Hadde ikke planlagt hvor turen skulle gĂ„ i dag. Men vĂŠret er knakende herlig â sĂ„ fjelltur mĂ„ det bli. Og ryggen er bedre og da er det bare Ă„ satse đ
SĂ„ blir det bestemt at turen skal gĂ„ til Ăyrahornet. Og da dette er en â10 pĂ„ toppâ tur â ja da hiver jeg meg rundt og kjĂžper liksĂ„godt :
Â
Helt toppers!!!
Og det fĂžlger med kart og veibeskrivelser. Â
Her er dagens veibeskrivelse:
Vi har en herlig utsikt. Litt klatring mĂ„ til đ
SĂ„ er vi oppe, og hverken jeg eller Torill har vĂŠrt pĂ„ denne toppen fĂžr. Rett og slett en herlig tur i fjellet. Yeeeaaa!! HerĂžy havland <3 Vi er nesten nede. Fuglekvitter og suset fra elva â berre lekkert.
Takk for turen, Torill. Vi har nĂ„kre klipp igjen, sĂ„ flere turer blir det đ
Etter en herlig og varm dag pÄ jobb, var det greit Ä komme seg opp i fjellet og nyte det flotte veret. Reine sommertemperaturen, og vi gÄr i shorts og t-shirt. FÞnvind.
Turen utvikler seg til Ä gÄ over tre greide topper fordi det rett og slett var herlig Ä bare vÊre ute i naturen, traske av sted i godt tempo og prate om alt mellom himmel og jord, i godt selskap.
Vi starter fra NĂŠrĂžykrysset â og gĂ„r inn pĂ„ sti like etter, og gĂ„r opp gjennom en skog, og opp til Leinemastra. Og videre det gĂ„r â til Vardeheia. SĂ„ var det sĂ„ fint at vi liksĂ„godt gjekk til Sollida ogsĂ„. SĂ„ gĂ„r vi tilbake til Vardeheia og ned til vatnet her og til FrĂžystadtoppen.
Herlig tur i godt lag.
Tusen takk, Julie og Andrea  đ Og selvfĂžlgelig Rambo, som ogsĂ„ var med pĂ„ turen !
Ja, det mÄtte bli tur i dag. Og noen dager er fÞlelsen der for denne litt tyngre turen.
Det vil si at jeg gĂ„r opp til Storevarden fra Kvalsvik. Jeg gĂ„r Mulevikvegen og forbi oppgangen til Muletua. SĂ„ tar jeg av til venstre og gĂ„r ned mot vatnet â der vi kan gĂ„ pĂ„ skĂžyter, vinterstid. Det er tydelig sti fra vannet og MOT fjellet litt mot venstre, og nĂ„r en kommer litt opp, ser en stolpe-merking. Veldig flott sti Ă„ gĂ„. Men tungt. Opp opp opp! đ
I dag var det en svane i vannet her, da jeg ruslet forbi. Jeg fĂ„r ikke noe nĂŠrbilde â og rusler videre. Det kommer et par gĂ„ende som ogsĂ„ skal pĂ„ samme fjelltur som meg, muligens. Og nĂ„r jeg er kommet et stykke opp, ser jeg at de kommer bak. Det er ikke sĂ„ mange som gĂ„r denne stien.
Jeg stopper litt pĂ„ min vante plass. En liten fargeklatt. Mest sansynlig en sopp?âŠâŠâŠ.. Det er mildt ute â og mild vind. Jeg kjenner allergien sniker seg innpĂ„âŠâŠ. I dag er det pusten som fĂ„r gjennomgĂ„. Men heldigvis er det ikke ofte jeg mĂ„ ty til Ventoline. Bare et par ganger i Ă„ret đ Og i dag var en av de dager. NĂŠrmer meg Storevarden. Det er en tung tur da det bare er opp, opp , opp og lite bortover đ Hjertet pumper og en kjenner seg i livet <3 âI JUST LOVE THIS FEELINGâ
Det er ikke ofte jeg er i fjellet og IKKE finner hjerter langs min sti.
Jeg er nesten fremme og en som gjekk fort forbi meg mens jeg inhalerte Ventoline, er pĂ„ vei ned igjen samme veien. Jeg gĂ„r ikke ned igjen samme veien om jeg kan unngĂ„ det. SĂ„ da gĂ„r jeg motsatt og skal gĂ„ ned ved elva i stranda. Jeg liker veldig godt Ă„ gĂ„ den ruten. Og jeg har funnet gode trĂ„kk etter hvert. Jeg gĂ„r i min egen verden og tankene flyr like hĂžyt som en Ăžrn som svevde rundt her. F.eks. âŠ. har disse steinene alltid ligget her? Jeg mĂ„ jo ut og sjekke â og jeg er fascinert over naturen <3 Det er sĂ„ flott. Og jeg er sĂ„ heldig!!! Jeg trĂ„kker meg nedover. Bygda mi ligger der i havet.
Jeg er nesten nede fra fjellet, og treffer en syklist. Hun visste ikke at det gjekk an Ä gÄ der jeg kom ned. Hun sÄ at det var mye Kusymre opp i der, og hun fikk en plastpose av meg, for hun ville gÄ litt oppover for Ä plukke med seg noen. Hun skulle gÄ opp til den fÞrste stolpen som er i bildet.
PĂ„ min tur langs veien, hjemover, traff jeg pĂ„ desse to syklistane ogsĂ„. Kjenner dei â sĂ„ vi slĂ„r av en prat, og han sier navnet (lokale kallenavn) pĂ„ plassen der jeg kom ned. Men jeg har allerede glemt hva det heter der, men jeg kommer liksom ned en dal. đ
Jeg er nesten hjemme. Dagens tur er nesten over. Jeg gÄr meg pÄ dette hjertet som ligger i en liten vannpytt langs veien. Jeg kjenner at kroppen er godt sliten og fornÞyd. Dette er berre lekkert. Er superfornÞyd med de gode litt mere krevende turene, og gleder meg til de stÞrre turene som er der ute og venter.
PĂ„ parkeringsplassen i GoksĂžyra, Â stod denne fjellskoen og luftet seg.
NĂ„r en skal opp pĂ„ fjellet fra GoksĂžyra, ja da mĂ„ en gĂ„ forbi GoksĂžyr camping. Kiosken er Ă„pen! Inguna gjĂžr klar for gjester. Vindu mĂ„ pusses og stedet mĂ„ gjĂžres klart. Men en liten prat har hun tid til â og hadde hun hatt anledning â ja da hadde hun slĂ„tt lag til fjells. De har oppdaget en liten fugl hun ikke finner ut hva heter. Den sitter under bordet her borte, sier hun, og jeg rusler mot den.
Jeg vet heller ikke hvilken fugl dette er. Mobilen til Ă„ fotografere med og zooming gjĂžr bildet uklart. Er det noen som vet hvilken fugl dette er. Den er helt alene.
Jeg rusler meg oppover. Dette skiltet mĂžter deg ved grinda fĂžr bakken oppover begynner.
Det er liksom âment to beâ av og til. Storjoen gjĂžr sin antrĂš. Kanskje den vet at jeg liker den veldig godt? Hehehe  iallefall var den ikke sĂ„ redd av seg. Den legger 1-2 (3) egg i juni. Eggene ruges av begge foreldre i ca 29 dager.
Det er fortsatt kaldt i luften â og litt snĂž her og der. Men bare litt. Det smelter unna. Fant et lite snĂžhjerte pĂ„ vei mot Lundeura. Stien ned til Lundeura. Jeg var der en time sĂ„nn ca. fra 12.30 og utover. Nede i ura. Hadde et hĂ„p om at Lunden fant ut at den ville inn pĂ„ reirplassen, men den var ikke Ă„ se. Da er det greit Ă„ vite at etter 18.30 kan en sitte hele kvelden â og ganske sikkert fĂ„ et glimt av Lunden. Men sĂ„ langt, ikke pĂ„ dagtidâŠ.. Men det var mye Ăžrn som svevet rundt. Og det var artig Ă„ se at de var parvis. Det var mye lek blandt Ăžrnene â og tydelig at de var par, noen av de.
Nei, sĂ„ var det ingen Lunder. Men denne snĂžkatten dukket opp. Iallefall synes jeg den ser ut som en katt đ
SÄ er jeg pÄ vei ned fra fjellet. Jeg gÄr meg pÄ denne flotte Storjoen. Wow! Jeg er totalt fascinert. Den rÞrer seg ikke av flekken, og til slutt ligger jeg sÄ nÊrme at jeg kan strekke ut hÄnden og nesten rÞre ved den.
Den retter blikket mot meg og nesten spĂžr meg hva jeg vil, med blikket sitt. Jeg er nesten redd den skal fyke pĂ„ meg đ Dette er det nĂŠrmeste jeg har vĂŠrt Storjoen. Jeg er takknemlig. Jeg takker den for at den stod modell for meg. Jeg er virkelig takknemlig.
wow! Slik ble min tur i dag. Bergtatt av Storjoen.
Har alltid hatt lyst Ă„ ta bilde nĂ„r noen sitter pĂ„ taket der, og selvfĂžlgelig mĂ„ det bli et #selfie her đ
I GĂžksĂžyra gĂ„r lamba fritt â iallefall noen av de. Nydelige er de der de tripper avgĂ„rde mot sauemor â hvor de er trygge.
Â
#fjelltur #GoksĂžyrcamping #Storjo #stercorariusskua #Runde #Lundeura #natur #sau #friluftsliv  #turerifjellet #glede #april Â
Vi mĂžttes ved den gamle planteskolen, âopp i gjĂŠraâ, i kvalsvika.
Det er lenge siden vi har gĂ„tt tur â sĂ„ nĂ„ gleda jeg meg til en god tur med god prat.
Mine hjerter langs veien đ
Fotoshoot med âdalenâ i kvalsvika og Runde i bakgrunnen.
Vi er pĂ„ toppen, gĂ„r oss pĂ„ et stort hjerte, nyter utsikten og snur og vandrer tilbake. Det er mye folk i fjellet i dag. Traff blandt annet Irene som Connie kjenner â og CONNIEâŠ..  skal hilse sĂ„ masse fra Irene đ SĂ„ fikk jeg sagt det, fruensvilje đ
Vi er pÄ veg ned.
Og jeg har i dag snakket om at jeg er pĂ„ jakt etter hvitveisen. Og jammen, pĂ„ samme sti som vi gjekk opp, sĂ„ dukket den frem pĂ„ nedoverveien. Plutselig sĂ„ bare var den der đ Vakker đ
Her stÄr den og venter pÄ solen som er litt til og fra i dag.
PÄ veien oppover sa jeg til Siv at nÄr vi kom ned igjen til denne steinen, sÄ skulle vi klatre opp her og ta en selfie. Hehehehe Joda, det skulle vi. Men Siv sine sko var glatte og hun ville heller ta bilde av meg som klatret opp. Joda. Det ser jo veldig enkelt ut men av og til blir det bare mere innviklet enn nÞdvendig. Men jeg kom meg jo opp da, men turte ikke sette meg inn pÄ steinen for jeg kom pÄ at jeg skulle ned igjen og det var plutselig ikke sÄ enkelt.
Da kom den reddende engelen med en hjelpende hÄnd. Stein LilleÞy kom akkurat ned fra fjellet ogsÄ, og sÄg vel hvor lite elegant dette var⊠ hehehe Var godt Ä fÄ hjelp da, til Ä komme trygt ned selv om det ikke var sÄ hÞyt. Var bare litt innviklet.
Nesten nede. Bare Ă„ sette seg pĂ„ rĂŠven og komme seg ned đ Takk for hjelpa!!!
Siv fotograferte đ
En herlig tur til Muletua er over. Og en reddende engel gjekk vÄr vei.
Det Ă„ vĂ„kne opp til en ny dag med sol og blĂ„ himmel er bare herlig. Jeg heiv ut teppa mine til lufting â sjekket om noen var klar for en fjelltur â og dro avsted.
Ja, for det er bare slik at jeg ikke orker vĂŠre innom hus nĂ„r det er slik strĂ„lende ver. Da blir jeg helt matt â sĂ„ fjellsko pĂ„ og ut pĂ„ tur.
I dag ble det tur sammen med min gode nabo, Susann, og hennes shetland sheep, SAGA.
Vi ruslet til Golleneset fyr fĂžrst.
Der er det en bok man kan skrive seg i om en vil. Ja, og vi skriver oss i alle turbĂžker vi đ
SĂ„ starter turen rett oppover, fra Golleneset til Okla â som er neste stopp.
PĂ„ veg oppover og blide som vi er â mĂ„ det bli et #selfie av meg og Saga đ
Yooohoooo!! Klar ferdig lÞÞÞÞp! Vi har skrevet oss inn i boka pÄ Okla, og skal nÄ videre til toppen, BÞra.
Jepp! SĂ„ er vi pĂ„ toppen, BĂžra, og her mĂ„ det bli en #selfie av oss alle đ Hehehe â ser du Saga-hunden stikker hodet frem đ Vi nyter det!!!
Saga er nysgjerrig pÄ alle lukter. SunnmÞrsalpane i bakgrunnen.
Og jeg gÄr meg pÄ bÄde 1 og 2 og 3 hjerter. Og de mÄ fotograferes.
Ja i gĂ„r var det herlig ver, og jeg bestemte meg fĂžr arbeidsdagen begynte, at kvelden skulle brukes til besĂžk i Lundeura. For nĂ„ visste jeg at lunden var kommet â det fĂžlte jeg pĂ„ meg â og jeg mĂ„tte ut dit. SĂ nn er det med den saken. Lunden er helt fantastisk.
Lunden kommer opp i reira sine som med visse mellomrom. Og jeg kjĂžrte hjemmefra litt fĂžr 18.00 og parkerte pĂ„ parkeringen pĂ„ Runde kl 18.30. Gjekk ganske fort oppover for jeg fĂžlte jeg mĂ„tte skynde megâŠâŠ
Klatret ned stien til ura litt fĂžr 19.00. Og der var de <3
wow sÄ mange !!!!
TĂ„rer i Ăžynene.
Hva er det med dette stedet og denne lunden? Blir bergtatt.
Det er noen fĂ„ andre der, som ser pĂ„ lundenâŠ. og jeg velger Ă„ gĂ„ mot hĂžyre og ut pĂ„ kanten â og der sitter den flotteste lunden. De er to, men med det samme er det bare den ene som er fremme, den andre er inne i hulen sin đ
Den er sÄ fin. Jeg satt og holdt pusten nesten, for jeg var ganske nÊrme. Og der kom partneren ut av hulen. De satt slik en stund og sÄ for de.
De satt slik en stund sĂ„ flĂžy den ene ogsĂ„ den andre â ned til sjĂžen. Da var det den tiden at de er borte fra fjellet en stund, er nede og ute i sjĂžen og spiser mat. Jeg ruslet meg opp av lundeura, og speidet mot lunden som flĂžy frem og tilbake ved havoverflaten. Det kom til Ă„ gĂ„ en liten time fĂžr de igjen ville komme oppover og innmot hulene sine.
Det er herlig Ä rusle langs fjellet. Klokka nÊrmer seg 20.00 og solen gÄr ned litt etter litt.
NĂŠrmer meg GoksĂžyra â ja er snart nede fra fjellet for denne gang. Bare fossen og fuglane som lager lyd. Sola er pĂ„ vei i havet. Klokka er ca 20.30. Mi hjembygd til venstre i bildet.
PĂ„ veg over Rundebrua. Solnedganger er nydelig vakkert.
NĂ„ kan jeg ta det med ro. Jeg har vĂŠrt og sett til Lunden og vet han er der đ Men jeg skal nok en tur ut mange ganger i lĂžpet av sommeren <3
Takk for at du var innom og las litt og tittet pĂ„ bildene. Jeg fĂžler meg sĂ„ enormt heldig som har disse fjellomrĂ„der og havet. Â
SÄ kl 15.00 troppet hun opp og var klar for tur i strÄlende ver.
Vi hadde bestemt at vi skulle gÄ turstien og videre til Hornseten.
Moderen har bare vÊrt der en gang fÞr, pÄ Hornseten,  og det var pÄ sensommeren i fjor. Og nÄ ville hun prÞve seg igjen.
PÄ starten av stien sÄ henger det mange hjerter.
Men det fÞrste hjertet fant jeg foran en av arbeidsbilene pÄ jobb i dag tidlig.
Ja her skilles veiene â om en vil fortsette pĂ„ turstien eller ta av her og gĂ„ gjennom litt skog og ta turen opp til Hornseten. Moderen er litt i tvil om hun klarer det. Mottoet er Ă„ ta det helt med ro, sĂ„ kommer vi frem đ
Og vi kom opp og frem !!! Yohoooo!!!
SĂ„ bĂŠrer det avsted tilbake samme veien. Balangsen er ikke helt pĂ„ topp hos moderen, men Ăžvelse gjĂžr mester đ
Vi passerer hjerter igjen og er snart tilbake pĂ„ turstien đ
En kjĂžrer sĂ„ langt ut det er lov â pĂ„ FlĂž, og parkerer. SĂ„ gĂ„r en et godt stykke pĂ„ grusvei. SĂ„ kommer en direkte inn pĂ„ sti etter hvert. Ikke sĂ„ godt skiltet egentlig, men vi fulgte stien, og etter hvert kom fĂžrste skiltet som fortalte og pekte mot Skolma.
Vi er pĂ„ grusveien og det er nydelig utover her. Dette er sikkert et fjĂžs eller nĂ„keâŠ.. Fint bygg iallefall.
Alltid hjerter pÄ min veg.
Vi er godt i gang pÄ stien og muligens forbi skiltet som sier vi er pÄ vei mot Skolma.
Vi passerer to slike elver â og det er mye vann, sĂ„ det var litt spennende Ă„ gĂ„ over rett og slett đ
Vi tar en pust i bakken. En kan skimte Runde uti đ
GodÞya. Veldig fint fjell Ä gÄ tur i ogsÄ.
Eva har fĂ„tt en hjertesky over seg đ
Fotograf er Eva đ
Har denne steinen stĂ„tt her alltid? Her mĂ„tte det fotoshoot til iallefall đ
Ja, og det er ganske sÄ rett ned pÄ kanten.
Nyter det <3
Vi var litt usikre om vi skulle gĂ„ helt opp, da vi ikke visste hvor langt det var â men er glade vi gjekk siste bakken ogsĂ„. Det var noen snĂžskavler her og der, som hang utfor kantene sĂ„ vi gjekk litt inn pĂ„ fjellet for Ă„ unngĂ„ snĂžen. Nydelig sti og ikke noe problem. Vi koser oss med litt mat og nyter utsikten. SOla kommer og gĂ„r.
Â
SĂ„ er det bare veien ned igjen og over elvane đ
Vi er nede og nesten ved grusveien.
Eva vil prĂžve klatreferdighetene sine â da det er en stund siden vi var og gjekk Via Ferrata i Loen đ
Joda, dette gĂ„r veien đ
Â
Vi brukte sĂ„nn ca 4 timer pĂ„ denne turen i fint jamt tempo. Ikke for fort og ikke for sakte. Og vi stoppet jo litt her og der. Vi er begge enige om at det var en flott tur som frister til gjentagelse đ
Det ser ut til Ä bli en strÄlende dag, med sol og blÄ himmel.
Det startet iallefall slik, selv om skodden kom og gjorde det litt kjÞlig i luften, sÄ var det en herlig tur.
Da vi var kommet over  Rundebrua, og kjÞrte mot GoksÞyra, sÄ vi plutselig en sel som lÄ pÄ en stein ute i sjÞen, og sola seg.
Ikke enkelt Ă„ se, men midt utpĂ„ her, ligger den og vipper opp og ned og varmer seg i sola đ
Vi er kommet til GoksĂžyra og parkert bilen, og rusler mot skilta som merker oppstigningen. Det er asfaltvei oppover et godt stykke, og veien den er bratt đ MĂ„ ha et bilde av dette lille huset der dei nok malte korn for lenge siden. Det er en stor kvennestein inne i huset og de brukte elva som drivkraft.
GÄr pÄ et hjerte ogsÄ.
Vi er oppe ved Kaldekloven og derfra tar vi til venstre for Ă„ se en tur innom Lundeura, etter Lunden. Den har kommet â men det er ikke noe godt tidspunkt Ă„ gĂ„ ned der pĂ„. Lunden er nok ute pĂ„ havet pĂ„ denne tiden. Det er lurere Ă„ gĂ„ til Lundeura etter 18.00. Men vi tar da en titt allikevel.
Ja, sĂ„ har vi vĂŠrt i Lundeura og fĂ„tt konstatert at det ikke er rette tidspunktet đ Godt Ă„ trene pĂ„ denne lille hĂžydeutfordringen ogsĂ„ đ Marie pĂ„ veg opp stigen.
Vi vandrer videre mot Rundebranden. Da ser vi at skodda kommer sigende. Det blir et litt kjĂžligere drag i luften.
PĂ„ veg oppover mĂžter vi min kollega, Andrea og hunden Rambo. Da mĂ„ det bli litt fotoshooting đ SĂ„ her har vi Marie og Andrea og Rambo.
Skodda siger avgÄrde.
Avslapning pÄ Rundebranden.
Tilbake i GoksĂžyra mĂ„ vi ut pĂ„ den flotte moloen som ogsĂ„ ble brukt i TV-serien âVaffelhjerteâ som gjekk for noen Ă„r siden.
En herlig tur er over for denne gangen. Skravla har gĂ„tt i ett settâŠâŠ.. Vi er like glade i fotoshooting og litt bilder blir det, og begge er litt lettere til sinns etter all latter og prat. Verdifull tid.
Takk for herlig tur i fjellet, Marie, og koselig Ă„ mĂžte deg Andrea đ
