linjene

 

 

 

Du ser deg oftere og oftere i spegelen, nøyere no enn før
Studerar linjene
Ei ny har komt til
Går det å skjule, skulle du gjort noko med dei, linjene
Men det er på ein måte din tur no, å være her i livet, og oppdage nye linjer
Du ser at huda ikkje er så fast som den ein gong var
Noko litt sørgmodigt kjem fykande over deg
Du vil ikkje være her, men kva vil du då, tilbake?
Det går ikkje, og ikkje vil du det heller, tilbake
Men du vil ha tida lenger
Du vil at linjene skal vente
Du vil ha meir av det som er akkurat no for ei lang periode framover
Men det går ikkje, og det veit du så godt
Du ser på linjene og prøvar strekkje ut
Skjule
Men du er der no, over midten, og ting skjer
Eit smil kjem snikande og du tenkjer med deg sjølv,
at du er jammen meg heldig som får telle linjene
Og at nokon får være der i lag med deg og sjå dei,
linjene
Du er rik utan å heilt forstå det

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. juli 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

8 kommentarer

Siste innlegg