LIVET ER HER OG NÅ 
Du kapitulerar og målet går brått rett vest
Den buksa du har spart på sidan året 2020, då ting var så annsleis
Den fin-buksa som satt som eit skot
Kosta litt, gjorde den også…
Den har vore målet heile vegen – etter at den ikkje passa lenger,
i 2021
Den skulle du få på deg igjen, målet var satt
Men du kapitulerar nyttårsafta 2024 –
då den var målet for pyntinga,
saman med ein topp som var kjøpt hakket for liten,
året før
Kaaa?
Du får så vidt igjen knappen, og glidelåsen på buksa, ikkje ein sjanse i havet!
Toppen snakkar for seg – den passar ikkje som tenkt
Nedtur
Du ser på deg sjølv og tenkjer:
“kva skjedde”
“kva HAR skjedd”
Men du veit det vel eigentleg…
Kva så….
Henge den opp igjen som det målet den er,
eller det nederlaget den er, i augneblinken
Sørens fin-bukse som har “nesten” passa av og til
Og no, kva skjer no då?
Toppen då? Passa ikkje den i fjor? Jau den gjorde det…
Det må være noko riktig gale….med magen… og slikt
Har klea krympa?
Det sit i haude… og det sit rundt livet?
Javel… du orkar ikkje lenger, og ryddar vekk den fine buksa
Rett og slett kapitulerar og tenkjer at det er ok
Nok er nok
Den går til nokon som har bruk for den
Lukker igjen augene og legger den i posen
Åpnar augene og føler ein lettelse
Noko fell frå skuldrane
Det er ikkje lettare rundt livet
Men det er eit anna mål i seg sjølv
Det fyrste målet er nådd, ved å rydde vekk nedturen
Du gjer så godt du kan, og den buksa var vel eigentleg i minste laget vel?
Og toppen, den skal henge og glitre til ei anna anledning og eit anna mål
Kven veit?
Kan vel få bruk for den til “neste” jul eller nyttår
Sånn er det med den saken
Sørens bukse-nedtur ordna seg
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
2. januar 2025
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
Jeg har også noen sånne klær, som bare henger der.. og var i bruk i 2018 kanskje..en kortere periode.. Skal satse på å bli sunnere for helsas skyld, men ikke den derre buksa
Nei ikke den derre buksa! Vi er flinke synes jeg – som trener og står på!
såånn er det ting har sneket seg på hos meg oogså denne vinteren ,men jeg har planer om åå jobbe med saken ,finbukse derimoot kjøpte jeg ny tidligere i uken ,flere begravelser tvang meg til akkurat det ,nå får jeg en good og varm stilongs under :=)) og buksen er kun med stikk og ingen knapp og glidelås,den bør holde i mange år ,men lett er det ikke gjennom vintren
hihihi nei lett er det ikke, men måking og små turer holder oss i aktivitet hihihi
En herlig tekst!
Dette er vel noe som de fleste av oss opplever! Jeg har en selskapsbukse med strikk i livet, jeg. Den passer!
Må fortelle deg om den gangen jeg ikke klarte å sette meg!
Jeg hadde akkurat fått min første sønn. La på meg 25 kg i svangerskapet, men gikk ned 21 i løpet av de ti første dagene. Var nok mye vann. Skulle til kontroll på sykehuset, gutten vår brakk nemlig armen under fødselen, og denne få dagen, fire uker etter fødselen, la jeg meg på gulvet og klarte å få på meg dongeribuksa mi igjen. Kjempestolt! Måtte ligge for å klare å få igjen glidelåsen.
hihihi ja ligge på gulvet og dra igjen glidelåsen – men ganske problematisk å SITTE ordentlig kan jeg tenke meg. Jeg har hatt det slik med bunad i en konfirmasjon for mange år siden – den var så trang jeg fikk nesten ikke puste :-/
Kommentaren min ovenfor, den lange, forsvant bare plutselig! Var ikke klar over at den ble publisert. Men nå må jeg jo fortelle deg resten!
Jeg klarte altså å få på meg buksa, men det var ikke lett å komme seg opp fra gulvet Jeg rullet litt sidelengs, og kom meg opp, senere også inn i bilen. La setet bakover, og nærmest lå i bilen- så trang var buksa!
Kom til sykehuset, og så inn til legen!
-Vær så god, sitt ned, sa han.
Vel, det var ikke lett…. Jeg kom meg nesten ikke ned i stolen, og det ble til at jeg nærmest lå i stolen. Skikkelig pinlig! Nei, burde nok ha tatt på meg en kjole i stedet!
hahahahaha huff da ja så det egentlig for meg… selv om det manglet tekst. Ikke enkelt å sitte med en slik bukse på :-/
En helt herlig tekst! Det er nok mange som kjenner seg igjen her!
hehehe ikke sant! Tusen takk
Sånn er det. Jeg hadde en lekker buksedress. I høst gikk den til niesa mi. Jeg må bare innse, at meg kommer den aldri til å passe. Men noen ganger hjelper det med sånne «gulrøtter» på skapdøra også da. Klemsiklem
Ja noe må man innse og annet må man kjempe litt for ennå
klems