Dette delte jeg første gang da bloggeren frodith hadde en utfordring gjennom hele januar – FRODITHS LILLE JANUAR-MORO
Ensomheten seg pĂĄ
Følelsen av at ingen brydde seg
Ingen sĂĄ
Ingen hørte
Var jeg sĂĄ anonym at ingen sĂĄ min eksistens
Usynlig liksom
Jeg satte meg pĂĄ benken og sĂĄ utover alt det vakre
Mennesker skyndet seg forbi, de sĂĄ ikke pĂĄ meg en eneste gang
Kulden hadde bitt seg fast og sjalet varmet ikke sĂĄ godt
Jeg frøs
Ensomheten sved langt inn i hjerteroten
Skulle jeg rusle hjemover
Det var ingen der
Bare meg
og ensomheten
Sakte reiste jeg meg opp
og tullet det slitte sjalet godt rundt bringa
Føttene subbet og alt føltes tungt
Hjem til den lille stuen
Se,
der kom Ludvik løpende
Han var visst kald han ogsĂĄ
Katten smøg seg inn til de kalde føttene mine
og jeg strøk den over pelsen
Det er godt du er her, pusen min
Da blir ikke ensomheten sĂĄ stor
Kom, skal vi gĂĄ innenfor og varme oss ved peisen, du og jeg
Innenfor døren ser hun på bildet hun har hengt opp
Det er gammelt og falmet
Min kjære mann, tenker hun, og stryker over bildet,
som hun alltid gjør, når hun kommer innenfor
Savnet er stort, men ensomheten er større disse dager
Hun har fĂĄtt brev fra datteren
Flytte, tenker hun, fra alt dette
Hva skal vi gjøre, lille Ludvik
Ingen av oss vil vel det?
SĂĄ lenge vi klarer oss du og jeg, sĂĄ tenker jeg vi blir her
Ensom er jeg ikke hele tiden, bare av og til,
ikke sant Ludvik
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. januar 2024
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
God morgen:) Nydelig og rørende dikt. Ja, ensomheten rammer vel oss alle i ny og ne….
Tusen takk
Veldig vakkert. Glad du tar de fram igjen nå. For alt gikk så fort de dagene i januar. Jeg er glad for å lese nå
Tusen takk
Fra inspirasjonsrik januar!
Ă…ĂĄĂĄ, vakkert <3<3<3
Tusen takk