Tur til Hasundhornet – parkerer på begynnelsen av strekket – går fjellet til Hasundhornet – glemmer å klikke på “stikkut-appen” – og rusler grusveien ned og tilbake til parkeringen og bilen Sånn går dagene…. Og Hasundhornet ligger der til andre dager å gå turen igjen 😀
Du hugsar det som om det var i går Sjølv om det berre er eit blaff Eit bilete som fyker over nett-hinna Eit minne om noko Frå barnsben av og framover, fester minna seg, og nåkre minne er meir aktive enn andre Eller, når det passar eller minst passar, dukker det opp eit blaff over netthinna, eller som ein tanke Minna Livet ditt sit i kvart eit fiber i kroppen din Minna sit i kvart eit fiber Noko triggar deg så du blir lei deg, anna trigger latter og smil Det sit så mykje i kroppen, og du tek det med gjennom heile di reise i livet Det er ikkje å vente at dagar kan bli tunge til tider Det kan sette seg i nakke og skuldre Gi deg hodepine eller vond rygg Minna som ligger under overflata, og gir deg høg puls til tider
Har du ingen minner? Har du fortrengt dei? Satt lokk på dei? Skyvd dei inn i mørket? Du vil ikkje ha noko med fortida å gjere? Pass på – ein dag kan det eksplodere, trykket blir for stort Klarar du reise deg igjen etter den smellen? Det spørs kva som har komt til overflata Kva som har rent over kanten og tatt plass Du og kroppen kan halde lokk på mykje, men ein dag kan det bli akkurat litt for mykje å bære på Då kjem smerta, og du treng nokon som tek vare på deg
Tør du å åpne opp, eller er det for farlig Kven kan du være åpen mot Kven kan du stole på Kven kan du snakke med Kvar kan du finne hjelp Er det hjelp å få Er du viktig nok Klarar du snakke om di fortid, bearbeide og sjå inn i ein ny dag Ta tak i deg sjølv om du klarar Det finnes alltid nokon som kan lytte Det finnes alltid nokon som kan være der for deg Berre du bestemmer deg Det fins ingen snarvei, men smerta blir lettare å bære
Minna som sit der, i kvart eit fiber, blir lettare å bære, fysisk og psykisk Du dansar mot vår enno ein gong Lettare skritt denne gongen Smerta i kroppen har gitt seg litt, eller berre tatt ei pause Minner har vorte bearbeida, sakte men sikkert Noko er meir vondt å møte enn anna, men du klarar det Sakte lettar du på trykket, ser innover i deg sjølv og får ny forståing Fleire bråe svingar og bratte bakkar, mørke krokar og lukkede dører, forserast Noko er berre små blaff Minner frå minneboka som gir latter og glede Det vonde som sit i huda, alt det fortrengte Underbevisstheita styrer sitt eige løp, bevisst og ubevisst
Mennesket vi er som vi er om vi er slik eller sånn Blodet raser gjennom kroppen hjertet banker Slik er vi, født inn i verden som hun eller han Så bestemmer vi oss etter hvert hva vi frivillig vil bli eller ikke bli Noen er født i feil kropp, noen vil heller leke med biler enn dukker og omvendt Blodet raser gjennom kroppen og hjertet pumper Mennesket Du og jeg hvilken rett har vi til å dømme Og DU kaster den første steinen fordi DU har det rette svaret….
Ca 2 – 2,5 kg bær og 800 gr sukker – pluss en pose med JAM
Mmmmmmm så godt! Og, kjekt å ha i frysen – ta opp utover høsten og vinteren 🙂 Nydelig på vafler og ferskt brød 🙂 Kan også brukes som saus på vaniljeis eller i en kake, som fyll.
Det er mange år siden jeg har gått akkurat denne veien… Parkerer i Tjørvåg ved bensin-pumpene – og går derfra – på andre siden av vegen
På toppen! Enda en “stikkut-tur” i boks
Helt grei tur dette Men av og til kan rett og slett den enkleste tur føles ganske så vanskelig… Den letteste oppoverbakke kan føles tung og lang Men det gjelder å ikke gi opp!
Turen er ferdig – og det blir en tur innom mamma og tante Randi – før jeg siger hjemover
Den nye tida Tilpasninga inn i den dagen som er no Beundringsverdig Følge tida så godt det let seg gjere Så seier det på mange områder stopp Den nye tida, du likar den og er i den, men forstår ikkje alt
Endringane som skjer sakte men sikkert Brått ser du resultatet av dei, endringane Det er då du vil rope “stopp verden, jeg vil av” – men du vil allikevel ikkje av Du vil være med på fortsettelsen Alle desse åra som ligg bak, tenk på det, kor lenge du har klart deg
Minna Det var ein gong, som i eit eventyr Fortida som ein glitrande diamant Alt du har vore med om, lært, og lært frå deg Kunnskap, livslærdom, sorg og glede Mykje har gått hand i hand, og anna vorter kasta på, og kasta over bord
Den nye tida Aksepten for at det er som det er Tidene som har endra seg i stadigt større tempo Det finnes så mykje vilje og styrke Smilet som ligg der Bak alt finnes du enno
Her blir temaer som seksuell identitet, ungdomsforelskelse og jakten etter å finne seg selv, mikset sammen med sexvideoer på avveie, voldtekt, rus og angst kopiert fra nettet
Etter mange forsøk, har jeg nå sett ferdig denne serien Og til slutt kom jeg inn i den – og klarte følge med Og da blei den faktisk interessant og bra – og trist
Når vi er borte fra hus og hage i 19 dager – da er det ting og tang som har endret seg… Busker og andre buskevekster står til vers – eller henger med hodet…. Så det er bare å gå i gang med vanning, klipping og stelling
Joda, vi har hatt noen som har sett til – og vannet – men resten må vi gjøre selv 🙂 Alt har overlevd – det er det viktigste… Eller…. ikke alt To vindus-planter i vinterhagen – de hadde blitt oversett av vannerne – så de var knusk-hakke-tørre 😀 La gå…. svinn må man regne med 😀
Tomatplantene vokser – og det var på tide å tynne inn og gi støtte til de bærende stilker
Paprikaplantene styrer med sitt…
Solsikkene hang litt med hodet da vi kom…. men litt vann – så stod de strake som tinnsoldater
Det blir også jordbær i år
I disse to store krukkene har det gått vilt for seg!
Bittesmå tomater begynner dukke frem
Gravde frem et rosentre fra eiendommen der yngste sønn til Mr C har kjøpt hus – fordi de ikke ville ha det Plantet det i hagen til Mr C – og det hang veldig med hodet – så jeg klipte det helt ned Se nå da! Det kommer til å klare seg! Blir spennende å se hvilke roser som kommer der til neste år 🙂
Det blir plommer!
Det to år gamle epletreet gir flere epler i år – men det blir ikke noe å skryte av foreløpig
Pottene ved utgangsdøren har sine planter i behold – og litt mer vann – så strutter de 🙂
Nokon spør om noko, og du svarar Ikkje eit kort svar, men ei avhandling Der du overtenkjer spørsmålet, og dekker svaret med utdyping Kvifor du gjer det; usikkerheit? Var det eit ledande spørsmål mot noko positivt eller negativt Og svaret ditt legger du midt på – som eit søk på, om isen holder eller brister Kva var spørsmålet igjen?