Â
Â
Vi var sĂĄ unge dĂĄ, du og eg
Kva visste vel vi om kjærleik
Vi visste ikkje så mykje, men at det sa pang….
Den var så florlett, kjærleiken
Leika med følelsar og la igjen ein brodd
Brodden sat hjĂĄ oss begge
Men det var eg som stakk
Det var eg som trakk meg unna, fordi…
Ja du veit
Berre du veit det
Og nĂĄkre andre
Og sidan den dagen har du vore der, i hjarte
Aldri gløymt
Ei dør vart lukka igjen, måtte det,
og hengelĂĄs lĂĄste den godt
Kunne ikkje ĂĄpne, turte ikkje, for du kunne bli skada
Det lĂĄg som ei svart sky rundt meg
Det var det som var trusselen,
ja, for det lĂĄg ein trussel under alt
Kjærleiken, lett og flagrande,
men lagde knutar som ikkje har vorte ĂĄpna
Småe knutar som ikkje har vorte gløymde
Dei ligg der, ĂĄpnar seg litt, knyter seg igjen
Den florlette kjærleiken for så lenge sidan
Den vart teken i frĂĄ oss
Og det var min feil
Vi var sĂĄ unge dĂĄ
Eg var sĂĄ ung dĂĄ
Eg ber om unnskyldning
Sjølv om det er alt for seint
HĂĄpar livet har faren godt med deg
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
8. mars 2024
Â
Â
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen




Så vakkert! ❤️
tusen takk 🙂
Nydelige å skildre kjærligheten 💔
tusen takk 🙂
ung kjærlighet kan være vanskelig ja :=))
den kan det…
<3<3<3