jeg snører…

UT PÅ TUR ALDRI SUR
Og oppover det går!

 

Denne fikk jeg helt på hodet i dag… klarte ikke legge den fra meg før jeg kom ned fra fjellet

“Jeg snører min sekk og spenner mine… sko…”

Jeg snører min sekk jeg spenner mine skiNå lyser det så fagert I heienFra ovnskroken vekk Så glad og så friMot store hvite skogen tar jeg veien
I fykende fei jeg baner meg en veiBlant vinterkledde stubber og steinerDen susende vind meg stryker om kinnOg snøen drysser ned fra lave greiner
De vinger på fot gir liv og lyst og motNå stevner jeg mot høyeste tindenAlt tungt og alt trått alt smålig og gråttDet stryker og det fyker vekk med vinden

Og når jeg ser opp da skuer jeg fra toppDen lyse dal med skoglier blandetDa banker mitt bryst av jublende lyst“Jeg elsker å jeg elsker dette landet ”

 

Den passet i dag selv om det skrives ski istedet for sko… og det er jo høst og ikke vinter…
Men teksten passet liksom inn

Mosvarden

Og vi ser heilt til Kvalsvika

 

Så er det fram med stormkjøkken og steike SVELE!
(med sirup på!)

Ja de blir ikke kvalitetsrunde og lekre – men slik man synes er greit ute i naturen 🙂 Og du verden som det smakte!
Og sitteunderlaget er kanskje noen som kjenner igjen?
Fikk det av bloggeren UTIFRILUFT for en tid tilbake pga av en konkurranse synes jeg å huske

 


Sliten men fornøyd!
Og så godt med svele og sirup – oppe på en fjelltopp!

Vel verdt litt smerte og slit når man har det så flott som nå
Det krever sitt å gå lengre turer  – og mitt hjerte ligger i fjellheimen
Sjelefred – stillhet – det er bare ubeskrivelig
Ren medisin

Så er det nedturen til Lisjevatnet – for det er like langt å gå samme vei tilbake, som å gå ned til Lisjevatnet og grusvei tilbake…


Kan dette være en som titter frem – om du ser to øyne der….

Lisjevatnet


Den som venter på noe godt…

 


Ohlala…

#Mosvarden #lLisjevatnet #hundenLeia

12 kommentarer

Siste innlegg