hus og folk

 

 

 

“hvem har bodd der”
du sier det ut i luften, mens dere suser forbi
Et gammelt hus med blondegardiner som flagrer sĂĄ vidt, gjennom en knust rute i vinduet
Et flott gammelt hus som heller litt bĂĄde ene og andre veien,
utslitt,
forfallent,
og vedlikeholdet har gitt opp
Hvem har bodd der
Hva har skjedd bak de fire vegger
Hva blomstret pĂĄ tunet der
Hvem løp rundt med latter rungende, eller tårene fykende rundt nåva,
hvem
Og verken du eller dere vet det,
og snart er det langt passert,
og du ser ikke lenger tilbake mot huset
det er glemt

SĂĄ kommer et annet hus mot deg, og du undrer deg
Dette lille huset som ser sĂĄ koselig ut
Lite ja, men kanskje har det rommet mye allikevel
Hvordan var det i huset der
Var det mye liv
Eller var det bare sorg
SĂĄ er huset borte, langt bak, og du ser det ikke lenger
Husa,
forlatte og forfalne
Ingen tar vare pĂĄ de, og ingen har anledning eller ork
De siger mer og mer mot bakken, falmet og slitt
Hvem har bodd der
Alle hus trenger folk, og folk trenger hus
Men disse husa har ikke folk lenger
Og folk trenger ikke disse husa lenger
De er glemt

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
5. mai 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pĂĄ nett.

Siste innlegg