moderjord

 

Det går i kryss
Strammar seg i bringa
Pust inn – pust ut
Du må kome deg ut og få puste
Ut å innhalere
Ut å finne roa

Ut
Det er der du kan sleppe alt
Skuldrane senker seg og pusten roar ned
Naturen er med på prosessen,
på ein måte lyttar den
Det som stormar innvendig fyk med vinden
Tusen takk moder jord
Du er fylt med jord, luft, vatn og ild,
og du tek imot mine stormar

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
mars 2024

 


#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

8 kommentarer

Siste innlegg