Minnene følger
og dukker opp i bølger
Et bilde eller noen ord, også er man tilbake i barneår
Syriner som dufter godt
Store trær i hagen vår
Der lå kattunger husker jeg nok

Et gjerde, og innafor to porter
Kunne sitte der veldig lenge
Bare la beina vippe frem og tilbake
Der på portstolpane ved mitt barndomshjem

Det var hage på begge sider
Og mot nord var det klesstativ
To stolper med reimer imellom
Nyvasket klær på en sommerdag

På siden sørvendt var vår solkrå
Der spiste vi måltid på varme dager
En mørkeblå solseng blei seng i ferien
Sove i sola gav solstikk, huffa meg

Det hang tørrfisk og masse tørrsild
Favoritten var nok den første der
Vi klippet gresset med bensinfri klipper
Ganske tungt var det, men vart nå gjort
Så var det å rake, kjedelig var det,
og gav oss blemmer i hender små

Ikke langt fra portene til barndomshjemmet,
ned på grusveien og forbi
Ned i støda for å bade – nyte dagen og bare være
Nord i “karet” var vi ganske ofte
Det var om flo eller fjære kom
Og var det flod var det sjø i karet og vi kosa oss på tryggere grunn

Innen for portane i mitt barndomshjem
Akkurat avstand for et hoppestrikk
Feste mellom de to porter – ikke mere som skulle til
Det var koselig å sitte der på portstolpen
Spise knekkebrød med masse skivet gulost
Så en dag var de borte, portane
Og veien vart ny og asfalten kom

Nye gjerder rammet huset, endatil huset fikk ny ramme
Tryggheten forandret seg dog aldri
Alltid godt i huset vårt
Om portane forsvant og trær forsvant, kom det nytt til
som var like bra
Minner fra et barndomshjem,
gjennom livet vi vender hjem
Kjellerdøra står der den – og alltid åpen for deg min venn

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen