knutar

 

 

Vi var så unge då, du og eg
Kva visste vel vi om kjærleik
Vi visste ikkje så mykje, men at det sa pang….
Den var så florlett, kjærleiken
Leika med følelsar og la igjen ein brodd
Brodden sat hjå oss begge
Men det var eg som stakk
Det var eg som trakk meg unna, fordi…
Ja du veit
Berre du veit det
Og nåkre andre
Og sidan den dagen har du vore der, i hjarte
Aldri gløymt

Ei dør vart lukka igjen, måtte det,
og hengelås låste den godt
Kunne ikkje åpne, turte ikkje, for du kunne bli skada
Det låg som ei svart sky rundt meg
Det var det som var trusselen,
ja, for det låg ein trussel under alt
Kjærleiken, lett og flagrande,
men lagde knutar som ikkje har vorte åpna
Småe knutar som ikkje har vorte gløymde
Dei ligg der, åpnar seg litt, knyter seg igjen
Den florlette kjærleiken for så lenge sidan

Den vart teken i frå oss
Og det var min feil
Vi var så unge då
Eg var så ung då
Eg ber om unnskyldning
Sjølv om det er alt for seint
Håpar livet har faren godt med deg

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
8. mars 2024

 

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

7 kommentarer

Siste innlegg