No livnar det i lundar, no lauvast det i lid, den heile skapning stundar no fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror. Guds kyrkja lysa skulde som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad. Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned: det hus som anden hyser, ligg stødt i ljos og fred. Men stundom kom då kulde på Herrens kyrkjemark: det var som Gud seg dulde, og burte var Guds ark. Det var dei myrke dagar, Guds ord var fåhøyrd segn; og hjarta frys og klagar, det saknar sol og regn. So sende Gud sin Ande som dugg på turre jord; då vakna liv i lande, då grøddes vent Guds ord. Då er det sæle tider frå Kristi kyrkjegrunn; då lauvast det i lider, då livnar det i lund. Då ljosnar det i landet frå fjell og ned til fjord; då losnar tungebandet, då kved Guds folk i kor. Då skin det yver strender, som sol ein sumarkveld: då gløder kring i grender ein heilag altar-eld. Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song! Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår.
Gammelt kjerringråd – å spare på kaffegruten og bruke den som skrubb for kroppen. Hørte det på radioen for over 30 år siden og har brukt det av og til siden den gangen. Litt rot kan det bli, men jeg sitter som regel i badekaret. Og er man i dusj man kan lukke dører rundt seg eller forheng, så blir det ikke mye rot. Skrubb mot slutten – er min ting – mens en hårkur får virke i håret.
En liten pose kan romme så mye. Litt er bedre enn ingenting. Så ja, det hjelper nok. Lar du det ligge, er det bare med å øke forsøplingen enda mere. Tar du det du ser, har du tatt vekk litt. Bedre enn ingenting! Jeg går en del tur i Mulevika, og i dag tenkte jeg ta med en sekk og plukke med litt. Der kommer det mye søppel inn fra storhavet, slengt på land av kraftige bølger i stormkast og orkan. Mange bruker Mulevika – griller og overnatter i telt. Og om alle tar med sitt rusk og rask er det veldig bra.
I natt har det overnattet noen der. Kanskje er det folkehøgskolen? Vet ikke 🙂 Men de har syklet til Mulevika iallefall.
Det kan se uoverkommelig ut med alt som kommer inn fra havet.
Jeg har tatt med slike “plastkuler” hjem noen ganger, som er funnet her i Mulevika og Ystevika, for hunden Leia liker å leke med de 🙂
Man kunne egentlig laget et stort bål av alt rusket og fått det bort på den måten. Men så er det det med forbudet av bålbrenning…… Jeg plukker litt i dag, og litt en annen dag….. Sånn kan jeg bidra 🙂 Og det er ikke bare ved strendene det ligger rusk og rask.
Langs veien likeså…..
Hvorfor kaster folk fra seg flasker i naturen? Og alt annet søppel? Fordi det er lettvint? Fordi de ikke gidder bære på tomgods? Hva er problemet med det? Ta det med tilbake da vel? Og kast det i eget søppel!
Og det er fint å rydde – om man også tar det med dit det skal….. Ønsker dere alle en fin fin dag! Og kanskje rydder du litt plast i dag?
Lev livet. Opplev alt du kan! Ta vare på deg selv og de du er glad i. Ha det gøy – vær litt gal og rar. Gå ut og gjør noen feil – for det kommer du til å gjøre uansett. Nyt deg selv og utnytt alle mulighetene til å lære noe på veien. Ikke prøv å være perfekt – vær heller en utmerket versjon av deg selv!
Den dagen du ikke har noe å blogge om…………….. Da du glemte å ta bilder av morgenturen, venninneturen og da du klipte plenen hos moderen………………… Ja, det er vel ikke alt som trengs blogges om da………….
Men, jeg er litt irritert på meg selv. For jeg trodde etterhvert at jeg hadde misforstått oppskriften, og jeg avsluttet med å gjøre felling på en annen måte og forandret på oppskriften mot slutten.
Halsen er som det skal være…….. Men genseren kunne vært litt lengre – og det hadde den blitt om jeg hadde hatt is i magen og bare strikket videre uten å tenke for mye. Men, genseren blei jo ok allikevel den. Det er jo bare jeg som vet at den egentlig skulle være annerledes på slutten. Pærlestrikket diktet jeg opp selv.
Jaja 🙂 Får stole mere på oppskriften og egen dømmekraft på neste prosjekt 🙂
Kom mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn. Hvor ville dog jeg gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå!
Om vint`ren kan man have vel mangt et tisfordriv; man kan i sneen trave – åja, et lystig liv! Men når seg lerker svinge mot sky med liflig slag, på engen om å springe – det er en annen sak!
Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn. Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! akk, kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå!