No livnar det i lundar,Â
no lauvast det i lid,
den heile skapning stundar no fram
til sumars tid.
Det er vel fagre stunder
nÄr vÄren kjem her nord,
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.
Guds kyrkja lysa skulde
som hÞgt pÄ berg ein stad,
med sumar utan kulde og utanÂ
solarglad.
Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned:
det hus som anden hyser,
ligg stĂždt i ljos og fred.
Men stundom kom dÄ kulde
pÄ Herrens kyrkjemark:
det var som Gud seg dulde,
og burte var Guds ark.
Det var dei myrke dagar,
Guds ord var fÄhÞyrd segn;
og hjarta frys og klagar,
det saknar sol og regn.
So sende Gud sin Ande
som dugg pÄ turre jord;
dÄ vakna liv i lande,
dÄ grÞddes vent Guds ord.
DĂ„ er det sĂŠle tider
frÄ Kristi kyrkjegrunn;
dÄ lauvast det i lider,
dÄ livnar det i lund.
DĂ„ ljosnar det i landet
frÄ fjell og ned til fjord;
dÄ losnar tungebandet,
dÄ kved Guds folk i kor.
DĂ„ skin det yver strender,
som sol ein sumarkveld:
dÄ glÞder kring i grender
ein heilag altar-eld.
Du vÄr med ljose dagar,
med lengting, liv og song!
Du spÄr at Gud oss lagar
ein betre vÄr ein gong,
dÄ me med vigsla tunga,
med kjÊrleik heil og klÄr,
alt utan brest og sprunga
skal lova Herren vÄr.
Gammelt kjerringrĂ„d â Ă„ spare pĂ„ kaffegruten og bruke den som skrubb for kroppen.
HÞrte det pÄ radioen for over 30 Är siden og har brukt det av og til siden den gangen.
Litt rot kan det bli, men jeg sitter som regel i badekaret.
Og er man i dusj man kan lukke dÞrer rundt seg eller forheng, sÄ blir det ikke mye rot.
Skrubb mot slutten â er min ting â mens en hĂ„rkur fĂ„r virke i hĂ„ret.
En liten pose kan romme sÄ mye.
Litt er bedre enn
ingenting.
SĂ„ ja, det hjelper nok.
Lar du det ligge,
er det bare med Ă„ Ăžke forsĂžplingen enda mere. Tar du det du ser, har du tatt vekk litt.
Bedre enn ingenting! Jeg gÄr en del tur i Mulevika,
og i dag tenkte jeg ta med en sekk og plukke med litt.
Der kommer det mye sÞppel inn fra storhavet, slengt pÄ land av kraftige bÞlger i stormkast og orkan.
Mange bruker Mulevika â griller og overnatter i telt.
Og om alle tar med sitt rusk og rask er det veldig bra.
I natt har det overnattet noen der.
Kanskje er det folkehĂžgskolen?
Vet ikke đ
Men de har syklet til Mulevika iallefall.
Â
Det kan se uoverkommelig ut med alt som kommer inn fra havet.
Jeg har tatt med slike âplastkulerâ hjem noen ganger, som er funnet her i Mulevika og Ystevika, for hunden Leia liker Ă„ leke med de đ
Man kunne egentlig laget et stort bÄl av alt rusket og fÄtt det bort pÄ den mÄten.
Men sĂ„ er det det med forbudet av bĂ„lbrenningâŠâŠ
Jeg plukker litt i dag, og litt en annen dagâŠ..
SĂ„nn kan jeg bidra đ
Og det er ikke bare ved strendene det ligger rusk og rask.
Langs veien likesĂ„âŠ..
Hvorfor kaster folk fra seg flasker i naturen?
Og alt annet sĂžppel?
Fordi det er lettvint?
Fordi de ikke gidder bÊre pÄ tomgods?
Hva er problemet med det?
Ta det med tilbake da vel?
Og kast det i eget sĂžppel!
Og det er fint Ă„ rydde â om man ogsĂ„ tar det med dit det skalâŠ..
Ănsker dere alle en fin fin dag!
Og kanskje rydder du litt plast i dag?
Lev livet.
Opplev alt du kan!
Ta vare pÄ deg selv og de du er glad i.
Ha det gĂžy â
vĂŠr litt gal og rar.
GĂ„ ut og gjĂžr noen feil â
for det kommer du til Ă„ gjĂžre uansett.
Nyt deg selvÂ
og utnytt alle mulighetene til Ă„ lĂŠre
noe pÄ veien.
Ikke prĂžv Ă„ vĂŠre perfekt â
vĂŠr heller en utmerket versjon
av deg selv!
Den dagen du ikke har noe Ă„ blogge omâŠâŠâŠâŠâŠ..
Da du glemte Ă„ ta bilder av morgenturen, venninneturen og da du klipte plenen hos moderenâŠâŠâŠâŠâŠâŠâŠ
Ja, det er vel ikke alt som trengs blogges om daâŠâŠâŠâŠ.
Men, jeg er litt irritert pÄ meg selv.
For jeg trodde etterhvert at jeg hadde misforstÄtt oppskriften, og jeg avsluttet med Ä gjÞre felling pÄ en annen mÄte og forandret pÄ oppskriften mot slutten.
Halsen er som det skal vĂŠreâŠâŠ..
Men genseren kunne vĂŠrt litt lengre â og det hadde den blitt om jeg hadde hatt is i magen og bare strikket videre uten Ă„ tenke for mye.
Men, genseren blei jo ok allikevel den.
Det er jo bare jeg som vet at den egentlig skulle vÊre annerledes pÄ slutten.
PĂŠrlestrikket diktet jeg opp selv.
Jaja đ
FĂ„r stole mere pĂ„ oppskriften og egen dĂžmmekraft pĂ„ neste prosjekt đ
Kom mai, du skjĂžnne, milde,
gjĂžr skogen atter grĂžnn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjĂžnn.
Hvor ville dog jeg gjerne
at jeg igjen deg sÄ!
Akk, kjĂŠre mai,
hvor gjerne gadd jeg i marken gÄ!
Om vint`ren kan man have
vel mangt et tisfordriv;
man kan i sneen trave â
Äja, et lystig liv!
Men nÄr seg lerker svinge
mot sky med liflig slag,
pĂ„ engen om Ă„ springe â
det er en annen sak!
Kom derfor, mai, du milde,
gjĂžr skogen atter grĂžnn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjĂžnn.
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg sÄ!
akk, kjĂŠre mai, hvor gjerne
gadd jeg i marken gÄ!