Er det best når ein mislykkast
Når ein bommar så saligt,
og faller ned,
langt ned
Er det best då,
for då kjem empatien frå så mange
Og nokon er kanskje lykkeleg letta over at nokon ikkje klarte målet
Skadefro på ein måte
Men når ein lykkast, då trekkjer ein seg unna
Merksemda uteblir
Kva er det som gjer at det ofte er slik
Er vi redde for noko
Er det betre å trøyste ein som er nede
enn å gratulere ein som har vunne ein million?
Unnar vi ikkje kvarandre lykke?
Betre med motgang enn medgang
Jaja,
eit klapp på skuldra,
og det går betre neste gong skal du sjå….
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
oktober 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
8 kommentarer
Ja, hvorfor det? Mye vi ikke forstår. Mennesker er komplisert:)
Jepp… lag deg en fin torsdag 🙂
hm det har jeg ikke tenkt på ,jeg gir iallefall ros ,det gjør meg glad
Det er det beste det, å gi ros <3
Jeg blir stadig forundret over mennesker som jeg kjenner… som ikke unner andre å lykkes! Misunnelse, kanskje?
ja ikke sant… <3
Jeg ønsker å glede meg med de som har lyktes med å nå målene sine ved å jobbe for det. Også de som rett og slett har hellet/flaksen med seg. Samtidig må jeg innrømme at jeg har kjent på skadefryd hvis noen jeg har følt meg dårlig behandlet av har fått seg en aldri så liten smekk…Vet det ikke er særlig sympatisk av meg…men høyst menneskelig.
Kanskje er det enklere å føle seg “snill” ved å trøste – enn å applaudere hell og lykke? Du fikk meg i alle fall til å reflektere av diktet ditt.😊
Tusen takk 🩷😃
Jeg tenker jeg har opplevd litt det samme som deg 😊