Å sitte på kne i senga, som en child-pose, og prøve sove
Og når ikke det hjelper lenger, da står man opp
Også sitter man der
Smerten har bitt seg fast noe så salig
Uansett hvor man vender seg, så biter det fra
Det er ikke rette tidspunkt for smil der og da
Det går bare ikke
Det er ikke morsomt
Men det kan bli morsomt, når taket slipper litt
Bare litt
En pause liksom
Da blir noe morsomt, helt sikkert
Noe å le av
Manko på søvn får en ikke akkurat til å stor-le
Og når smertene har spist seg inn i hvert ett fiber, da vil en egentlig heller bare gråte
Men det går over
Også denne gangen går det over
Sakte men sikkert
Så kan smilet komme frem igjen
Denne gangen sterkere enn noen gang?
Le høyt – skinne mot sola og bare være takknemlig
Om en stund, ikke akkurat nå…
Nå rekker ikke smilet ut
Pusten er tung og kroppen på en halv åtte
Om en stund…

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
26. september 2023

Det er slik det er …. å være kroniker… det kommer og går -bedre og vondere – men slipper aldri helt…

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt