Smertene tyngar deg. Ligger over skuldrane og trykkjer. Du får vondt i nakken av den prøvelse av å stå oppreist og rak. Det er slitsomt, tenkjer du, å ha det slik. Men, på ein måte er det dette du kjenner til.
Det har vorte ein del av deg. Ein del du vil verte kvitt. Det sit fast. Om du ikkje brusar for mykje med fjøra, så går det bra.
Ta det forsiktig, og du merkar ikkje så mykje. Men, du vil ikkje ta det forsiktig, tenkjer du. Du vil leve som du ein gong gjorde. Men du klarar det ikkje. Begrens deg, og du får ein bedre dag. Slik er det. Akseptere.
Starter i kvalsvika og går opp til Nerlandshornet først og videre deretter til Storevarden. Fra Storevarden og ned til Teigane og heimover gjennom stranda til kvalsvika. Målt til litt i overkant av 13 km 🙂
Denne turen gjekk jeg siste dagen i februar i år, og om du klikker på bildet under, kommer du inn til den turen. Da gjekk jeg motsatt. Startet å gå stranda og inn på Teigane, opp til Storevarden og videre til Nerlandshornet og ned fjellet til Kvalsvika.
Har gått forbi vannet du ser der nede – og oppover det går.
Det gamle vannverket til bygda.
Vakkert til fjells!
En regnbue ute i havet.
Så er vi ved Nerlandshornet – og det regnet bittelitt når vi gjekk derfra og mot Storevarden.
Utsikt ned mot #kvalsvika
Flott med fargene. Kontraster.
#Runde i sikte
Nesten fremme ved Storevarden 🙂
Og lyset er så vakkert!
Det kom en regnbyge.
Vi er på Storevarden!
Dette var berre lekkert altså 🙂
Vi nærmer oss grusveien ned fra fjellet
Og her er vi…… fjellturen er ferdig og bare resten av veien hjem, igjen 🙂
Så blir det noen kilometer på asfalt 🙂
Vi er nede på #teigane
Vi vandrer med freidig mot…………
Her runder vi svingen og ser bygda 🙂 Kvalsvika !
#hundenLeia er sliten
Og når vi passerer fossen så er det ikke såååå langt igjen.
Ja, med kaffien klar, skåla med havregryn tilsatt litt sukker og rosiner og melk, og TV – er morgenen god. Radio er i dag byttet ut med TV2 sitt #godmorgenNorge. Greit å veksle litt på hva man lytter til og ser på 🙂
Koser meg foran datamskina og skriver første innlegg på slump…. For dagen startet slik som beskrevet HER
Og ut fra den starten blei også turen på formiddagen til.
Hmmmmmmm orker jeg en tur i bygda, eller skal jeg ta bilen ut av bygda? Og det blei tur UT av bygda. I lag med kjekkaste Eva tok vi turen til
HERØY GARD ca 3500 skritt og 2,3 kilometer. En super morgen/formiddagstur det.
Vi går av hovedstien og går en tursti mot sjøen som jeg ikke har gått før 🙂
Og det er liksom sau over alt!
Fint å gå og flotte farger – høst!
Det regnet litt til å begynne med – men så lettet det etter hvert. I stormene som har herjet har det falt noen trær her og der.
Vi er ved plassen der #Herøyspelet #kongensring holdes, hvert år første helgen i juli.
Hunden Leia trives ute uansett ver.
Her ser vi amfiet.
Vi er tilbake ved porten og de flotte #kastanjetrea
Vi går igjennom den gamle porten inn til gravlunden på Herøy gard.
Ruiner etter den gamle kirka i Herøy – som blei flytta herfra og ut mot Fosnavåg, og som brant ned for ca 20 år sida.
Det er spesielt å gå her. Det blir brått stilt når vi kommer inn hit. Her er det mange historier……………….
Et hus på ei øy for seg selv – det skulle man hatt ja 🙂
En fin tur som nærmer seg enden denne formiddagen.
Godt å bevege seg og etter hvert har varmen smurt seg gjennom kroppen og inn i ledda. Dagen er god den 🙂
Hunden Leia forstår at hun snart må inn i bilen hehehehe
Det regner og regner og regner…………… Men heldigvis så har vi tak over hodet 😀
Man velger ikkje sjølv – eller jau, man velger ein stor del sjølv – korleis dagen skal verte. Men ikkje heilt. Ikkje alt kan forutseiast. Mykje kan skje. Alt kan skje.
Som dette med at det bøttar ned – i store bøtter og spann…….. Og vinden røskar i – bittelitt og veldig mykje….. Og kroppen er som ein jojo i værskiftet som herjar no. Sol og opplett – vind på nord og vind på syd og vind på aust og vind på vest.
Opp i alt dette kræsjar kroppen. Den ropar ut si smerte rett og slett. Og det er eg – EG – som kjenner dette ropet. Ikkje du.
Om du kan tenkje deg den værste tannverk du nokon gong har hatt – så er det slik det kjennast ut når kroppen verkeleg ropar ut si smerte. Å være revmatikar…….. Å ha diagnoser innan for det revmatiske……… Det fins så mykje der ute – men akkurat i dag trur eg at eg har det verst. Eller er det DU som har det verst? Berre eg og du veit det.
Men det er ganske så håplaust når ting detter saman. Kortstokken er eit virrvarr – og den må sorterast og stablast på nytt. Og på nytt og på nytt. Fibromyalgien herjar fritt. Slitasjegikten herjar fritt. Smerta……
Eg velger å sei eg ikkje er vær-sjuk. For det har ikkje noko for seg å klage på været. Men når kroppen er tung som bly og det heng ei sky over hodet og trykkjer deg ned, så kan man verte litt lei. Men men………. Ting går over – som også tannverk i kropp – regn og vind og værskifte.
Det er ikkje nåka god tid no for ein revmatikar – men det er no slik ein gong at dagen kjem og dagen går og vi med den og må gjere det beste ut av den. Revmatikar eller ikkje. Andre slit også med smerter – med andre diagnosar.
Den råe lufta har innverknad på så mykje.
Ta på ull – vær i bevegelse om du kan – og stå i det! Det kjem betre dagar!
Dut dut dut……. Samtale over. Kva? Kva var det som skjedde? Misforståelse? Tolka feil? Feil stemmeleie? Feil ordvalg? Når du sit igjen med DEN følelsen….
Av og til lurer eg på kor eg skal ta turen i dag……… Når ein tråkkar ute kvar dag, blir det opp igjen og opp igjen dei same stiane. Men med litt variasjon blir det litt nytt også. Og eg går jo andre plassar enn berre i Kvalsvika. Men morgenturane blir ofte her ute.
I dag gjekk eg mot “Gjerdet” og ville gå “dalen” mot Golleneset fyr.
Det er mykje sau ute i marka over alt her, og eg har tatt nåkre telefonar og meldt både død sau og “på ville veier sau” og sau som sit fast. I dag tok eg telefonen igjen og ringte men la fort på da eg såg at sauen kom seg laus. Men eigar hadde sett på tlf at eg hadde ringt og ringte opp igjen. “Det er berre meg og sauen i marka” svarte eg…… hehhehehe eg føler eg masar av og til – men eg har fått beskjed om at eg ikkje masar, bra at eg seier ifrå!
Turen i dag gjekk for det meste i opplett vèr, med bittelitt kaldt regn av og til. Det er kjølig ute. Det er haust med vinter like om hjørnet 🙂
Det er berre å kle seg etter forholda!
Litt regn her og der – men aldri noko som hindra oss i tur.
Alltid så flott å gå “opp i gjerdet” og “nord i dalen” – minner fra barneåra……
Og i stillheita letta det ei ørn som sikkert hadde fulgt med oss 🙂
Lykken er å være ute i naturen <3
Golleneset fyr. Havet slår mot land. Etter mye vind er sjøen tung fra havet.
#sjøsprøyt
#shetlandsheepdog
#tangogtare
Vi nærmar oss gangstien mot huset – og katten Sniff har hørt oss for lenge sida. Han kjem springande nedover for å møte oss.
#somhundogkatt
#venner
#MrSniff – den flotte #skogskatten vår 🙂
Ein ny dag, tur og det heile. Dagen går fort, det er kveld snart og andre oppgåver som ventar.
