Opp fjellet fra Kvalsvika.
Istedet for å gå mot høyre ved Muletue-skiltet, går man til venstre og ned grusveien, over et lite gjerde ved “vannet” – sti til venstre over jordet, og over et gjerde/gjennom en grind igjen, og stien er mot venstre og går sakte men sikkert oppover fjellsiden merket med staver med rødt på.
Det er en fin sti oppover.
Godt å gå en rundtur i fjellet også noe av stien blir den samme ned fra fjellet.
Og slike dager – før det tørker skikkelig opp i bakken, er det godt med gamle travere av noen #alfafjellsko – pusset og klargjort for enda noen økter.
#kusymra står og skinner
Vi er på vei mot #Rjåhornet
RJÅHORNET
Det er også andre som finner roen i fjellet 🙂
STOREVARDEN
#herøyhavland
NERLANDSHORNET
Også er #hvitveisen kommet <3
En superduper tur ute i vår natur!!!
Og sola er tilbake!!
Eg ser ut og ser glimt av fortida.
Skyene, dei minte meg på då eg var lita.
Slikt disigt ver – kaldt men fint.
Vinteren var over og vi kjente at våren var på veg.
Finne vennane eller være aleine.
Ut i litt lettare kle.
Lettare sko og ei tynnare jakke.
Det rare med å gå på bar bakke.
Ikkje eit kvitt teppe lenger.
Ikkje frost i marka.
Lukta av vår.
Fuglane som kvitra, berre lukte på lufta.
Alt som skulle skje no.
Berre glede av å kjenne seg litt friare.
Lettare sko og tynnare jakke.
Kanskje gjere noko artig at med vennane mine.
Kle oss ut – finne klær i skapet til mor.
Vi gjorde det, då eg var lita.
Leika ute både tidleg og seint.
Mange i lag, to i lag eller berre aleine.
Lettare sko og ei tynnare jakke.
Kanskje ei lue eller ein caps eller eit trekanttørkle knytt under haka.
Ute luktar det vår og eg hugsar den følelsen.
Våren som kom med lovnad om varmare tider.
Sykkelen kom ut og berre våren var i evigheit.
Det er gode minner plukka ned frå ei sky.
Turen går til #Mulevika og forbi – mot #skorpesundet
Går forbi Mulevika og videre langs sti litt ovenfor sjøkanten.
Kommer ganske langt mot Skorpesundet, men den siste biten er jeg hverken trygg på eller sikker på hvor stien går, så jeg går dit jeg alltid går, og snur 🙂
Flotte steiner formet etter havet som slår inn………
Og ei fantastisk utsikt tilbake mot Mulevika og fjellet – der Muletua ligger til venstre og Barmen ligger midt i bildet på høgste tuppen.
#kusymra er det mye av langs denne fjellsida.
På vei tilbake mot Mulevika passerer vi denne fine plassen jeg liker å ta en tur til om sommeren.
Her slipper jeg å sitte blant hundre andre og slipper også sand.
Jeg liker sand til en viss grad, men greit å slippe også.
Her koser jeg meg på den stenen som ligger litt ned til høyre.
Noen gode timer – rusle langs fjellsida du ser i bildet her – nesten inn mot tuppen der – og en dag skal jeg klare gå rundt 😀
Har jo vært der som barn – med barneskolen – så det er ikke umulig.
Man må bare vite hvor man skal gå.
Mye energi – vitamininnsprøyting – havet som bruser og naturens stillhet.
Dejavù når eg ser ei raud regnjakke.
Eg hadde ei slik flott raud regnkåpe med hette, som rakk ned til knærne,
då eg gjekk på barneskulen.
Eg var så stolt av denne regnkåpa.
Raud og fin.
Tenk at ei raud regnjakke på tv kan sette deg slik tilbake i tid.
Gode barndomsminner og tida som var.
Endelig fikk jeg det puffet jeg har ventet på – for å gjøre hjemmetrening igjen.
Hjemmetrening er bare ikke min sterke side.
Jeg er ivrig et par dager, men faller så av lasset.
Jeg må ha noen som pusher meg – og endelig kom BELINDA med en yoga-time jeg kan følge med på – koblet til FB på TV og sette igang med timen.
Om du klikker i linken over, kommer du inn til Belinda sin herlige og rolige yogatime.
Golleneset fyr og opp til Okla, ned i dalen og hjemover.
Og når man har gode sko og vanntette klær – ja da spiller det vel egentlig ingen rolle om regn og vind pisker mot ansiktet – det er gjørmete og vått vått vått……….
HAPPY FACES og gode klær!
Jepsipepsi og rett i badekar for hund og menneske
😀
