Det er fortsatt kaldt ute – og neste dag, som avtalt, er det tid for kos rundt bålet
De har bestemt hvor bålplassen skal være, og alle har med noe
Noen har med en vedkubbe, noen pølser og andre igjen noe varmt å drikke
og kanskje noe annet godt å spise
Det er høg faktor av glede i gjengen,
og Pinni er bedre etter gårsdagens knall og fall på isen,
selv om hun er både gul og  blå blitt, på bakenden
Jaja,,, det var ikke værre enn som så –
og om det er vondt å sitte for lenge, er det bare å reise seg opp å trippe litt rundt

Det er godt å sitte slik ved vannet og elva – da er det enkelt å slukke bålet når alle er ferdige og vil dra hver til sitt

Det er mildere ute og Pinni Konglefrø og de andre er glade det blei båltur denne dagen, mens det ennå var snø og kaldt ute
Maten smaker på en måte bedre ute i naturen, og sammen med gode venner, er de enige om
De synger og traller litt, og praten går livlig for seg

Og når noen serverer varm gløgg mot slutten, der bålet har begynt å svinne hen, er lykken liksom total, føler de
En vennegjeng og gode naboer,  fra selveste Rotarystien, sitter i stillhet og nyter

Slike dager, vinter og kulde, legger seg varmt rundt hjertet
Alt det gøye som finnes å gjøre ute, alene eller sammen med de andre ved Rotarystien
Pinni er takknemlig fra topp til tå
Og nå nærmer det seg med stormskritt, selveste jula

Og den kvelden, på veien hjemover, etter bålbrenning, servering av gløgg,  og slikt,
var det ennå kaldt og fint, og noen hadde hengt lys i ei gran like ved
De stod lenge og beundret det vakre
Så flott liksom, dette med lys i mørketiden
Alle gikk hvert til sitt den kvelden, med glede i kroppen, og forventning om det som var i vente

Vinteren som var så vakker,
varte ikke mange dagene, før regn og vind med storm i kasta, kom og dro alt det hvite fra bakken
Greit innevèr for sysler som litt vasking og pynting og baking
Noe lite baking må det jo bli frem mot jul
Og det er jo så koselig å ha det rent også
Så er det gjort liksom, tenker Pinni med seg selv

Det banker lett på døren, og ute i regnet står en nabo, som er ganske så ny i nabolaget
Om det var mulig å få en liten prat?
Ja selvfølgelig, kom inn, sier Pinni lett forfjamset
Beklager seg litt over at det er rotete på grunn av julebakst og slikt
Nei, sier vedkommende, her dufter det grønsåpe og nydelig julelukt
Åh så godt å komme inn i varmen

De setter seg i godstolene, og Pinni serverer av julebaksten, og en kopp kaffe
Vedkommende sier at det er litt tungt for tiden
Alle ser så glade ut
Vedkommende var ikke og brant bål her om dagen, for følte ikke gleden for det, som de andre
Det er bare noe tungt som faller over, sier vedkommende, i denne tiden av året
Og gleden ligger ikke der, og vil ikke dempe den fra alle de andre som gleder seg så voldsomt
Pinni får høre en historie fra vedkommende, som gjør veldig inntrykk
En historie om å miste noen så nært så nært, og bli såret på det mest brutale, akkurat i denne tiden av året
Tårene triller og kaffe blir kald
Så Pinni koker likesågodt ny kaffe

Naboen trengte å lette sitt hjerte, og følte at Pinni hadde tatt så godt imot, at det var en selvfølge å banke på hennes dør
Dette setter Pinni pris på –
og det som er fortalt blir innenfor husets fire vegger

Etter en stund med prat, kaffe og nybakte julekaker, takker vedkommende for seg,
og en stor varm klem er på plass før døren går igjen
Pinni får mye å tenke på
Dette at noen har det så vondt, det har hun ikke tenkt på, i all lykken med de andre rundt
Og hun sitter lenge og bare ser ut i luften
Takknemligheten er større plutselig – og hun føler seg rikere
Fellesskapet blir sterkere og sterkere rundt henne

Pinni sovner fra alt der og da….
Våkner senere, og en tåre renner ned fra kinnet
Har hun drømt alt
Ser seg rundt, der vaskebøtta står midt på gulvet, og to kaffekopper og julekaker står på bordet
Nei, det var visst ingen drøm – og tenk så tungt hun har sovet

Hun ser ut vinduet – og der, på stien, like ved, henger et hjerte og vinker mot henne, i vinden