Onsdag –
og vi tar runden mot lavoen og forbi i dag også

Kan det være en liten fugleunge som har kommet seg ut av dette skallet?

 

 

 

“Yohooo  her er jeg!”
Det var Pinni som ropte
Hun står litt oppe fra bakken i et tre

 

“Jeg er så glad for å se dere, ropte hun
For jeg kommer meg ikke over elva uten hjelp”

Jeg fortalte av vi så etter henne i går,
og Pinni kunne fortelle at hun satt fast, eller rettere sagt, lå fast under masse regntøy,
inne i lavoen,
og måtte bare ligge stille til barna hadde spist maten sin og dratt avgårde.
Barnehagen som var på tur i går…
de kom overraskende på Pinni mens hun ennå sov…
Heldigvis hadde de ikke oppdaget henne inne i hjørnet, og hun fikk uansett puste der hun lå, under alle de våte klærne

 

Men nå var Pinni klar for å komme seg videre,
og hunden Leia hjalp Pinni et stykke over elva
Det var i skumleste laget nesten, selv om det var godt og varmt i pelsen til Leia

 

 

“Nå vil jeg av, roper Pinni…”

 

 

Endelig over, og på god sti!

 

 

Pinni rusler sammen med hunden Leia og meg,
og da hun hører at vi møtte en venn av henne lenger oppe i bakken i går, slår hun følge hele bakken opp.

Men først en rast på hvilebenken sammen med sin gode hjelper i dagen

 

Flott utsikt mot øyane og havlandet

 

Vennen til Pinni hadde ikke flyttet seg mange milimeterene siden i går
Han syntes det var tryggest der blant hestehoven enn så lenge

 

 

Hadet bra så lenge, og takk for den gode hjelpen, roper Pinni etter oss, da hun endelig fant vennen vi møtte i går

Vi sees!