nÄr det regner

 

NĂ„r alt bare raser
Du sÄ det ikke fÞr det kom
Styrken din klarte ikke Ă„ holde unna raset
Det mÄtte bare komme
Hvor sterk kunne du klare Ă„ vĂŠre da
Sterk nok,
men ikke sÄ sterk

NÄr det regner, grÄter du
Over det som raste og det som var Ă„rsaken
NĂ„r det regner,
henger drÄper som perler pÄ dine vipper,
og du smiler,  for du har klart det
Du har bygget opp igjen noe enda sterkere
SÄ pass pÄ,
ikke bli for sterk nÄ
Ikke steng alt ute, eller inne
La en drÄpe komme innenfor
En liten perle kan ta med seg litt av din smerte

Det ligger alltid igjen noe, som renner imellom,
og setter seg fast
Åpne opp og la tĂ„rene renne fritt
NĂ„r det regner, og du ser opp, flommer det over, og du fĂžler deg ren
Alle sorger og all samvittighet skylles ut i store elver
Du har sorgen for det som var, men ikke for det som er
NÄr det regner, og drÄpene fra tÄrer bÊrer tungt
De renner ned fra ditt vakre kinn og blander seg ved elveleiet

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
27. august 2024

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

6 kommentarer

Siste innlegg