Phu, det vart varmt. Lette på kleda. Phu, det gjorde godt. Ein vag bris ruska litt i. Phu, det var godt å trykke panna mot noko vått og kaldt. Ein våte klut gjorde tingen, då heitebølga kom i svingen. Phu, så var det over, heitebølga borte vekk. Temperaturen mot normal, pusten inn, phu, ovnen av.
En tur innom et sted jeg ikke har vært til, på noen år.
Et sted det er fint å kunne overnatte i telt til sommeren 🙂
Så, her er turen til Seideskaret og forbi…………
Går mot Golleneset fyr – der sauen bare poserer villig vekk når vi rusler forbi.
#posingsheep
Ved Golleneset fyr tar vi av oppover fjellet mot Okla.
Det er varmt og jakken må av – og det blei t-shirt vèr 😀
Så har vi passert Okla og vandret ned til skilta her, og vi skal gå ned skråningen her.
Bratt nedover, men det er sti – og jeg forteller meg selv hele tiden at dette går bra – jeg har gått her før 😀 Av og til må jeg bare utfordre meg selv litt ekstra. Og i dag blei en slik dag, da jeg ikke har gått oppover fjellet pånoen dager – og sliter med svimmelhet pga kronisk betennelse. Men det gjekk bra og turen var veldig fin !! Jeg er glad i å utfordre meg selv – og i dag blei litt slik.
Denne “tuppen” som stikker ut her – er det det er fint å kunne overnatte i telt. Denne tuppen ser man fra Okla.
Så er vi fremme ved målet og ser tilbake og opp mot Okla.
Veldig fornøyd med meg selv når vi har nådd målet – selv om jeg kjenner på høyden – mye egentlig pga av at kroppen er litt “nede” for tiden og svimmelheten er fremtredende ved anstrengelser.
Og mens jeg står her og nyter utsikten og er så fornøyd med at både jeg og hunden kom oss ned, oppdager jeg plutselig #havørn som sitter og speider. Jeg bruker for mye tid på å famle etter mobilen – taste koden for å åpne den – hihiihh men her kommer bildene jeg fikk av den 😀
Fikk på en måte bakenden når den letta da 😀
Vi snur nese mot veien tilbake, men går ned til sjøkanten og vandrer steinene tilbake mot oppstigningen. En fin liten runde så man slipper gå samme stien tilbake en del av stykket.
Så er vi klare for oppstigning igjen.
Svett og litt slik rar i kroppen pga fokus og bittelitt stress pga svimmelheten og utfordringen med bratt og slikt. Men trening gjør mester?? Iallefall er dette ting jeg må trene på fremover i og med jeg sikter meg inn på sunnmørsalpene til sommeren – og noen tusenmeters-topper 🙂 Det er målet hvert år det! Yohoooo!
Søndag og en herlig tur for hund og menneske enda en gang.
Når kvardagen brått er tilbake, og du ikkje merkar noka forskjel. Like stilt, og det regnar fortsatt. Ein stol på verandaen er velta. Den har ikkje vore velta for heile vinteren.