Som løvet faller til bakken, faller også vi
Vi vet ikke akkurat når, men det skjer
Vi faller
Noen faller sakte,
mens andre faller med raskt tempo
Løv, som visner hen
Vakre og sterke, for deretter å endre konsistens og farge
Fortsatt vakre, og kanskje vakrest av tiden
Så faller de
Å se opp mot himmelen,
og løvet faller nedover, ser ut som stjerneskudd,
mot ansiktet ditt
Løvet faller
Vi faller
Men akkurat når, er ikke helt sikkert
Gjennom vinterkulda, kan noen løv overleve
De henger der, kanskje av ren stahet
Ikke vet jeg, men de klarer seg,
en stund til
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
14. oktober 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
4 kommentarer
Ja, det finnes noen stabukker her og der. Som oss mennesker. Gir oss ikke så lett 😀
Ikke sant…. vi gir oss ikke så lett 🙂
sånn er det ja ,alt liv faller en vakker dag
Ja….