Â
Â
å miste snøringa på ting
hvor gjorde du av den
hva var det du skulle nĂĄ
hva heter vedkommende
hvor er du pĂĄ vei
du glemmer
hva skjer
hvordan kommer det til ĂĄ ende
du vet ikke
men du kjenner pĂĄ et ubehag
du glemmer
kan det være normalt
stanger i veggen og virrer rundt i ring
holder du pĂĄ ĂĄ miste deg selv
hva var det du skulle akkurat nĂĄ
ah det var det ja
bagateller
men det er skummelt
du som husker alt
kanskje vet du grunnen
kanskje ikke
noen vet
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
4. august 2025
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
8 kommentarer
Jeg har begynt å glemme navn. Ikke på kjente og kjære. Men mer sånn når de dukker opp på torget eller på en butikk. Du vet hvem de er . Kona til den, gikk i paralellklassen min på ungdomsskolen eller er far til en som gikk i klasse med en av ungene.
Det er litt skremmende.. Jeg var sĂĄ god pĂĄ navn en gang. Kanskje har det bare blitt litt vel mange navn ĂĄ holde styr pĂĄ. HĂĄper det.
Kjenner meg sĂĄ igjen.
Det er sĂĄ sant. Viktige ord. Klem fra meg.
Tusen takk for klem! Lag deg en fin lørdag der du er 🙂
skummelt ja, jeg glemmer ogsĂĄ, ned i kjelleren for ĂĄ hente, ja hva var det ? opp igjen, ja det var det , full fart ned igjen, sĂĄnn gĂĄr det innimellom
hahahah ja kjenner meg igjen i det der….
VI glemmer litt alle sammen. Noen ting blir mindre viktig, og da glemmer vi. Som med navn. Hvor viktig er det at jeg vet navnet på han i paralellklassen til søsteren til venninnen min.. Jeg var en råtass, da vi vokste opp. Men jeg TRENGER det jo ikke lenger, å vite det. Jeg tror vi husker det mest nødvendige 🙂
Ikke sant!