀
Rart når det blir så stilt…
Lytter etter tassinga – synes å høre den i nærheten, men nei, ingen hund
Rutinene er ute av spill
En ny hverdag, og det er bare å hoppe i det
Turene blir til uansett, fjellturer og andre turer
Det er min medisin!
Så i dag tok jeg turen til Kvalsvik, og ruslet meg opp til Muleta
Den første turen til Leia-mora 🙂
Stille stund i fjellheimen – det gjør godt
Utsikt ned til Mulevika
Muletua
Utsikt til Runde
Skulle ønske jeg kunne gått hele gullrekka til endes – men det får bli en annen gang
Det gjelder å ikke bite over for mye…
Barmen, Børa og Okla får vente til en annen gang
Det som er helt sikkert, nesten i allefall, er at fjellet står der
To ansikt?
❤️🐕🐈❤️
Det gjør vondt, og savnet kommer i bølger allerede
Savnet etter å stikke ansiktet ned i pelsen, lukte Leia-lukt
Minnene er så gode
Både for Kira-hunden, Leia-hunden og Mr Sniff og andre kattene jeg/vi har hatt
Det er bare så trist når de ikke er her lenger
Men sånn er det
Livet går videre – og vi med det
Det er livet som skjer!
Gårsdagens tur gjekk til et sted vi bruker gå til, sammen med C
En vakker solrik dag i går – og det måtte bli en tur til fjells
Husker ikke hva toppen heter – men det er akkurat passe å gå dit
Opp turstien og ta til venstre og få fantastisk utsikt – det var målet
Så er det det,
at mens man er ute og går,
og kjenner på at det fungerer sånn passe greit,
og returen begynner surre i hodet,
kanskje det er like langt å fortsette på stien, motsatt,
så det blir en runde… og kjenner etter at det føles greit for kroppen, returen må jeg jo ta uansett 😀
Og turen blir alt for lang –
vi havner på sti der vi ikke har gått før – det blir bratt og dagen i går var dagen for et knall og fall – som muligens har gått bra… kjenner fortsatt etter .. om det er verre enn det er til vanlig – vet ikke helt…
Kanskje det verste var at jeg mista solbrillene jeg fikk av C
Men jeg orket ikke gå tilbake, for det var bare oppover – og vi hadde et godt stykke å gå, da jeg oppdaget dette, at solbrillene ikke satt på hodet..
Søren klype – så surt… men jeg har ikke brudd noen steder – det er vel det viktigste!
Her er turen: (og solbrillene mens de ennå satt på hodet…)
For en herlig dag!
En pust i bakken og bare nyte utsikt og stillhet
Her har vi aldri gått før…
Vurderingen om å rusle tilbake for å lete etter de fine solbrillene ble skrinlagt
Jeg hadde ikke klart ett eneste skritt oppover bakke – det blei nok å bare komme seg hjem
Ennå en gang blei det å bite over mer enn jeg burde – og resten av dagen og kvelden var jeg bare sliten
Lærer aldri?
Vil for mye
Men fornøyd selvfølgelig – for turen og det vakre været
Gleden jeg følte da vi var på toppen – og ruslet nedover, er ubetalelig
Alt det andre kommer som ekstra regninger som må betales langs med
I dag er det en ny dag
Stå deg vel
UT PÅ TUR ALDRI SUR
Og oppover det går!
Denne fikk jeg helt på hodet i dag… klarte ikke legge den fra meg før jeg kom ned fra fjellet
“Jeg snører min sekk og spenner mine… sko…”
Og når jeg ser opp da skuer jeg fra topp
Den lyse dal med skoglier blandet
Da banker mitt bryst av jublende lyst
“Jeg elsker å jeg elsker dette landet ”
Den passet i dag selv om det skrives ski istedet for sko… og det er jo høst og ikke vinter…
Men teksten passet liksom inn
Mosvarden
Og vi ser heilt til Kvalsvika
Så er det fram med stormkjøkken og steike SVELE!
(med sirup på!)
Ja de blir ikke kvalitetsrunde og lekre – men slik man synes er greit ute i naturen 🙂 Og du verden som det smakte!
Og sitteunderlaget er kanskje noen som kjenner igjen?
Fikk det av bloggeren UTIFRILUFT for en tid tilbake pga av en konkurranse synes jeg å huske
Sliten men fornøyd!
Og så godt med svele og sirup – oppe på en fjelltopp!
Vel verdt litt smerte og slit når man har det så flott som nå
Det krever sitt å gå lengre turer – og mitt hjerte ligger i fjellheimen
Sjelefred – stillhet – det er bare ubeskrivelig
Ren medisin
Så er det nedturen til Lisjevatnet – for det er like langt å gå samme vei tilbake, som å gå ned til Lisjevatnet og grusvei tilbake…
Kan dette være en som titter frem – om du ser to øyne der….
Lisjevatnet
Den som venter på noe godt…
Ohlala…
#Mosvarden #lLisjevatnet #hundenLeia
