eg har vore der

 

 

Det er brått så lenge sidan alt
På barneskulen –
fyrste gong eg fekk hol i øyrene –
eg hadde masa meg til det,
fordi alle andre hadde hol i øyrene
Det er brått så lenge sidan eg var kjempegod i idrett,
og vann gull
Hoppa høgast og sprang fortast
Det er brått så lenge sidan
Det er brått så lenge sidan eg hadde den gule buksa med sleng,
eller den rutete buksa, også med sleng,
som mamma sydde heime på kjøkenet
Det er brått så lenge sidan eg hadde fine strømper til heilt opp under knea,
med striper eller fletter i mønster
Eller når eg hadde sølvsko og vakker fløyelskjole, ei rosa cordfløyelsjakke,
min raude og vakre lille bunad,
eller når eg hadde den blå kåpa eller den oransje fine genseren
Det er brått så lenge sidan,
men eg har vore der

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
26. mars 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

6 kommentarer

    1. Kanskje man er der ennå, gjennom minner som våkner til liv når man ser andre oppleve sånne øyeblikk.

      1. Ikke sannt! Det er nok det – sett gjennom mine øyen, barn som leker – og at jeg tenker tilbake på minnene – de lever i oss <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg