draumen..

 

 

Draumen som kom i natta
Nokon insinuerte at dei faktisk ikkje visste om eg hadde slutta å røyke…
Ja, det var no ei stund sidan dei hadde kjent røyklukt da…
Orda låg i lufta..
Nokon fant ei glo på søppeldunk-loket som var av metall…
Ikkje mi sa eg…
Dei mistenkte meg for å lyge!
Eg vart så lei med… hadde eg tatt berre EIN sigarett, sa eg, så hadde eg øydelagt ALT for meg sjølv
Trur dokke eg vil meg sjølv så vondt?
Dei berre ser på meg, men seier seg så einige…

Så kjem alarmen og dei må gå… vi er på jobb
Eg må inn igjen på avdelinga mi… og møter dei som skal utrykke.. dei ser på meg og ristar på hodet… eg hadde gløymt å ta med alarmtelefonen
Søren…

Det trengtes hjelp på eit rom… Eg kjenner navnet og vil helst unngå det… men …
Eg oppdagar at eg er på veg igjennom kirurgisk operasjonssal og gang
Forstår eg er milevis frå mi eiga avdeling
Spør i ei luke om hjelp, på Ullevål sykehus, og einaste løysing er ei drosje – og han som køyrer drosja sleper halve bilen over fortauskanten og spinn dekk…
Ikkje aktuelt… Eg byrjar gå.
Treff Tove og ho kan vegen

Vi går ut i villmarka, inn og ut mellom bygningar og arbeid på markar
Eg er fascinert av dei gamle metodene dei brukar på markane og tek bilde
Då kjem ei vakt bort og seier at det bildet må slettast, for det er forbåde å ta bilde her
Vi går vidare…
Så er eg på kjente trakter og ein eg kjenner godt nok, kjem og viser meg ei regning eg først trur er av gravsteinen, men som er av kaka…
eg stryk han over kinnet og seier at det skal gå bra dette
Så husker eg ikkje meir…

 

Mette Josteindatter Kvalsvik
20.11.2022

 

 


#minedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen

8 kommentarer

Siste innlegg