Og da jeg var ferdig med framstykke – og skulle ta fatt på bakstykke – og hadde studert litt… Så jeg det jeg egentlig har tenkt hele veien; at genseren blir alt for vid og stor…. Sukk hjerte men brist ikke…. Rekke opp?? Ja, jeg går til det verket – å rekke opp med dette garnet som er så fluffy og flokete…. Men, det er dyrt garn – og jeg vil det skal være ordentlig Også legger jeg opp til minste størrelse Jepsipepsi!
Og garnet som var hvitt – har blitt farget av det mørkeblå… så nå er det blå-hvitt…. jaja
Så felles det for hals
Strikke frem og tilbake er veldig kjedelig – men det går…. har egentlig ingen hast med denne… Bare at jeg tenkte den kunne være ferdig til sommerferien 😀 Og klarte jeg det?? Joda…
Ser at garnet som har blitt rekt opp – har mindre fluffy fiber i seg enn det garnet som ikke har vært strikket og rekt opp – det er forskjell – men la gå – det blei sånn denne gangen – og garnet er så dyrt at det må bare brukes som først tenkt 🙂 Genser har det blitt – og den er helt passelig – i str. Small. Kunne faktisk ikke vært større…!!!
Jeg er fornøyd Litt avvik fra mønster – men ellers samme
Ny eigenskap i positiv forstand? Når det skjer noko, og det er stille som i grava. Ikkje eit utbrudd, ikkje fekting med hender eller ramsvart tirade av ei anna verden. Berre stillheit, eit skuldertrekk, og gå på vidare. Ein flyktig tanke; jaja. Eg trur det er ein ny eigenskap ja. Har eg bestemt meg for at ikkje elendet skal pille meg på nasa? Enn so lenge har eg blikket retta framover og lar det stå til.
Fortida blafrar forbi som ein hurtigfilm Ah du husker så godt detaljar frå så forskjellig Då du var på loftet og kledde deg ut med alle rullane bestemor hadde, som ho skulle veve tepper av Den deilige senga på loftet – med kvite nystråkne trekk Trappa ned til toalettet i kjellaren, der du måtte drage i ei snor for å skylle ned Flisene på gulvet Redskapsromet til bestefar, der frysa med den gode isen var Lukta Syklane – store og tunge – men du sykla i full fart på dei Friheitsfølelsen Du såg aldri fjernsyn der, som du kan huske Når det banka på døra, og dei ville ha deg med ut Leiken Jordbæra bestefar passa så godt på, ute i åkeren Springe ned til sjøen og bade Bestemor sine vann-kringle, og dei gode måltida Huset, alt i huset, alle fire etasjane Alle skattane Tida Det står heilt stille av og til, og du kan vandre igjennom huset, som om det var virkeligheit Glasdøra mellom gangen og ytterdøra Paraply-stativet med paraplyane i Kjøkenet og boda, med eit bad bak der Kåpa og hatten, og frakken Butikken berre nåkre meter unna Fortida blafrar og minner dukker opp For det meste gode minner Ingen dårlige minner derfra Berre at vi vart voksne – vokste ifra
Gåsehud Du kjenner det då du stig inn i romet Håra røyser seg på leggane og armane Ein følelse av at nokon er til stades Du er åleine, men allikevel ikkje Kven har budd her for lenge sidan Kva skjedde Historie, energiar som vandrar, eller berre inbilning Historie er det uansett, for nokon har bodd der, for lenge sidan Det sig i veggane, taket, gulvet… døra, vindauge Energiar som har satt seg Eller du berre fantaserar litt ekstra Uansett, gåsehud vart det
Ting skjer – og vi går langs med Noe skjer oss – andre ting skjer andre Og av og til skjer ingenting Dagene skjer uten at de merkes Gårsdagen og dagen før der og dagen før der, de går i ett Brått er det lørdag igjen Som dagene går og vi består, så hankes du inn og er akkurat i nuet, så godt du bare kan Dagen er rik på alt Noen dager er rikere enn andre dager Det kan faktisk være at dagen er helt tom, nesten, selv om den absolutt ikke er det, tom Det bare føles slik, for du husker ikke om det var i går, dagen før eller dagen før der, det skjedde, det som skjedde Men dagen nå, er full av rikdom, i dag blir en fantastisk dag
