jepsipepsi…

Når man klarer det… målet man har satt seg…

 

Mestringsfølelsen tyter ut gjennom alle porer i huden
Gleden er komplett – her og nå!
Turen jeg har drømt om og gått mot noen ganger, men ikke turt prøve meg på,
fordi jeg vet jeg ikke klarer det – og kroppen sier ifra og hjernen likeså

Men så kommer dagen da det ligger til rette
Den dagen jeg egentlig har satt meg et annet mål, men finner ut at NÅ er det på tide
Bære eller briste!
Og mat i sekken og drikk – gir vi oss ut på turen – C meg og hunden Leia
Med avtale om å snu om det måtte bli slik

En stund tenkte jeg på paracetten jeg hadde glemt å ta med i lomma…
Men etter hvert som turen skred frem, høyre foten mistet følelsen på en måte og bare gjekk av seg selv… selv om det ikke går an… ryggen kranglet en stund og jeg tenkte at NÅ må vi snu, men at da var det like langt tilbake – ikke sant – og toppen var innen rekkevidde – ja da blei det slik denne gangen; koste hva det koste vil!
Og tårene som lå der og lurte de siste meterene opp til toppen
Gleden inni meg jeg rett og slett ikke kan beskrive
Takknemligheten over å klare det sammen med mine gode ❤  🚶‍♂️🐕
Og vissheten om at dette ville koste…
Returen gjekk som en drøm helt til siste timen… da blei det tøft… men det er slikt man ikke snakker høyt om fordi det er jeg selv som har utsatt meg for akkurat den smerten

 

 

Man må tåle litt smerte for å oppnå det man vil av og til

 

 

Og akkurat dette var viktig for meg
Bevise for meg selv – helt bare for meg selv  – at jeg kan klare det
At jeg er på vei tilbake til et liv jeg savner så veldig
At jeg kan mestre lengre turer – kan nærme meg trening igjen på et nivå med tyngre styrke – at jeg kan nærme meg arbeidslivet igjen
Det er mye å mestre og mange ønsker – men hadde man ikke de så var vel alt håp ute?

Jeg skal i dag til min ortoped og gi rapport over de 6 ukene som har gått siden injeksjon i ryggen…
Gårsdagen har vel egentlig vært den beste, mestringsmessig på disse 6 ukene – helt ærlig tala
Venter fortsatt på en samtale med FYS MED for nakke/skulder og hånd høyre side som ikke fungerer som den skal – og der smertelindringen ikke hjelper stort…
Svimmelheten kommer og går og er slitsom
Slitenheten er slitsom
Smerten er slitsom

Men de dagene mestringen er som denne fjellturen jeg hadde  – det er så gull verdt for optimismen og fremtiden.
JEG VIL !

Jeg vil bli så frisk som overhodet mulig – vil bli så smertefri som overhodet mulig
Smerten setter dagen på prøvelse hver eneste dag – og utholdenheten og timene er forskjellige fra dag til dag

Men denne turen var en oppvekker – jeg kan visst ikke si det nok 💙

Selv om jeg er kroniker og har mye smerte og utmattelse,
så finnes det de dagene som er gode også

Alle dager er egentlig gode – og livet er godt –  men det er på en måte kvaliteten og mestringen i dagen, som er forskjellig fra dag til dag – hvor mye man orker osv…
Du vet – eller kanskje ikke… men sånn er det i allefall for meg 💚

Og dette er jo for alle likt eller ulikt – om man er kroniker eller ikke – ingen dag er lik!

 

 

FJELLTUREN TIL MOSVARDEN LEVER JEG LENGE PÅ

 


#minhelse #mestringsfølelse #smertemestring #utholdenhet #jegvil #kroniker

20 kommentarer

Siste innlegg