kronikeren – tåle smerta

 

 

Kronikeren
Å mestre smerta
La den dulles inn i medisinens verden – trappe ned – smerta eksploderer – trappe opp – det dulles inn og pakkes rundt med bomull
Fordeler og ulemper i medisinens verden
Bivirkninger og innvirkninger og påvirkninger
Hva vil du og hva du ikke
Hva klarer du og hva orker du

Orke å tåle
Tåle smerta som gnager og gnager og gnager
Finne lyspunkt
Finne det gode i hverdagens smertehelvete
Joda, ikke hver dag er slik, men på jamna kan det kjennes ganske trasig
Når slitenheten blir dagen
Utmattelse og smerte går hånd i hånd og du ikke til slutt orker holde hånd heller

Mestre smerte – smertemestring
Kjenne lykka fordi om du kjenner deg ulykkelig
Hva er galt og hva er ikke galt
Er det innbilning
Tåles det for lite
Burde klare mer
Så sier det pang enda en gang
Oppbrukt energi
Smerte-monsteret stjal energien uten at du forstod det

Balansere på den skarpe egg
Målet er der, eller er det noe mål
Når alt blir for vanskelig, og eggen er for skarp
Du vil ut på den brede sti, men faller og faller og faller
Kroppen klarer ikke det DU vil
Kroppen skriker høyt høyt høyt men du vil ikke høre

Ut på den kvasse og smale eggen
Du sklir men holder deg så vidt fast
Blod svette og tårer
Om du orker
Men du orker
Selv hvor kvass den eggen er, er der små avsatser å hvile på
Og du hviler
Balansere med forsiktighet,
inn i lykka, med smerta hengende på slep

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
28. januar 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

 

Inspirert av bloggeren Mallemey

 

10 kommentarer

Siste innlegg