draumen..

 

 

Draumen som kom i natta
Nokon insinuerte at dei faktisk ikkje visste om eg hadde slutta å røyke…
Ja, det var no ei stund sidan dei hadde kjent røyklukt da…
Orda lĂĽg i lufta..
Nokon fant ei glo på søppeldunk-loket som var av metall…
Ikkje mi sa eg…
Dei mistenkte meg for ĂĽ lyge!
Eg vart så lei med… hadde eg tatt berre EIN sigarett, sa eg, så hadde eg øydelagt ALT for meg sjølv
Trur dokke eg vil meg sjølv sü vondt?
Dei berre ser på meg, men seier seg så einige…

Så kjem alarmen og dei må gå… vi er på jobb
Eg må inn igjen på avdelinga mi… og møter dei som skal utrykke.. dei ser på meg og ristar på hodet… eg hadde gløymt å ta med alarmtelefonen
Søren…

Det trengtes hjelp på eit rom… Eg kjenner navnet og vil helst unngå det… men …
Eg oppdagar at eg er pĂĽ veg igjennom kirurgisk operasjonssal og gang
ForstĂĽr eg er milevis frĂĽ mi eiga avdeling
Spør i ei luke om hjelp, på Ullevål sykehus, og einaste løysing er ei drosje – og han som køyrer drosja sleper halve bilen over fortauskanten og spinn dekk…
Ikkje aktuelt… Eg byrjar gå.
Treff Tove og ho kan vegen

Vi gĂĽr ut i villmarka, inn og ut mellom bygningar og arbeid pĂĽ markar
Eg er fascinert av dei gamle metodene dei brukar pĂĽ markane og tek bilde
DĂĽ kjem ei vakt bort og seier at det bildet mĂĽ slettast, for det er forbĂĽde ĂĽ ta bilde her
Vi går vidare…
Så er eg på kjente trakter og ein eg kjenner godt nok, kjem og viser meg ei regning eg først trur er av gravsteinen, men som er av kaka…
eg stryk han over kinnet og seier at det skal gĂĽ bra dette
Så husker eg ikkje meir…

 

Mette Josteindatter Kvalsvik
20.11.2022

 

 


#minedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen

8 kommentarer

Siste innlegg