moder jord

 

Hvem sine tĂĄrer er det
Moder jord, er det du som grĂĄter
NĂĄr regnet skyller innover landet
Havet stiger og bølgene slår
Moder jord, hva skal vi gjøre og hvem skal tørke tårene

Tårer farget av sorg og motløshet
Hvem sine tĂĄrer renner ut i sanden og ser livet sakte ebbe ut
Hvem stĂĄr pĂĄ kanten og ser ned, vil ikke falle, men har ingen sjanse
En etter en faller vi, menneske
Ingen rettigheter, ingen styrke
Moder jord, hvor lenge kan du bære oss, før du brister
Hvor står styrken og løfter oss opp

Morder jord, vi søker din klokhet
Tørker våre tårer, men de forsvinner aldri
Vi faller om, en etter en, og løfter våre blikk opp mot himmelen
Hvor skal vi hente krefter fra, hvor skal vi finne ly
Villskapens kuler flerrer gjennom tørket landskap,
og treffer

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
29. juli 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pĂĄ nett.

Siste innlegg