Â
Â
Kvifor delar du, kan nokon spørje om
Kvifor…
Og du svarar sĂĄ godt du kan
Men svara nĂĄr ikkje fram og mistolkingar stangar mot deg
Mesta så du dett i bakken og ikkje klarar røyse deg igjen
Men du røyser deg
Om det ikkje er noko kall du har, sĂĄ har du noko, ei stemme innom deg, som seier du skal fortsetje
Ikkje ta innover deg alt det ubehagelige som blir sagt
Ikkje lat deg knekke
Bruk det du har av di indre styrke,
og stĂĄ i mot
Kvifor, kan du lure pĂĄ,
er mennesket sĂĄ ondskapsfullt
Er det av rein sjalusi
Har dei noko betre ĂĄ bidrage med, sĂĄ kom igjen
Ikkje stĂĄ pĂĄ sidelinja og send ut eder og galle
Kom med det DU har, og kanskje blir du haurd pĂĄ ein annan mĂĄte
Kvifor er det slik at nokon annan alltid veit betre
Meiningar blir tråkka på, tonkar blir sønderknuste og orda tekne i frå deg
Veit dei sĂĄ mykje betre
Kan dei sĂĄ mykje meir
Kom dĂĄ, og bidra med det du kan og veit
Når du åpnar opp og delar av deg sjølv
Ditt indre og di ærlegheit
Di stemme kviskrar stille ut i dagen,
så nesten ingen høyrer deg
For du tør ikkje lenger
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
8. januar 2025
Â
#tankeblirtilord #distemme #minedikt #etdiktomdagen
Det er alltid noe som skal mene sĂĄ mangt om andre.
I innlegget jeg publiserte nå skriver jeg om at jeg er sliten av mange små ting. En av tingene er folk som vet bedre enn alle andre og prediker det høyt og tydelig. Ikke fordi de selv vil gjøre oppgaven, ikke fordi de utførte den noe bedre selv, men fordi det er så forbanna enkelt å stå å kritisere andre og tro en selv er verdensmester.
SĂĄ takk for ordene dine i dag. De traff meg pĂĄ en god mĂĄte.
Tusen takk, tilbake til deg 🙂
la oss tørre ,om noen har sine meninger så er det dei om det :=)
Ja ikke sant; dei om det…. 🙂