når det regner

 

Når alt bare raser
Du så det ikke før det kom
Styrken din klarte ikke å holde unna raset
Det måtte bare komme
Hvor sterk kunne du klare å være da
Sterk nok,
men ikke så sterk

Når det regner, gråter du
Over det som raste og det som var årsaken
Når det regner,
henger dråper som perler på dine vipper,
og du smiler,  for du har klart det
Du har bygget opp igjen noe enda sterkere
Så pass på,
ikke bli for sterk nå
Ikke steng alt ute, eller inne
La en dråpe komme innenfor
En liten perle kan ta med seg litt av din smerte

Det ligger alltid igjen noe, som renner imellom,
og setter seg fast
Åpne opp og la tårene renne fritt
Når det regner, og du ser opp, flommer det over, og du føler deg ren
Alle sorger og all samvittighet skylles ut i store elver
Du har sorgen for det som var, men ikke for det som er
Når det regner, og dråpene fra tårer bærer tungt
De renner ned fra ditt vakre kinn og blander seg ved elveleiet

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
27. august 2024

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

6 kommentarer

Siste innlegg