Hun ruslet langs grusveien, nedenfor sjøbudene
De stod i geledd, sjøbudene, rad på rad
Det var sommer, og grusen var knusktørr
Sjøen skvulpa inn langs fjøra, det var fjøre sjø
Humla susa og graset var høyt
Hun hadde en avtale og ville gå til grinda
Ville ikke gå alene, og de blei to
Grinda, den finnes ikke lenger den
Det er så lenge siden, ett annet århundre
Grinda måtte åpnes for at bilene skulle passere
Der ved kufella, i svingen
Det blei ingenting av det som egentlig skulle skje
Så de ruslet hjemover og dagen gikk

De skulle ikke vært to
bare en, var svaret
Det er så lenge siden, og grinda er ikke lenger
Ikke er grusveien heller,
og bare noen få av sjøbudene står igjen
Det er tankene som fyker,
like raskt som en sykkeltur ned grusveien, uten hjelm
Frihetsfølelsen sitret i kroppen, og gleden var en fryd ned den bratte bakken
Full fart på grusen – og ikke være redd ett sekund
Det var nok av andre ting å være redd for
Grus i skrubbsår for eksempel, det var ikke godt i det hele tatt
Men det var en del av tiden
Pyrisept og plaster hadde de da nok av i skapet
Så forsvant grusen og den svarte asfalten tok over

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
juli 2024

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Geledd er en rekke av personer som er oppstilt på linje, enten ved siden av eller bak hverandre. Ordet ble tidligere ofte brukt i militær sammenheng
kopiert fra nett