onsdag tjeld, vår og salat

 

En tur til Gåsneset ved Larsstien mot Flø
Det blåser kald vind – og sånn sett er det greit at turen har valgt å bli kort
Ned til stranda – rusle rundt – og dra hjem
“That`s it”  liksom – og fornøyd med det

***

Hjemme har jeg funnet frem yoga-matta igjen
Her må det skjerpings til med styrkeøvelser – det har uteblitt pga så forskjellig
Men nå er det påan igjen!

***


Det er så fint å gå her!

 

 

Naturens kunst i tang og tare – sjell og sand

 

 

Tjelden stod lenge nok til et lite bilde 😀

 


Hei på deg!

 

Lykka er å være ute!

 

 

Vel hjemme så lages det en salat for dagen og morgendagen 🙂
Helt greit det liksom

Fetaost med tørkede tomater i saus
babyspinat-blader
stekt kyllingbiter
rød og gul paprika
agurk
tomat
fiberpasta
olje
salt og pepper
rødvinseddik

en gang

En gang i mitt liv, har mamma,  pappa og jeg, gått på tur helt opp til
Muletua,
sammen 🩷🚶‍♀️🚶‍♀️🚶‍♂️

Det var sensommer eller høsten mellom 1997 og1999 –  eller der omkring  –
etter at jeg flyttet hjemover – fra Oslo,
desember 1996
Jeg er så stolt over akkurat det 🙏❤️ at vi fikk den turen sammen

For min del har det blitt mange turer til Muletua

For pappa var det mange turer da han var liten – men da som arbeid – med hest og kjærre
De så ikke på fjellet på samme måte som i dag – at det skulle være som en tur på fritid – søndagstur
Det var lite fritid da pappa vokste opp

 


Mamma hadde aldri vore på Muletua før
Selv om hun har bodd i Kvalsvika hele sitt voksne liv, var hun aldri helt til toppen
Mange turer opp til “lisje” – og “store” skogen – men aldri rundt svingen og til Muletua
Det er ikke alle som har behovet for slike turer – sånn er det med den saken

En fantastisk tur fikk vi i alle fall, denne dagen – og et godt minne


På dette bildet ser vi like ut
Samme måte å stå på – på en måte – uten at vi tenker over det 🙂
Har alltid fått høre at jeg ligner pappa – og det er jeg stolt over

ensomheten rett i dass – repost mine dikt med litt korrigering

 

 

 

Ensomheten
Så steilt står den der
Nei, steilt er vel feil
Den luter feil vei

Ensomheten
har satt seg i ryggen
Ensomheten har satt seg i nakken
Det slites og drages oppover – nedover
Kreftene bærer,
men orker snart ikke mer

Mengden den øker,
og det setter seg i beina
Ensomheten har tatt bolig
og vil ikke slippe taket
Det sitter i knærne og du klarer ikke bøye deg
Ensomheten har tatt grepet,
og du har sluppet taket

Ensomheten står der
og vil ei slippe taket
Det krangles i ryggen og kjempes i nakken
og nede i beina og oppe i hodet
Det knaker og braker og splintres og kjempes
Ensomheten – oppover og nedover i trappen

Det sitter i hodet, ja det sitter over alt
Du må bare stålsette alt hva du har,
av krefter og vilje og styrke og innsats
Så glipper ensomheten sakte mellom fingrene,
som sanden i et timeglass renner den ut
Det letner i nakke og rygg og i bein
Ensomheten har tatt en annen vei

Ensomheten,
ja, den kommer og går,
og når den kommer,
lar du den bare gå fint forbi
Du åpner opp døra og lar den passere,
viser den vei ut en annen dør,
i etasjen over eller i etasjen under
Ensomheten du ikke vil skal sette bo,
som du ikke vil skal lime seg fast,
du lar den bare gå rett i dass

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
10. februar 2021
repost

 

#repostminedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

paint

 

Det er lys i alle hus,
og alle hus er nesten like

Solnedgangen brenner på himmelen
Hva brenner bak dørene?
Brenner det eller er det helt rolig
Vegg i vegg – stille som mus

kukopp

 

Ku-kopper er herlige kopper
Og spesielt når de er så runde og fine og gode og holde i  🙂

 

 

Denne fine koppen investerte jeg i,
da jeg og Laila var og besøkte

Bestefarhuset

vårstøv

 

 

Den herlige våren kommer trillende på lette solstråler
Rundt hver en sving glitrer det av gyllent vårstøv
Lyser opp i mørke kroker og kriker og farger dagen lysegrønn
Perlene som triller fra tusen solstråler, er alle regnbuens farger
som males utover landet
Opp fra råtten snø stikker gull og røde roser
Den herlige våren, trillende på lette solstråler
og gjør deg lys og varm til sinns
Alt som var tungt og mørkt, faller som støv,
og hvirvles bort med vinden
En perle etter den andre,
der dagene sakte men sikkert har åpnet seg inn i lyset
Et siste kast med kappen,
og våren er her

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
25. mars 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #lyset #minedikt

tusen biter og vafler

Ja slik gikk det med den koppen 🙈

Når alt skal skje fort og galt….
må rekke time hos Pernilles klinikk –
og skal ha med termos, kopp, søppel, ved osv… og tenker at første runde med termos og kopp går helt fint
Koppen balanserer på toppen av termosen – og svosj der føyk den ned trappa
Tusen biter – den fine koppen min  🙁
Jeg ropte noe F….  også var det bare å plukke opp i en helsikens fart 😀

Jeg har ikke skadet meg!
Det røde på håndbaken er psoriasis  😀

 

🌼🌼🌼

Jepsipepsi!
Så er det på tide med noe vafler igjen !
Har ikke hatt på leeeenge – og det blei jo ikke vafler på selveste vaffeldagen –  så dette var etterlengtet godt 😀


Oppskrift på gode vafler finner du
HER

siste bål før bålforbud

Og turen gikk denne gangen ut til vakre
FLØ 

I farta!

 

Et stykke på veien har de gjødsla med kumøkk, og det lukter jo ikke SÅ godt…..
Men, det er det som er nødvendig for at gresset skal vokse seg flott – så da må fine neser bare tåle det.

 

Det lyser gult mot meg når jeg går mot sjøen
Så vakkert med all hestehoven


Kan du se at det er en jente/gutt som sitter på ryggen til en ku ?

 


Brenne lys
Det har ligget i sekken siden juletider – så nå var det på tide å tenne det opp igjen 😀

 


Nå koser jeg meg altså!
Bare lyden av havet og tjelden, bryter stillheten

 

Det er mye spennende i sjøen

 

 

Bålet er slukket og det er på tide å vende hjemover
Så er det å glede seg til høsten når bål-sesongen starter igjen
Enn så lenge kan stormkjøkken takes i bruk på turer – det har noe for seg det også

Tusenfryd –
og jeg fryder meg over de vakre frydene som står så flott over alt

 

Lag deg en god dag videre der du er

paint – retro

Følelsen av litt retro ved denne oransje kanna
Tilbake til fortiden en stund, i tanker og med en kopp kaffe eller kakao
Kanskje et lite stykke av en nydelig god sjokoladekake?
Eller er det en gele-kake?
Uansett – det blei litt retro 🙂

 

 

Retro-
er eit prefiks som betyr tilbake-, bakover- eller bak-.
Retro blir også bruka adjektivisk om noko som viser til eller peikar tilbake på ein eldre tidsepoke.

kopiert fra nettet – store norske leksikon

repost mine dikt – moder jord

 

 

Om du høyrer meg, moder jord –
naturens velde.
Så gi styrke til alle dei som måtte trenge det.
Send ut av din styrke,
og gi energi, lys, varme og håp.
Moder jord – det store univers – 
send bare litt av dine krefter 
til nokon eg veit trenger det.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
02.11.19

 


#repostminedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt