Dagen før dagen…
Og vi tar turen til Rotarystien på Hareid

Hohooooo….

 

 

 

 

Og vi har ikke gått mange skrittene før vi hører trall, rop og latter
Hmmm   det var da noe kjent med de stemmene
Ja se der, det er Pinni Konglefrø og vennene!

De har funnet sitt sted, sier de – og der vil de være!
Rotarystien på begge sider av veien – er bare tipp topp lollipop med gjemmesteder, lune steder, overnattingssteder, og ikke minst masse spennende opplevelser
De har funnet sin perle – og vi rusler sammen for å se oss litt rundt

Hunden Leia og jeg har jo gått her mange mange ganger før, men dette er jo morsomt, at Pinni har funnet dette som favorittstedet og der de vil slå seg til ro på en måte

Pinni forteller at de har brukt flere dager og mange timer for å komme ned til Rotarystien
De fikk tips av andre som hadde vært der – og de blei nysgjerrige
Og gjett om vi falt pladask, roper de nesten i kor
Nå slipper vi kanskje å møte på den skumle huggormen også… !!

 

 

 

 

 

Yohooo!
Det var her oppefra jeg så flagget, sier den modigste av vennene til Pinni – for de fant et flagg de har bært med seg på turen sin

 

Det er så fint her!

I dag er det dagen før dagen, og de fant jo et flagg – og tok like greit en prøve på å stille opp og gå i tog
Litt regn i luften gjør ingenting
Det er nok av steder å hvile seg under

 

“hvor hen du går i li og fjell..”

 

 

Hunden Leia er ikke helt der… tog er ikke morsomt sier hun…

 

Hunden Leia vil gå, så vi rusler litt rundt på oppdagelsesferd mens vi hører sangen som runger gjennom lufta…. “deet er Norge i rødt hvitt og blått!”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er det rett vakkert ja 😀

 

 

Tenker de kommer til å trives her

 

 

 

 

 

Her er det tørt!
Å stå under en kjuke er ikke dumt nei 🙂

 

 

Vi roper “hade” til de tre vennene og rusler tilbake til bilen
Jaja, så vet jeg at det er her de holder til fremover – ved Rotarystien – Pinni Konglefrø og vennene

 

 

Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær.
Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn.
Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått,
Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått!

En vårdag i en solskinnstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg. Ja, så hvitt som det hvite er kjolen og så rødt som det rø’ hennes kinn.
Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått!

De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!