Voltarol forte gel mÄ hjelpe i dag, nÄr jeg pÄ tur med en kjekke kar skal.
Ja det klinget sÄ fint nÄr jeg svarte fruensvilje pÄ blogg i dag, sÄ det mÄtte bare bli med.
For nÄr noe er planlagt, og ryggen rett og slett slÄr seg vrang, da mÄ en bare ty til alt som kan hjelpe.
Og for en herlig dag det var, i godt lag og naturen viste seg fra den flotteste side.
Litt kald nordavind her og der, men i de lune sidene var det sommervarme.
Flotte bilder, god prat og god mat.
Det gjekk et ras akkurat nÄr vi satt og spiste matpakke innerst i dalen.
Og noen var opp i fjellsiden der, men det sÄg ut til at det gjekk bra med de som var der.
En stor stein som spratt og falt i snĂžen derâŠâŠâŠ.
Vi satt akkurat og snakket om at det er litt skummelt i fjellsidene og at det nok kan lĂžsne steiner, og sĂ„ kom braketâŠâŠ..
Vi satt godt pĂ„ bakken heldigvis đ
Solbrente og glade sjeler.
Det var en del mennesker i fjellet og vi mĂžtte flere som skulle ha base i Molladalen â telte â og gĂ„ flere topper.
Vi nÞyde oss med Ä vÊre i dalen og se pÄ de vakre tindene.
Og ikke visste jeg at jeg burde strikket den i Small eller Medium stĂžrrelse,Â
og IKKE i LargeâŠâŠâŠ.
Jeg strikker som regel alle gensere i L for at de skal ha litt vidde og ikke bli
FOR smÄ eller trange, for det liker jeg ikke.
Men denne genseren â den formelig SVĂMTE jeg i.
Men dette pga av
Pinne nr 5 âŠâŠâŠ.
Jeg burde gÄtt ned en stÞrrelse pga tykkelsen pÄ pinnen.
Jaja.
Genseren er ferdig â og den er innsydd og nĂ„ passer den fint đ
Jepp â her er genseren đ
En knallgod og myk genser og dorthe scapell stil menâŠâŠ
Rett og slett for stor for meg, og ermane var dobbelt sÄ vide som dei trengte vÊre, sÄ her var det en ting Ä gjere, ta fram saks og symaskin.
Det vart en del Ă„ klippe vekk i tillegg til saumen som tok sitt.
SÄ⊠trur SMALL hadde vÊrt helt topp denne gangen.
Men men
Genser blei det og denne blir god pĂ„ kaldere dager đ
I dag visste jeg egentlig ikke hvor turen skulle gÄ.
Begynte gĂ„, svingte av, oppoverâŠâŠâŠâŠ.
Og sÄ blei det nesten hele gullrekka i kvalsvika.
Like greit Ă„ gĂ„ den đ
En tung start.
Vondter i kroppen som betales pga godteri-galskap dagen fĂžr.
Var barnevakt for sĂžnnen til kjĂŠresten til eldstegutten min, og de hadde shoppet mye godis i SverigeâŠâŠâŠâŠâŠ.
Og jeg blei fristet.
Og nÄr jeg har startet, er det vanskelig Ä slutte.
FĂžlte jeg svĂžmte rundt i sukker og fristelser deler av sĂžndagen đ
hehehe
Og som mange vet, er sukker trigger for betennelser og vondter i kropp.
Og det ble sĂ„nn i dag, og litt pĂ„ en mĂ„te en âhangoverâ fra godteposen.
Jeg vet sÄ godt, men ikke alltid fornuften seirer.
Og godt var det mens det stod pÄ.
Men, tilbake til fjellturen.
BARMEN, BĂRA, OKLA OG GOLLENESET FYR
og etter hvert gjekk det bedre, og det var da jeg fant ut at her var det bare Ä gÄ pÄ, selv om det var litt slik ikke sÄ godt, liksom.
Og til slutt ble det helt greit.
Gjekk av meg tanker og smerter for en stund.
Jeg tror jeg skal be min lege henvise meg tilÂ
MURITUNET
for et opphold.
Jeg fÞler jeg trenger det nÄ.
Har for mye smerte i hverdagen, selv om det ikke ser slik ut.
Smertene sitter ikke pÄ utsiden og den er lett Ä skjule.
Men man blir slitenâŠâŠ.sĂ„ totalt sliten og trett av all smerten som herjer til en hver tid i kropp.
Om jeg er aktiv i fjellet, og du tror at jeg er for sprek til Ă„ vĂŠre syk?
Ja, du kan sÄ si, men det er min medisin.
Jeg har mye vondt pÄ mine turer og av og til forstÄr jeg ikke selv hvordan jeg orker det.
Men konklusjonen er jo at det er bedre Ă„ vĂŠre ute i naturen Ă„ ha smerten der, enn Ă„ ligge hjemme pĂ„ sofaen. Jeg kan ikke tenke meg noe vĂŠrre enn Ă„ bli liggende Ă„ kjenne pĂ„ smerten.Â
SĂ„ for meg er naturen medisin og glede.
Og det samme tenkte jeg i dag â sĂ„ fantastisk heldig jeg er som kan oppleve dette.
Vandre i fjellet og ta inn alt det vakre.
Jeg er priviligert đ
Og turen i dag var en litt kaldere variant enn turer fĂžr helgen.
Det blĂ„ste nordavind, men smĂ„tt om senn kom sola frem og skyene mĂ„tte vike mere og mere đ
SÄ er vi nede fra fjellet, og pÄ Golleneset fyr.
En Ăžrn svever der oppe som vi har kommet ned fra.
Dagen er god â formiddagen begynner bli midt pĂ„ dag.
Jeg har faktisk ligget pÄ sofaen etter turen.
Man blir av og til fortere slitenâŠâŠ..
Men jeg er superfornĂžyd med enda en herlig fjelltur i lag med hunden Leia.
Og lyset er sÄ flott ute nÄ.
Sola skinner pÄ Rundefjellet som ligger bak Gollesenet fyr.
En ny dag og jeg skal snart pĂ„ middag til moderen đ
Supert!
Smertene er ikke borte, for det skjer nok ikkeâŠâŠ.
Men, jeg har smurt kropp og sjel.
Muskler og ledd.
Enda en tur i vÄr vakre natur og jeg har mestret det.
Glede!
Hva lykke er?
GÄ pÄ en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklĂŠr,
klĂž sine fĂŠrske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og vĂŠre ung og meget rik
pÄ uopplevet kjÊrlighet.
à fÄ et florlett spindelvev
som kjĂŠrtegn over munn og kinn
og tenke litt pÄ vÊr og vind.
Kan hende vente pÄ et brev.
Be prestekravene om rÄd
og kanskje ja â og kanskje nei â
han elsker â elsker ikke meg.
Du trekker inn duften av turen.
Du gÄr i dine egne tanker,
og atmosfÊren rundt deg tar deg tilbake til barneÄr.
Det tĂžrre gresset, sommervarmenâŠâŠâŠ
Du har badering, armringer, rosa bikini og rĂžd badedrakt.
Lek.
Badegleden, fjĂžresteinane og campingtur.
Barneglede og nysgjerrighet.
Campingtur med fryseelementer og klapp-stoler.
LÞpe barbeint og fÄ nye venner.
Finne sin lille stein Ä legge hÄndkleet pÄ.
Din lille plass i en verden som rommer alt.
Du gĂ„r der og svetter â og minnene strĂžmmer pĂ„.
De flotteste baderinger, vakre farger, store og smÄ.
Du lĂŠrte Ă„ svĂžmme, og badering var bare tull.
Byttet ut med flyte-madrass og stup fra hĂžyeste plass.
Modig og brun og glad.
Dagene ingen ende tar.
Sykle utfor en bakke og tĂžr slippe hender.
Hendene hÞyt over hodet og balansen er tipp topp og hÄret flagrer.
Ikke redd for noe.
Alltid villig til Ă„ prĂžve noe nytt.
Gode minner.
Viktige minner.
RĂžrende minner.
Selv om ikke alt var godt er det dette som sitter.
à sykle med en hÄnd, slippe begge hender.
Passasjer pÄ bagasjebrettet.
Rosa bikini og rĂžd badedrakt.
Badering og armringer.
Duften av sommer og lyden av havets sus.
Latter og minner fra campingtur.
Det meste var godt, og det er det som kommer sigende.
Nye bekjentskap og adresser som byttes.
Ă pne postluka og se om det ligger brev.
Brevvenner.
Brevvenner fra inn og utland.
Hemmeligheter skrives ned og deles.
Hente posten, brev, lĂžpe til rommet og lese.
Lese om og om igjenâŠâŠ..
Skrive brev og sende svar.
Vennskapslenke.
Den har blitt byttet og gitt tilbake.
Den alvorlige og dramatiske kjĂŠrligheten i ungdomstiden.
Fortid alt sammen.
Du snuser inn duften og rusler videre.
Vemodigt pÄ en mÄte,
for du har vĂŠrt akkurat derâŠâŠ
Du og sykkelen
Du og den rosa bikinien eller den rĂžde badedrakten.
Vennskapslenken og brevene.
Den gode duften sitter i.
Voksen.
Det lange livet rommer mye pÄ godt og vondt.
Tankespinn.
Ja i dag var fjellet fylt av heite gloserâŠâŠâŠâŠ
Iallefall rundt meg.
Parkerer pÄ Runde, og startar turen opp trepet.
Nydelig temperatur og greier.
Gleder meg til Ä nyte medbrakt mat og drikke enten pÄ vegen opp eller nÄr vi kjem fram til Varden, eg og Leia.
Men det gjekk ikkje lange tida fĂžr feite floger starta svirre rundt oss.
Og, med svette, vindstille og varme, ja dÄ aula det brÄtt av floger rundt bÄde hund og menneske.
Og eg som IKKJE likar floge â likar ikkje ein gong Ă„ hĂžyre âsurringaâ frĂ„ dei.
Kan klikke i vinkel av mindre.
Men, etter ei rask gange opp trepet med eit ormegras-blad som vifte rundt haude, og aukande hysterisk beskjed til hunden; gÄ  gÄ  gÄ gÄ!!
klarte vinden Ä ta vekk floger og svette for ei stund, oppe pÄ fyrste flata.
Slappa verkeleg av og gleda meg til Ä starte pÄ vegen mot Rundevarden og nyte dagen.
Skodda kjem sigande sĂ„ trolsk og spanande som berre det â og vi nyt det.
Men, sĂ„ lenge var Eva i ParadisâŠâŠâŠ..
FLOGE!
Svarten ta altsĂ„âŠâŠâŠâŠ
Men varden skal vi til â og ormegras-bladet hadde eg kasta fra meg i det floge-frie omrĂ„detâŠâŠâŠ.
Hendene for som propella, glosene hagla og solbrillene fauk lyng-imylla kvar gong panikken tok over.
Det var faktisk so ille at eg tenkte snu âŠ.. men hĂ„pet var at det var vind pĂ„ toppen som skulle blĂ„se vekk alle FLOGENE.
Men den gang eiâŠâŠ
FLOGE!
Nokon hadde hengt frĂ„ seg flagget â og det hang fint der det đ
Vi klarer ikkje springe ifrÄ flogene og mÄ berre prÞve puste roleg og beherska.
Turen ned fra varden gÄr bedre enn forventa.
Kanskje flogene var gĂ„tt lei all handgemeng og sterke ordâŠ..
Turen vart bedre dÄ vi gjekk mot Lundeura.
Der fekk vi site Ă„Â kose oss ei heil stund i FLOGE-fri sone.
No er alt glĂžymt.
Til neste gong, ikkje sant?
Slik er det med det meste.
Det dabbar av nĂ„r det er over đ