Â
Â
eg veit godt kven du er
vi pratar ei godt stund, og seier så “hade”
du gĂĄr,
mens du vrir hjerna i alle retningar
gĂĄr igjennom alfabetet,
og smakar pĂĄ alle bokstavane
kva var navnet no igjen
noko sĂĄ flaut
etter ein fin samtale,
klarar du ikkje kome pĂĄ navnet
eit menneske du sjeldan ser,
men kjenner
og brĂĄtt kjem navnet heilt fram pĂĄ tungespissen
du stopper opp og ser opp mot skyene
det var det ja
hĂĄpar ikkje vedkomande forstod stĂĄda
men det er vel litt slik med oss alle,
av og til
navn stĂĄr heilt stille
berre ikkje alltid ein vil innrøme det
eller….
og ikkje berre navn
stadar du har reist til – turar du har vore på –
filmar du har sett – skuespelaren som var i filmen –
eller artisten du likar sĂĄ godt
hjernetĂĄke
glemsel
det ĂĄ ikkje kome pĂĄ
og det blir verre og verre seiast det
ĂĄĂĄĂĄĂĄ orkar ikkje verre!
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
6. oktober 2025
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt



Ja, noen ganger tror jeg at jeg bor i et forglemmelsens land.
Ja., ikke sant!
Det der med navn jeg ikke kommet på i farta. Det skremmer meg litt. Godt å høre at jeg ikke er alene om å ikke huske bestandig
jeg synes det blir verre og verre :-/ av og til er det til ĂĄ le av og andre tider bare fortvilelse….. 🙂